Søk på noe

Mikrobene er våre venner og livsledsagere. De holder oss friske.

Livstruende infeksjonssykdommer er like skremmende i dag som den gang pest, kolera, kopper og influensapandemier førte til død og ødelagte samfunn. De farlige mikrobene – de er ytterst få – har derfor naturligvis dominert både forskning og undervisning i mikrobiologi, mens det store flertallet av mikrober – de som holder oss friske – har fått liten oppmerksomhet. Sannsynligvis tror folk flest at alle mikrober utgjør alle en trussel. Men slik er det ikke. Mikrobene er våre venner og livsledsagere.
Milliarder av ulike virus, bakterier, sopp og mikroskopiske dyr lever sammen med oss på og i kroppen. De danner komplekse økosystemer som samspiller med hvite blodceller i det medfødte immunsystemet i kroppens overflatevev. Gjennom hundretusener av år har dette samspillet blitt stadig mer finstemt utviklet seg til kroppens kanskje aller viktigste vern mot infeksjoner. Mulige sykdomsfremkallende mikrober blir nesten alltid tilintetgjort i møte med det mikrobielle økosystemet i kroppens overflater, og de få som unnslipper, blir stort sett tatt hånd om av hvite blodceller i kroppens slimhinner og overflatevev – det medfødte immunsystemet. Denne beskyttelsen holder oss friske i det daglige.
 
Urbanisering, industrialisering og moderne livsstil har ført til økologisk sammenbrudd i de mikrobielle økosystemene som beskytter oss, og de hvite blodcellene i det medfødte immunsystemet blir ikke lenger trimmet på en måte som beskytter oss. Folk kommer ikke lenger i nærkontakt naturstoffer og mikrober som gjennom evolusjonen har formet vår immunologi og biologi. Misforstått hygiene og renhold – i kombinasjon med industriprodusert hurtigmat – er til sammen årsaken til vestlige livsstilssykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, tarmbetennelser, Parkinsons sykdom, autisme, kronisk utmattelse – for å nevne noen.
 
Mennesker som blir alvorlig covid-19-syke, er først og fremst dem som har nedsatt infeksjonsmotstand, oftest omtalt som «underliggende» sykdom. De har alle tap av mikrobearter og ubalanse mellom artene (dysbiose) i kroppens mikrobielle økosystemer, spesielt i tarmen. Mest påfallende er tap av strengt anaerobe tarmbakterier (tåler ikke oksygen) som motvirker betennelser (inflammasjoner), samt oppblomstring av bakterier som gjør det motsatte. I tillegg har mennesker med underliggende sykdommer nedsatt reaksjonsevne i de hvite blodcellene. Dette disponerer for covid-19. Det kan skyldes utilstrekkelig stimulans fra substanser i naturmiljøet og mangelfullt kosthold.

Les mer: Tarmens mikrober bestemmer

Andre innlegg

Jord og tarmhelse

Jan Raa

Skrevet av Jan Raa

Dr. Jan Raa har en doktorgrad i organisk kjemi ved Universitetet i Utrecht. Jan Raa er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Norges Tekniske Vitenskapsakademi, og ble i 2010 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for forskning og utvikling innen den biomarine sektor.