Massevaksinering og stadige «oppfriskningsdoser» av mRNA-vaksinene kan ikke få slutt på covid-19-pandemien, men kan tvert imot forlenge den. Så lenge vaksinen ikke setter fullstendig stopper for viruset, vil den bidra til at det avles fram varianter som vaksinen ikke virker mot. Gjentatte vaksineringer mot covid-19 vil derfor kunne virke mot hensikten og i stedet holde
Ser man bort fra alle tiltakene mot smittespredning, har innsatsen mot covid-19-pandemien – både nasjonalt og internasjonalt – dreid seg nesten utelukkende om vaksiner og massevaksinering. Den har ikke omfattet tiltak som ville ha kunnet redusere covid-19-virusets mulighet til å bryte gjennom kroppens ytre barrierer hos folk i risikogruppene (eldre og folk med underliggende sykdommer).
Offentlig statistikk har vist tall for dødelighet og alvorlig covid-19 i alle land i verden, uke for uke helt siden epidemien startet. Statistikken har vist at forskjellene mellom vaksinerte og uvaksinerte ikke er så overbevisende som mediene og offentlige myndigheter har gitt uttrykk for. Ved årsskiftet 2021/22 skrev jeg en artikkel med tittelen: Ta vaksinen!
WHO bekymret seg for at viruset skulle spre seg til fattige land. Nå viser det seg at antall døde av covid-19 har vært betydelig høyere i rike, vestlige land enn i fattige. Kronikken ble avvist av Aftenposten. «Aftenposten trykker ikke fagartikler om covid-19 dersom de rokker ved «den rette lære». Også andre aviser avviser ytringer
Visste du at vi har to ulike immunforsvar? Det ene setter inn kun ved sykdom. Vi kan, og vi bør styrke immunforsvaret. Men det kommer ikke godt fram. Professor emeritus i mikrobiologi om kroppens helhet, om tarmens betydning, og om det beste vi kan gjøre for immunforsvaret.
Jan Raa om tarmens mikrobiota på BIO-konferansen 6. november 2015. Konferansen ble arrangert av Norsk Biologforening (BIO) i samarbeid med Realfagsbiblioteket, Forum for vitenskapsteori og Institutt for biovitenskap ved UiO.
