I et intervju i Fordøyelsen nr. 1-2024, sier FMT-legen Frank Hilpüsch (FMT = fekal transplantasjon) at han blir «rett og slett forbannet» når pasienter med tarmsykdom kaster bort hundretusenvis av kroner på produkter som ikke fungerer. Han er bekymret for «at sårbare pasienter, desperate etter lindring, kan bli fristet til å prøve et produkt som ikke er grundig testet gjennom dobbeltblindede studier».
Når Frank Hilpüsch advarer så sterkt som han gjør, skulle man tro at behandlingen han selv gir, er så effektiv at pasientene ikke behøver å lete etter alternativer. Gjelder advarselen også alle dem – det er mange – som har erfart at de ikke blir bedre av FMT-behandlingen? Har deres betaling til Frank Hilpüschs privatklinikk i Harstad vært bortkastede penger?
Hilpüsch undervurderer pasienter som er «desperate etter lindring». Blant dem finnes det mange med svært gode biomedisinske kunnskaper og som selv er i stand til å bedømme om det finnes behandlingsalternativer som kan hjelpe. Mange har i tillegg erfaringskunnskap som fordomsfrie fagfolk kan lære av.
Både Frank Hilpüsch og FMT-legen Rasmus Goll advarer mot jord-produktet jeg har utviklet. De er redd for at folk kan bli fristet til å prøve det. Hva er det de to legene frykter? Hvorfor er de ikke mer nysgjerrig på et nytt produkt som kanskje kan støtte opp under FMT-behandlingen?
Jord-produktet er et sterilt og ufordøyelig naturstoff som regulerer økologien i tarm-mikrobiomet. På grunn av måten det virker på, har vi kalt det et økosøytikum. Mine samarbeidspartnere på Universitetet i Oslo (Centre of Ecological and Evolutionary Synthesis) og jeg oppdaget at dette naturproduktet favoriserer anti-inflammatoriske (betennelsesdempende) tykktarmbakterier og holder i sjakk bakterier som forårsaker tarmbetennelse. Det forebygger med andre ord den mikrobiologiske forandringen som kjennetegner alle pasienter med dysbiotisk tarm. Produktet virker på denne måten bare når det er i kontakt med økosystemet av tykktarmbakterier; det verken hemmer eller stimulerer tarmbakterier når de vokser hver for seg.
Denne oppdagelsen var så banebrytende og uventet at den slapp gjennom det svært trange nåløyet for patentbeskyttelse (1). Den tilfredsstilte det viktigste kravet til patentérbarhet, nemlig at virkningen var uventet for sakkyndige på fagområdet («unexpected for the skilled in the art»).
FMT-behandling går ut på å tilføre pasienten et komplett økosystem av tarmbakterier fra en frisk donor, for på den måten å gjenopprette økologisk balanse i tarm-mikrobiomet og erstatte mikrober som har gått tapt. Behandlingen er ikke så effektiv og pålitelig som mange blir fortalt. (Unntaket er behandling av den livstruende bakterien Clostridium difficile). Det kan man heller ikke forvente fordi FMT ikke fjerner den dominerende årsaken til mikrobiell dysbiose, nemlig inflammasjon i tarmslimhinnene. Det transplanterte mikrobiomet vil gradvis utarmes og effekten av FMT-behandlingen bli kortvarig dersom man ikke får bukt med inflammasjonen og legger til rette for at følsomme mikrobe-arter skal trives i tarm-miljøet.
Jordstoffet vi har identifisert og studert, tilhører en gruppe naturstoffer som gjennom millioner av år har bidratt til at mennesker og dyr har utviklet et livsviktig samliv med mikrobene i tarmen. Disse naturstoffene har gjennom tidene også formet menneskets immunologi og ernæringsfysiologi. I dagens urbaniserte verden kommer mennesker i liten grad i kontakt med den typen naturstoffer som gjennom evolusjonen har formet menneskets biologi. Det er derfor i tråd med økologisk tankegang å kompensere for denne mangelen ved hjelp av kosttilskudd som inneholder denne typen naturstoffer. Dette er en måte å tenke på som er fremmed i kretser som er trent opp til å behandle sykdomssymptomer med legemidler.
I intervjuet med de to FMT-legene blir det referert til forsøk som har vist at 60 % av pasientene som fikk FMT fra en frisk donor, ble bedre enn dem som fikk placebo (FMT av egen avføring). Det er til liten trøst for alle dem (ca 40 %?) som ikke ble bedre av ekte FMT, at behandlingen er «forskningsbasert» – som Frank Hilpüsch kaller den.
FMT-behandling er ikke farefri. Det følgende er hentet fra New York Times i 2019(https://www.nytimes.com/2019/06/13/health/fecal-transplant-fda.html):
Two patients contracted severe infections, and one of them died, from fecal transplants that contained drug-resistant bacteria, the Food and Drug Administration reported on Thursday. As a result, the agency is halting a number of clinical trials until the researchers conducting them can demonstrate that they have procedures in place to screen donated stool for dangerous organisms, said Dr. Peter Marks, director of the agency’s Center for Biologics Evaluation and Research. In an interview, he did not specify how many trials would be suspended, but said it was “not just a few.”
