Dette blogginnlegget danner bakgrunnen for artikler jeg er i ferd med å skrive om hvorfor det først og fremst er behov for økologisk innsikt for å kunne forhindre og behandle vestlige livsstilssykdommer. Farmasøytisk tankegang duger ikke. Den typen ikke-smittsomme sykdommer som ofte kalles vestlige livsstilssykdommer, er blitt det største helseproblemet i den vestlige verden og
Utilstrekkelig produksjon i skjoldbruskkjertelen av de jodholdige hormonene tyroksin og trijodtyronin fører til lavt stoffskifte. Tilstanden kalles hypotyreose. Mennesker med hypotyreose føler seg ofte trette og tiltaksløse, de fryser lett, og kan ha muskel- og leddsmerter, symptomer som mennesker med livsstilssykdommer også sliter med. Det er nylig (2024) vist at det er en sammenheng mellom
Naturen har fasitsvar på mange faglige stridsspørsmål om miljøforurensning, kosthold og livsstilssykdommer. Under et besøk i Tromsø den 24. april 2024 ble jeg minnet om at dette gjelder også for de to største problemene for norsk laksenæring, lakselus og vintersår. Den dominerende strategien har vært å bekjempe lakselus ved hjelp av giftige kjemikalier. Men hvorfor
En artikkel som nylig er publisert i Frontiers in Immunology (1), dokumenterer at beta-1,3/1,6-glukanet som finnes i gjær, forbereder immuncellene i det medfødte immunsystemet til å tilintetgjøre mikrober som kan infisere kroppen. Denne forberedelsen, eller programmeringen, innebærer at immuncellene blir «klargjort» for å gå til angrep på infiserende mikrober i samme øyeblikk infeksjonen starter –
I et intervju i Fordøyelsen nr. 1-2024, sier FMT-legen Frank Hilpüsch (FMT = fekal transplantasjon) at han blir «rett og slett forbannet» når pasienter med tarmsykdom kaster bort hundretusenvis av kroner på produkter som ikke fungerer. Han er bekymret for «at sårbare pasienter, desperate etter lindring, kan bli fristet til å prøve et produkt som
I det vitenskapelige tidsskriftet Cell Host & Microbe har Dr. Anthony Fauci og medforfattere skrevet en artikkel medtittelen «Rethinking next-generation vaccines for coronaviruses, influenzaviruses, and other respiratory viruses» (1).De begrunnerhvorfor det er nødvendig å tenke om igjen (rethink) når neste generasjons vaksiner mot virusinfeksjon i luftveiene skal utvikles. Forfatterne har ledende stillinger i National Institutes
