I førsteutgaven av det norske tidsskriftet Naturen (nr 1 1912), er det en artikkel med tittel«Jordspising i Vest-Afrika». Artikkelen omtaler studier i den tidligere kolonien Fransk Sudan(dagens Mali) av en fransk forsker, og den ble publisert i tidsskriftet Bulletin du Comité del’Afrique Francaise i 1911. I Naturen blir jordspising omtalt som en «eiendommelig skikk»blant de
Forutsetninger for god helse Dette er et innlegg i tre deler. Første delen (A) dreier seg om behovet for økologisk tankegang i helsesektoren. Del to og tre dreier seg om hvordan livsstilssykdommene kan forhindres av økologisk mat (B) og naturstoffer i mikrobielle økosystemer (C). A: Økologiske løsninger blir fortrengt av legemidler Tiden er moden for
Jan Raa (Blogg 2026) NATURENS HELSEFORSIKRING A: Fødselsgaven fra mor Bakteriene som spebarnet først kommer i kontakt med, er mors «fødselsgaver». Bare timer etter fødselen har disse bakteriene slått seg ned på huden og i svelget og tarmen hos det nyfødte barnet. Noen få arter vokser raskt og blir dominerende i de første månedene, og
Myndighetene vil at bøndene skal bidra til «det grønne skiftet» ved å bruke kjemikalien Bovaer i fôret til melkekyr og andre drøvtyggere. Bovaer hemmer produksjonen av metan i vomma og bidrar dermed – angivelig – til å bremse temperaturstigningen på kloden. Imidlertid møter tiltaket motstand i befolkningen. «Miljømelk» og «klimamelk» ble ingen salgssuksess. To uforenlige
Utilstrekkelig produksjon i skjoldbruskkjertelen av de jodholdige hormonene tyroksin og trijodtyronin fører til lavt stoffskifte. Tilstanden kalles hypotyreose. Mennesker med hypotyreose føler seg ofte trette og tiltaksløse, de fryser lett, og kan ha muskel- og leddsmerter, symptomer som mennesker med livsstilssykdommer også sliter med. Det er nylig (2024) vist at det er en sammenheng mellom
Barn som vokser opp på bondegårder, er lite rammet av allergi sammenlignet med barn i dagens bymiljø (1,2,3,4). Grunnen til denne bondegårdseffekten er mest sannsynlig at immunsystemet er bedre tilpasset landlige omgivelser enn miljøet i byer (5,6,7,8). Hos barn på bondegården går immunsystemet mye sjeldnere til angrep på ufarlige stoffer (allergener) i omgivelsene enn hos
