I førsteutgaven av det norske tidsskriftet Naturen (nr 1 1912), er det en artikkel med tittel
«Jordspising i Vest-Afrika». Artikkelen omtaler studier i den tidligere kolonien Fransk Sudan
(dagens Mali) av en fransk forsker, og den ble publisert i tidsskriftet Bulletin du Comité de
l’Afrique Francaise i 1911. I Naturen blir jordspising omtalt som en «eiendommelig skikk»
blant de innfødte. Men siden skikken forekom også i områder hvor det var rikelig tilgang på
mat, kunne årsaken neppe være at de innfødte spiste jord for å bli mette eller for å dekke
behovet for vitaminer eller mineraler. Det siste har vært den vanligste forklaringen på
jordspising. De innfødte var omhyggelige med å velge riktige jordtyper, det var ikke hvilken
som helst jord som ble spist. Leirholdig jord «som ligger helt oppe i dagen, falder ikke saa
godt i de indfødtes smak som det i de dypere lag».
Artikkelen i Naturen kan gi inntrykk av at det bare var innfødte i Afrika og Sør-Amerika som
bedrev jordspising. Men slik er det ikke. Adferden er utbredt i alle verdensdeler, både blant
dyr og mennesker. Det er med andre ord en adferd som evolusjonen i millioner av år ikke har
forkastet, men bevart. Den må derfor ha hatt en viktig betydning for artenes overlevelse, og
fortsatt spiller en viktig rolle.
Hva kan være de biologiske og medisinske mekanismene som ligger til grunn for jordspising?
En artikkel i Evolutionary Anthropolgy i 2023 (1) har denne forklaringen: Når tarm-
mikrobiota er dysbiotisk og tarmen betent, sendes det signaler via Vagusnerven til hjernen,
som bearbeider signalene til en «instruks» om å spise jord. Dette kan kanskje virke som en litt
fantasifull forklaring. Men det er godt kjent at det går signaler begge veger mellom tarmen og
hjernen, og at både adferd og sinnstilstand er påvirket av hva som foregår i tarmen. Mer om
det i bloggartikkelen «Tarmbakterier styrer både kropp og sjel» den 28. mars 2025.
Ifølge forfatterne går det signaler til hjernen som reaksjon på begynnende inflammasjon og
dysbiose i tarmen. De mener at det er en sykdomsforebyggende og selvmedisinerende
mekanisme som gjennom evolusjonen kan ha bidratt til å beskytte mennesker og dyr mot
sykdom. Det kan være forklaringen på at makak-apene på Gibraltar får et sterkt behov for å
spise jord når de får «junk-food» av turistene (2). Turistmaten fører i likhet med mye annen
vestlig mat, til inflammasjon og mikrobiell dysbiose som får apene til å føle et ubehag som
sender beskjed til hjernen om å spise jord som en selvmedisinerende adferd.
Ifølge artikkelen i Naturen fra 1912, unngikk de innfødte i Afrika leirholdig overflatejord,
men grov seg ned i dypere lag for å finne den riktige jordtypen. Dette kan kanskje ses i
sammenheng med mine egne studier av virkningen av det sterile og ufordøyelige
jordproduktet «Deconstructed Soil» (DS) på tarmmikrobiota hos mennesker. DS består av
organiske nedbrytningsprodukter som blir dannet i luftfrie (anaerobe) områder i dypere
jordlag, men som brytes ned i oksygen-rik (aerob) overflatejord.
Kanskje kan virkningen av DS ses i sammenheng med den gunstige effekten av jordspising.
DS korrigerer mikrobiell ubalanse ved å stimulere veksten av bakteriearter som kommer i
mindretall i betent tarm, og ved samtidig å hemme veksten av arter som blir dominerende.
Mer om det i bloggartikkelen «Aper helbreder seg selv – med jord» (4. mai 2026).
Til tross for mulige helsegevinster, er det ikke tilrådelig å spise jord. Man vet ikke om
jordtypen man eventuelt putter i munnen, har den ønskede virkningen. Dessuten risikerer man
å få i seg parasitter og mikrober som ikke er å spøke med. Sterilisert jord med riktig
sammensetning har imidlertid vist seg å ha gunstig virkning, som jord med mikrobelivet
intakt. Men tilfeldig valgt jord inneholder vanligvis ikke de samme komponentene som
regulerer tarmmikrobiota på en avgjørende måte, slik som DS.
Det var en banebrytende oppdagelse at det sterile og ufordøyelige produktet DS – som er satt
sammen av komponenter som finnes i gammel skogsjord – reparerer ubalanse i økosystemet
av mikrober i tarmen. Det beste beviset på at dette var en original og helt ny oppdagelse, er
det faktum at det ble utstedt norsk patent på DS, og seinere også i Japan, USA, Canada og
Europa.
Det første produktet som kom ut av patentet er et kosttilskudd som selges i Skandinavia og
som mange brukere har positive erfaringer med. Det at DS er patentbeskyttet reduserer den
kommersielle risikoen med å utvikle nye produktvarianter til nye anvendelser for både
mennesker og dyr, inkludert varianter som kan gis som kosttilskudd for å øke effekten av
immunterapi. Det er godt kjent at bakteriene i tarmen hos kreftpasienter har stor betydning for
effekten av både kjemo- og immuno-terapeutisk behandling (3), og at effekten er best hos
pasienter med høyt innhold av de samme bakteriene som blir favorisert av DS.
- Dorsey A F and Miller E M (2023) Revisiting geophagy: An evolved sickness
behavior to microbiome-mediated gastrointestinal inflammation. Evol Anthropology
32(6):325-335 - Frater J. et al. (2026) Geophagy in Gibraltar Barbary macaques is a primate tradition
anthropogenically induced. Sci Rep (2026). https://doi.org/10.1038/ s41598-026-
44607-0 - G. D. Sepich-Poore et al., The microbiome and human cancer, Science 371, eabc4552
(2021). DOI: 10.1126/science.abc4552