Hvorfor ble 40 % av placebo-pasientene også bedre? Dette er ett av mange spørsmål som reiser seg om det vitenskapelige grunnlaget for effektiv FMT-behandling. Et annet er dette:
For mange år siden gjennomførte nå avdøde professor Arnold Berstad, sammen med professor Tore Midtvedt og meg, et kontrollforsøk (beskrevet i svensk patentsøknad) som viste at også bakteriefri FMT virket helbredende på pasienter med dysbiose. Våre observasjoner er senere blitt bekreftet av andre og publisert i vitenskapelig litteratur, f.eks. i referansene 2,3,4,5. Det har til og med vært vist at steril FMT tilført ovenfra, kan «rette opp» mikrobiell dysbiose i tarmen. Hvordan kan det forklares? Det ble jo ikke tilført levende tarmbakterier. Kan det tenkes at FMT-behandlingen bygger på en antagelse som er feil eller bare delvis rett?
FMT fra en frisk donor bidrar utvilsomt til påfyll av bakterier som har gått tapt hos pasienten. Men donor-feces inneholder også noe annet med helbredende virkning. Det kan være snakk om postbiotiske stoffer som blir man vet blir dannet i komplekse mikrobielle økosystemer og som stabiliserer og regulerer samspillet mellom artene. Det er kjent at donor-bakterier overlever og slår seg ned i tarmen hos IBS-pasienter som blir bedre etter FMT, men ikke hos pasienter som ikke blir bedre. Pasientene som ikke blir bedre, mangler tilsynelatende noe som trengs for at de transplanterte bakteriene skal overleve i sine nye omgivelser.
Det er derfor en gyldig hypotese (den lar seg teste eksperimentelt) at tilførsel av et post-biotikum kan gjøre FMT-behandlingen mer effektiv. Hvordan vil de to FMT-legene stille seg til å teste hypotesen? Ville de kreve at det først ble gjennomført dobbelt-blindede, placebokontrollerte studier med et renset, karakterisert og sterilt (kost)tilskudd basert på avføring fra en frisk donor?
Det økosøytiske naturproduktet vi har studert, er et post-biotikum. Det er blant sluttproduktene etter lang tids nedbrytning av plante- og dyrerester i det mest komplekse av alle mikrobielle økosystemer som finnes – nemlig jord. De mikrobiologiske prosessene som foregår i jord og i tykktarmen hos dyr og mennesker, er påfallende like. Det er derfor tross alt ikke så overraskende at et post-biotisk naturstoff i jord, også virker regulerende og stabiliserende på tarm-mikrobiomet. Kanskje dyr og mennesker er instinktivt ute etter disse naturstoffene når de spiser jord.
De to FMT-legene uttaler seg på en måte som kan få folk til å tro at jord-produktet er uten vitenskapelig dokumentasjon. Sannheten er at produktet baserer seg på avansert vitenskap innen moderne mikrobiell økologi. Ved hjelp av de mest avanserte mikrobiota-analysene som har vært tilgjengelig i Norge, har vi dokumentert at jord-stoffet retter opp mikrobiell ubalanse ved å favorisere anti-inflammatoriske arter og undertrykke arter som fører til inflammasjon. Det forebygger med andre ord den økologiske ubalansen som kjennetegner dysbiose hos pasienter med tarmsykdom. Det tilhører en gruppe naturstoffer som mennesker i den urbaniserte verden ikke kommer i kontakt med i tilstrekkelig grad, noe som kanskje er blant årsakene til livsstilsykdommene i den vestlige verden.
Jeg trodde at en helt ny idé og et helt nytt produktkonsept basert på evolusjonær tankegang og moderne mikrobiell vitenskap, ville skape interesse blant dem som praktiserer FMT-behandling i Norge. Der tok jeg feil.
- Raa J et al (2019/2023) Deconstructed soil composition. Patent (11) 346800 (13) B1
- Ott J. et al (2017) Efficacy of Sterile Fecal Filtrate Transfer for Treating Patients With Clostridium difficile Infection. Gastroenterology 152 (4): 799-81
- Wei Y et al (2016) Successful treatment with fecal microbiota transplantation in patients with multiple organ dysfunction syndrome and diarrhea following severe sepsis. Crit Care Oct 18; 20 (1):322
- Dickson I (2017) Therapy: Sterile faecal transfer for C. difficile infection. Comment. Nat Rev Gastroenterol Hepatol Jan;14 (1):4
- Zuo T (2022) GUT MICROBIOTA: ‘Dark matter’ beyond the bacteria in faecal microbiota transplantation. Nature Reviews Gastroenterology & Hepatology volume 19, page 624
Oslo 4. april 2024
