Ser man bort fra alle tiltakene mot smittespredning, har innsatsen mot covid-19-pandemien – både nasjonalt og internasjonalt – dreid seg nesten utelukkende om vaksiner og massevaksinering. Den har ikke omfattet tiltak som ville ha kunnet redusere covid-19-virusets mulighet til å bryte gjennom kroppens ytre barrierer hos folk i risikogruppene (eldre og folk med underliggende sykdommer).
Offentlig statistikk har vist tall for dødelighet og alvorlig covid-19 i alle land i verden, uke for uke helt siden epidemien startet. Statistikken har vist at forskjellene mellom vaksinerte og uvaksinerte ikke er så overbevisende som mediene og offentlige myndigheter har gitt uttrykk for. Ved årsskiftet 2021/22 skrev jeg en artikkel med tittelen: Ta vaksinen!
WHO bekymret seg for at viruset skulle spre seg til fattige land. Nå viser det seg at antall døde av covid-19 har vært betydelig høyere i rike, vestlige land enn i fattige. Kronikken ble avvist av Aftenposten. «Aftenposten trykker ikke fagartikler om covid-19 dersom de rokker ved «den rette lære». Også andre aviser avviser ytringer
Visste du at vi har to ulike immunforsvar? Det ene setter inn kun ved sykdom. Vi kan, og vi bør styrke immunforsvaret. Men det kommer ikke godt fram. Professor emeritus i mikrobiologi om kroppens helhet, om tarmens betydning, og om det beste vi kan gjøre for immunforsvaret.
Jan Raa om tarmens mikrobiota på BIO-konferansen 6. november 2015. Konferansen ble arrangert av Norsk Biologforening (BIO) i samarbeid med Realfagsbiblioteket, Forum for vitenskapsteori og Institutt for biovitenskap ved UiO.
Jan Raa, professor emeritus i mikrobiologi. Forskningsdirektør i offentlige FoU-institutter og i private biomedisinske bedrifter. Har ledet utvikling av fiskevaksiner i Norge, og la det faglige grunnlaget for utvikling av immunstimulerende substanser for å heve terskelen mot infeksjoner hos både dyr og mennesker. Utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin
