NATURENS HELSEFORSIKRING

Jan Raa (Blogg 2026)

NATURENS HELSEFORSIKRING

A: Fødselsgaven fra mor

Bakteriene som spebarnet først kommer i kontakt med, er mors «fødselsgaver».

Bare timer etter fødselen har disse bakteriene slått seg ned på huden og i svelget og tarmen hos det nyfødte barnet. Noen få arter vokser raskt og blir dominerende i de første månedene, og de danner en barriere mot farlige mikrober. I tarmen utvikler det seg etter hvert et stadig mer komplekst økosystem (tarm-mikrobiomet), som i løpet av de første 4-5 leveårene vil bestå av hundrevis av forskjellige mikrobearter. Tarm-mikrobiomet er bestemmende for sykdom og helse fra tidlige barneår, og har vært menneskets helseforsikring gjennom hele evolusjonshistorien. 

B: Brudd på forsikringsavtalen

Lidelser som praktisk talt ikke forekom i tidligere generasjoner, er blant dagens største helseproblemer i vestlige industriland, også blant barn. Det gjelder for eksempel astma, allergi, autisme, diabetes og fedme. (Referansene 1,2,3,4,5,6,7,8,9,10,11og 12 gir en solid faglig bakgrunn for feltet). Dette er lidelser som har sammenheng med ubalanse mellom artene i tarm-mikrobiomet (dysbiose), og med at noen arter ser ut til å være gått tapt (mikrobielt underskudd). En slik feilutvikling og utarming av tarm-mikrobiomet starter ofte i tidlige barneår.

For å unngå sykdommer og lidelser som har med dysbiose og mikrobielt underskudd å gjøre, kan det være hensiktsmessig først (C) å se nærmere på den naturlige utviklingen av tarm-mikrobiomet fra fødselen av, og deretter (D) på hva som fører til at dette økosystemet blir utarmet.

C: Utvikling av mikrobielle økosystemer

C1. Morsmelk

Morsmelk gir optimale vekstbetingelser for bakteriearter som beskytter det nyfødte barnet. De viktigste tilhører slekten Bifidobacterium, bakteriene som først slår seg ned i barnets tarmkanal. De bruker oligosakkaridene i morsmelk som energikilde for rask vekst, de produserer stoffer som holder farlige mikrober unna og de gir immunsystemet «instruks» om å utvikle seg på hensiktsmessig måte.

C2. Oligosakkarider

Oligosakkarider utgjør så mye som ca. 30 % av innholdet i morsmelk. De består av korte kjeder av ulike sukkermolekyler (glukose, fukose, sialinsyre) som ikke blir fordøyd av barnet, men som i stedet er næring for bifidobakterier. De produserer syrer og antimikrobielle stoffer som stopper veksten av farlige mikrober.

Det finnes nesten 200 ulike oligosakkarider i morsmelk, med like mange molekylstrukturer og biologiske funksjoner. Innholdet er høyest i råmelk (kolostrum), og det avtar utover i ammeperioden. Det er en hensiktsmessig biologisk tilpasning. Behovet for god vekst av de beskyttende bifidobakteriene, er størst den første tiden etter fødselen.

Noen av oligosakkaridene i morsmelk kan blokkere første trinn i bakterielle infeksjoner. Det skjer når disse molekylene fester seg til reseptorer (ankerfester) som patogene bakterier benytter seg av når de infiserer tarm-epitelene, eller ved at de klistrer seg til overflatestrukturer på patogene bakterier, og på den måten hindrer dem å feste seg på epitelene. 

Oligosakkarider som framstilles ved biokjemisk syntese, brukes i morsmelkerstatninger. Det er likevel i praksis nærmest en umulig oppgave å lage fullgode erstatninger med alle de 150-200 forskjellige oligosakkaridene som finnes i morsmelk, og i de samme konsentrasjoner som finnes på ulike stadier under ammeperioden.

Kumelk inneholder lite oligosakkarider, og er som sådan derfor ingen egnet erstatning.  

            C3. Plantefiber

Plante-ekstrakter som brukes i tilvenningsmat for barn består av både uløselige og løselige fiberstoffer med ekstremt komplekse kjemiske strukturer. De løselige fiberstoffene består av oligosakkarider med en annen kjemisk sammensetning og virkning på mikrobiomet enn oligosakkaridene i morsmelk, og sammensetningen varierer fra planteslag til planteslag. De skiller seg fra oligosakkaridene i morsmelk ved at de ikke inneholder sialinsyre og fukose, og ved at de favoriserer en bredere gruppe gunstige bakteriearter enn morsmelk.

Under tilvenning til fast føde – med løselig plantefiber (13) – øker andelen bakterier som er typiske for et velfungerende tarm-mikrobiom, som for eksempel arter i slektene Prevotella, Akkermansia, Faecalibacterium og Bifidobacterium (og i familiene Ruminococcaceae og Lachnospiraceae). Dette er anaerobe, syreproduserende bakterier som spiller en nøkkelrolle for at nye arter fra barnets omgivelser skal kunne etablere seg i et stadig mer komplekst tarm-mikrobiom. Blant «nykommerne» er bakterier fra far, søsken og fra andre barnet har vært i nær kontakt med, samt bakterier fra omgivelsene. Det er i disse tidligste stadiene under utviklingen av et stabilt og komplekst tarm-mikrobiom, at immunsystemet blir «programmert» på riktig måte. 

Hvor fort tarm-mikrobiomet utvikler seg i tidlige barneår, varierer fra individ til individ. Men ved tre-årsalderen har det som oftest fått en «voksen» sammensetning. Alt som kan forstyrre utviklingen av dette økosystemet i denne perioden, kan ha store negative helsemessige konsekvenser både i barneårene og senere i livet. Omfattende antibiotika-bruk i de første leveårene kan f.eks. forårsake helseproblemer mange år senere. Det samme gjør industri-produsert ferdigmat, industrikjemikalier og andre fremmedstoffer som ikke fantes i menneskets opphavelige naturmiljø.

Både dyrestudier og kliniske forsøk har vist at inntak av barnemat som inneholder mye løselig plantefiber (oligosakkarider), hindrer immunologisk feilutvikling som resulterer i astma og allergi. Motsatt er det tydelig korrelasjon mellom disse lidelsene og et kosthold med for lite løselig plantefiber (2,13).

Tilsatt sukker i barnemat opphever langt på veg den gunstige effekten av løselig plantefiber (= oligosakkarider).

Det finnes folkegrupper, f.eks. Inuitter, som neppe har hatt tilgang til plantefiber under tilvenning av barnet til fast føde. Men mangelen på plantefiber blir kanskje kompensert av mye lengre ammetid.  

C4. Den må tidlig krøkes

Bakteriefrie dyr har defekte lymfeknuter og de får sterkt nedsatt evne til å bekjempe infeksjoner. I henhold til den såkalte hygiene-hypotesen er kontakt med mikrober og mikrobielle produkter i tidlige barneår nødvendig for å «modne» immunsystemet, mens mangel på slik kontakt fører til immunologiske feilreaksjoner. I kontakt med et rikt mikrobielt miljø, utvikler immunsystemet tvert imot toleranse for stoffer som ellers ville kunne utløse astma og allergi.

Barn som vokser opp på bondegårder, er lite rammet av allergi sammenlignet med barn i dagens bymiljø (14,15,16). Immunsystemet hos barn er åpenbart bedre tilpasset landlige omgivelser enn miljøet i byer.

Tarm-mikrobiomet regulerer balansen mellom anti-inflammatoriske (T_H1-hjelpeceller) og pro-inflammatoriske immunceller (T_H2-hjelpeceller) i kroppen. Noen mikrober og mikrobekomponenter (lipopolysakkarider = LPS) driver immunreaksjonene i T_H2-retning og disponerer for astma, allergi og eksem. Andre mikrober (mykobakterier) og sopp-komponenter (beta-1,3/1,6-glukaner) driver T_H1/T_H2-balansen i T_H1-retning og motvirker slike immunologiske misforståelser (17,18).

Både mykobakterier og beta-1,3/1,6-glukaner gir signaler til umodne makrofager om å utvikle hjelpeceller (T_H1-celler) som holder inflammasjoner i sjakk og dermed forhindrer immunsystemet i å løpe løpsk og skade kroppen selv. Denne kontrollen med at inflammasjonen ikke skal bli for kraftig, går ikke ut over immunsystemets evne til å bekjempe infeksjoner.

Melkesyrebakterier som ammende barn får i seg, driver de T_H1/T_H2-balansen i T_H1-retning og forhindrer på den måten inflammasjon og reduserer risikoen for astma, allergi og eksem. De aktiverer samtidig makrofagene i tarmepitelene og styrker forsvaret mot alle typer infeksjoner.

C5. Naturlig stimulans

C5.1 Levende mikrober

Menneskets opphavelige naturmiljø har gjennom evolusjonen formet immunsystemets reaksjon på omgivelsene. I renvaskede og hygieniske bymiljø reagerer immunsystemet ofte irrasjonelt og starter hensiktsløse forsvarsreaksjoner mot ufarlige stoffer (allergener) i maten og omgivelsene. Kontakten med natur gir seg også utslag i bedre trivsel og mindre aggresjon (19) og generelt bedre helse (20,21). 

En artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening (mars år 2000) hadde tittelen: Bidrar vår reduserte mikrobielle belastning til økt forekomst av allergi? Forfatterne (Per Brandtzæg og Audun Berstad) stilte også spørsmålet: Hvordan reagerer immunforsvaret i den vestlige verden når vi i løpet av få generasjoner sterkt har redusert kontakten med moder jord?

De pekte allerede den gangen på konsekvensene av utilstrekkelig kontakt med mikrober og naturstoffer som mennesker er blitt tilpasset gjennom evolusjonen. Likefullt har tiltak mot astma og allergi stort sett gått ut på å fjerne og unngå alt som kan tenkes å fremkalle disse lidelsene, og å behandle symptomene med anti-inflammatoriske medikamenter. Vaksinasjon som fører til T_H1-reaksjon og utvikling av toleranse, er et bedre alternativ.

Men det beste ville være å kopiere naturen, og utvikle preparater som basert på naturprodukter, kan erstatte tapet av den type immunologisk stimulans som var naturlig i tidligere tider. Det er ikke noe alternativ å gi slipp på de store fortrinnene ved å leve i moderne og hygieniske samfunn. Tidligere tiders immunologiske stimulans av det yrende mikrobelivet i opphavelig natur, må kunne oppnås på annen måte.   

C5.2: Ikke-levende stoffer

Det er stort sett enighet om at det er levende mikrober som er ansvarlige for den positive effekten av kontakten med naturen. Det har også vært den gjengse forklaringen på at FMT (fekal mikrobiota transplantasjon) har positiv effekt på mange pasienter med tarmbetennelse. Men steril feces har også positiv effekt (22). Det må bety at også ikke-levende komponenter er virksomme. Det tilsvarende er vist i dyreforsøk med sterilisert jord. Autoklavert jord fører til at tarmbakterier som ble slått tilbake etter antibiotikabehandling, blomstrer opp igjen (23). Forsøkene viste at steril jord i særlig grad stimulerer veksten av gunstige tarmbakterier. Her ligger kanskje den evolusjonære forklaringen på at småbarn har en ubendig trang til å spise jord, i likhet med alle andre pattedyr.

Jeg finner det her relevant å referere til mine egne studier med «kunstig jord», et sterilt og ufordøyelig preparat laget av to komponenter som finnes i gammel jord (24,25). Dette preparatet stimulerer veksten av bakteriearter som taper terreng i tarm-mikrobiomet hos mennesker med livsstilsykdommer (Prevotella, Akkermansia, Faecalibacterium, Bifidobacterium), og det undertrykker veksten av arter som skaper problemer (Clostridium perfringens ).

Et slikt preparat vil kunne erstatte tap av naturlige stoffer som mennesker, spesielt barn, i tidligere tider fikk i seg fra naturmiljøet de levde i, og være en erstatning for mikrobielle substanser som er blitt fjernet i moderne samfunn.

D: Utarming av det mikrobielle økosystemet i tarmen

Medikamenter som demper symptomene, er ingen varig løsning på helseproblemene som oppstår på grunn av manglende kontakt med menneskets opprinnelige naturmiljø. Løsningen ligger i tiltak som retter seg mot årsakene til at problemene oppstår. 

D1. Mikrobielt underskudd og dysbiose

Tarm-mikrobiomet hos mennesker som fortsatt lever i pakt med naturen, f.eks. Hadza-folket, inneholder mye høyere antall ulike mikrobe-arter enn hos folk i den industrialiserte verden (26). Dessuten har balansen mellom de gjenværende artene i tarm-mikrobiomet forandret seg. Skadelige (inflammatoriske) fakultativt anaerobe bakterier (= tåler oksygen og kan leve både med og uten oksygen) er blitt mer dominerende hos mennesker i industrialiserte land, mens innholdet av gunstige (anti-inflammatoriske) og strikt anaerobe tarmbakteriene (= de tåler ikke oksygen) har gått sterkt tilbake. Noen gunstige arter lar seg rett og slett ikke lenger påvise – selv om de fortsatt trolig finnes i lave antall.

Skal det være håp om å komme livsstilssykdommene til livs, må det bli mulig å bremse opp og reversere denne forandringen i tarm-mikrobiomet.

D2. Tapet av bifidobakterier

Bifidobacterium-artene spiller en nøkkelrolle under utviklingen av et balansert samliv mellom de mange forskjellige artene i det «voksne» tarm-mikrobiomet. I USA har det skapt bekymring at mengden bifidobakterier hos barn av en eller annen grunn har gått kraftig ned de siste tiårene. Hos noen har de tilsynelatende forsvunnet helt (27). Samtidig har forekomsten av astma, allergi og eksem økt dramatisk.

Hva som skader bifidobakteriene, vet man ikke. Men det må ha noe å gjøre med kostholdet, miljøet og livsstilen.

D3. Industriprodusert ferdigmat

Mye av ferdigmaten som blir produsert industrielt, inneholder stoffer som ikke fantes i maten som mennesket er blitt tilpasset gjennom utviklingshistorien. Slike ferdigprodukter kan skade tarm-mikrobiomet og føre til livsstilsykdommer som astma, allergi, fedme, diabetes, tarmbetennelse, m.fl. (28,29,30,31). Dersom mødrene spiser mye slik ferdigmat under svangerskapet og i ammeperioden, kan også barnet ta skade – og gi økt risiko for allergi og astma.

Hva er det i de industri-produserte ferdigproduktene som kan være skadelig?

Det dreier seg sannsynligvis – og først og fremst – om tilsetningsstoffer og mat-ingredienser som øker risikoen for betennelse i tarmen, og som derfor fører til at tarm-mikrobiomet blir både dysbiotisk og utarmet. Men det er også mistanke til at AGE-produkter som dannes ved sterk oppvarming (ultra-prosessering) av sukkerholdige matråstoffer, er skadelige.

D3.1. Tilsetningsstoffer

Godkjente tilsetningsstoffer i ferdigmatprodukter ble lenge antatt å være «uskyldige» fordi de ikke har nevneverdig toksisk virkning i etablerte testsystemer. Men i de siste årene er det blitt vist at mange av disse tilsetningsstoffene – men ikke alle – påvirker økosystemet av tarmbakterier på en måte som fører til betennelsessykdommer, som f.eks. IBD og fedme (32,33,34). Fortykningsmidler med inngripende effekt på tarmfloraen, inkluderer karboksymetylcellulose (CMC = E 466), polysorbat 80 (P80 = E 433), xanthan-gummi (E 415), karragenaner (E 407) og guar-gummi (E 412). Noen av disse tilsetningsstoffene fører til tap av arter som beskytter mot tarmbetennelse (blant andre Akkermansia muciniphila ogFaecalibacterium prausnitzii) og til oppvekst av arter som gjør det motsatte (Bacteroides sp.).

Det er grunn til å minne om at inflammasjon i tarmen og tap av strikt anaerobe, anti-inflammatoriske og syreproduserende tarmbakterier, og økt forekomst av pro-inflammatoriske bakterier, er felles for de fleste (alle?) livsstilssykdommene.  

D3.2. Omega6-rike planteoljer

En av de mest inngripende forandringene i kostholdet i den vestlige verden de siste 50 årene, er økt bruk – særlig i ferdigmatprodukter – av planteoljer med høyt innhold av flerumettede fettsyrer av n6-typen. De har den kjemiske betegnelsen 18:2n6- eller 18:2omega6-fettsyrer. Disse utgjør så mye som 60 % av fettsyrene i soyaolje og 55-60 % i solsikkeolje. Begge disse oljene brukes er i alskens ferdigmatprodukter, blant annet fordi de er billige og ikke harskner så lett.

De flerumettede og essensielle n3-fettsyrene EPA (20:3n3) og DHA (22:3n3) finnes mest i marine organismer, ikke i planteoljer. Planteoljer inneholder riktignok også n3-fettsyrer (18:3n3). Men de omdannes vært langsomt til EPA og DHA og regnes derfor ikke som essensielle.    

Både n6- og n3-fettsyrer er nødvendige byggesteiner i cellemembranene, men de har vidt forskjellige fysiologiske virkninger. n6-Fettsyrene forsterker betennelsesreaksjoner i kroppen – de er pro-inflammatoriske – mens n3-fettsyrene har motsatt virkning – de er anti-inflammatoriske. Når n6/n3-forholdet blir for høyt, får inflammasjonene overtaket.

Før 1960-tallet var forholdstallet mellom n6-fettsyrer og n3-fettsyrer (= n6/n3-forholdet) i kostholdet i vestlige land på mellom 1/1 og 5/1. I noen jegersamfunn var forholdstallet lavere enn 1/1. Kampanjen med å øke mengden planteoljer i kostholdet har åpenbart vært «vellykket»: Etter år 2000 er n6/n3-forholdet blitt 20-30/1, svært mye høyere enn det noen gang har vært i menneskets historie.

Hva er konsekvensen av et så unaturlig høyt n6/n3-forhold?

Det gir seg blant annet utslag i at forsøksdyr blir ekstra feite når de fôres på en diett med høyt n6/n3-forhold, selv om de spiser like mye målt i kalorier. I disse forsøkene er mettet dyrefett erstattet med n6-planteoljer.

Det forholder seg kanskje likedan hos mennesker, biokjemien er den samme.

Forbrukere som er oppmerksom på slike sammenhenger, vil selvsagt prøve å redusere n6/n3-forholdet i maten de spiser, og som de gir til barnet. Men det er i praksis så godt som umulig for dem som må velge mellom ulike ferdigmatprodukter. Varedeklarasjonene gir ikke opplysninger om mengden n6- og n3-fett i produktene, bare hvilke planteoljer de inneholder. Forbrukeren må selv vite hvilke planteoljer som er verstinger når det gjelder innhold av n6-fettsyrer. Men siden de kommer i kategorien flerumettede, blir n6-planteoljer dessverre oppfattet av mange som sunne, på lik linje med flerumettede n3-fettsyrer.

D3.3. AGE-produkter

AGE-produkter (advanced glycation end products) dannes under sterk oppvarming av protein- og fettrik mat som inneholder mye karbohydrat eller som er tilsatt sukker. De dannes i liten grad i mat som blir oppvarmet i vann.

Matråvarene som blir brukt i industrielt framstilt ferdigmat, blir ofte tilsatt mye sukker, spesielt fruktose. Når slike råvarer blir utsatt for sterk varme, f.eks. grilling, steking og frityrsteking, blir det dannet brune reaksjonsprodukter som kan inneholde AGE-produkter i store nok mengder til at de kan ha negative helseeffekter. Det er vist at mengden anti-inflammatoriske tarmbakterier går ned hos mus som blir fôret på AGE-rike dietter (35). Dette er de samme bakteriene som har kritisk viktige funksjoner i tidlig utviklingsfase hos barn, og som går tapt hos mennesker med livsstilsykdommer, inkludert hos barn med allergi og astma.

Men ifølge en samlestudie fra 2024, foreligger det ikke gode nok bevis for at AGE-produkter har negative effekter på mennesker (36).

Det er uansett fornuftig – som en generell regel – å unngå mat som kan inneholde kjemiske stoffer som det har vært lite av – eller ikke fantes – i den maten folk spiste i tidligere tider.

I litteraturen blir AGE-produkter noen ganger forvekslet med produkter som dannes ved enzymatisk glykosylering av protein og fett i alle levende planter og dyr. Det er biokjemiske reaksjoner som på en spesifikk og kontrollert måte, modifiserer egenskapene til proteiner og fett. Glykosylerte proteiner og fettstoffer er derfor næringsstoffer som blir fordøyd og utnyttet på naturlig måte, i motsetning til AGE-produkter. 

Det er vanskelig å gjøre relevante forsøk med kjemisk definerte AGE-produkter, fordi produktene som dannes utgjør en blanding av hundrevis ulike molekylstrukturer som er svært vanskelig å karakterisere kjemisk. Toksisitetsstudier er blitt gjennomført med enklere AGE-produkter som er laget ved å la et sukker (f.eks. glukose eller galaktose) reagere kjemisk med en aminosyre eller et peptid/protein. Slike studier er imidlertid lite egnet som grunnlag for vurdering av langtidsvirkningen av de utallige og komplekse AGE-produktene som blir dannet i ultra-prosessert mat ved sterk oppvarming.   

            D4.    Kunstige søtningsstoffer

Alle som besøker supermarkeder må bli betenkt når de ser pallene med leskedrikker, med og uten kunstige søtningsstoffer. Produsentene vil selvfølgelig hevde at det ikke kan føres vitenskapelige bevis på at kalorifrie leskedrikker har skadelige effekter. Men menneskeheten har tross alt aldri truffet på disse produktene tidligere. Det burde være tilstrekkelig grunn for ekstra varsomhet.

Det ironiske er at leskedrikker med kunstige søtningsstoffer ikke resulterer i mindre fedme enn vanlig sukkerdrikke, slik mange tror. Det foreligger samtidig dokumentasjon på at kunstige søtningsstoffer fører til mikrobiell dysbiose i tarmen (referanser i 37).

Det er et annet aspekt ved denne naturfiendtlige galskapen at kunstige søtningsstoffene ikke blir nedbrutt i kroppen, men skilt ut i urinen og havner som forurensning i jord og vann, inkludert drikkevann. Det er vanskelig å si noe om konsekvensene av denne miljøforurensningen – den kommer i tillegg til alt det andre miljøet blir utsatt for.

D5. Den styrende hånd

Da fedme-epidemien grep om seg, ble det argumentert for å erstatte energirikt sukker i leskedrikker med kunstige søtningsstoffer uten kalorier. Dette er ett av mange eksempler på en samfunnsutvikling som har gått stadig lengre bort fra det naturlige for mennesker. Et annet eksempel er den økte bruken av planteoljer med høyt innhold «sunne» n6-fettsyrer, til erstatning for mettet fett som til alle tider har vært en betydelig andel av menneskets kosthold. På 1960-tallet fikk mettet fett skylden for hjertesykdommene, og denne forandringen kunne dermed begrunnes medisinsk.

D6. Naturfremmede kjemikalier

Mennesker utsettes daglig for et stort antall forskjellige industri-kjemikalier, spesielt i vestlige land. Syntetiske og naturfremmede stoffer skriver seg fra plastemballasje og pesticider i landbruket, og fra industriforurensning. Det er neppe noen som har oversikt over den samlede virkningen. Selv om restene av hver og én av slike kjemikalier er lav, og kanskje under den grensen som myndighetene har definert som trygg for hvert enkelt kjemikalium, er det ikke sagt at samtidig eksponering for mange forskjellige kjemikalier, er uten skadelige effekter.

Bisfenoler er en gruppe kjemiske stoffer som forekommer i plastemballasje og i det rusthindrende belegget på innsiden i hermetikkbokser. Det er én av flere kjemikalier som har hormonforstyrrende effekt, og derfor i særlig grad er urovekkende for barn. I Norge er bisfenol-holdig matemballasje forbudt, men det er nylig rapportert at stoffet likevel er påvist i barnemat. I dagens samfunn – med plastprodukter overalt – er det grunn til å tro at vi har å gjøre med omfattende miljøproblem, som rammer økosystemene både til lands og til vanns.

Hva med langtidseffekten av mengder som ikke blir regnet som skadelige, og i kombinasjon med andre kjemikalier? Dette er et spørsmål som ikke lar seg besvare. Bisfenoler er bare én av mange grupper av kjemikalier som ikke fantes i menneskets opprinnelige livsmiljø – og som både barn og voksne daglig utsettes for i dag. Innenfor den snevre rammen som er satt for denne artikkelen, er det mest relevant å være klar over at også bisfenoler fører til dysbiose og kronisk inflammasjon i tarmen (38,39).

I dagens samfunn ligger frykten for mikrobene til grunn for den utstrakte bruken av antimikrobielle stoffer i kosmetikk og til konservering av matvarer. Det er et eget tema å gå nærmere inn på hvilke konsekvenser det kan ha.  

E: Økologisk tankegang

Den generelle anbefalingen i denne artikkelen er å tenke gjennom hva som gjennom evolusjonshistorien har vært naturlig for mennesker – når man vurderer hva som er sunt og usunt. Menneskets fysiologi og immunologi ble tilpasset andre miljøforhold enn i moderne industrisamfunn. Kroppen tåler riktignok store avvik fra det ideelle, men det har helsemessige konsekvenser i form av ikke-smittsomme livsstilssykdommer som f.eks. astma, allergi, diabetes, fedme, o.fl. I denne artikkelen har jeg prøvd å gjøre interesserte medborgere oppmerksom på hva som disponerer for disse sykdommene og hvordan de kan unngås, men uten å gi konkrete anbefalinger.

F: Utvalg av referanser

1. von Mutius E (2022) From observing children in traditional upbringing to concepts of health. In: Rook GAW, Lowry CA (eds) Evolution, biodiversity and a reassessment of the hygiene hypothesis. Springer, pp 1–26
2. Yogini S. Jaiswal and Leonard L. Williams (2025) The Rising Incidence of Food Allergies and Infant Food Allergies. Annu. Rev. Food Sci. Technol. 16:269–87
3. Palmer C et al (2007) Development of the human infant intestinal microbiota.PLoS Biol 5 (7) e177.
4. Corbett S et al (2018) The transition to modernity and chronic disease: mismatch and natural selection. Nature Reviews Genetics Vol 19, 419
5. Amato K R og Carmody R N (2023) Gut Microbial Intersections with Human Ecology and Evolution. Annual Rev. Anthropology 52:295–311
6. Prescott S L (2020) A butterfly flaps its wings Extinction of biological experience and the origins of allergy. Ann Allergy Asthma Immunol 2020,125 528e534
7. Karlsson, C J et al. (2012) The microbiota of the gut in preschool children with normal and excessive body weight. Obesity (Silver Spring) 20 (11) 2257–2261.
8. Luo Yu (2025) Gut Microbiota: An Important Participant in Childhood Obesity Advances in Nutrition 16 (2025) 100362
9. Corbett S et al (2018) The transition to modernity and chronic disease: mismatch and natural selection. Nature Reviews Genetics Vol 19, 419
10. Amato K R og Carmody R N (2023) Gut Microbial Intersections with Human Ecology and Evolution. Annual Rev. Anthropology 52:295–311
11. Prescott S L (2020) A butterfly flaps its wings Extinction of biological experience and the origins of allergy. Ann Allergy Asthma Immunol 2020,125 528e534
12. Yaqin Liu et al. (2025) Innovative Therapeutic Strategies for Asthma: The Role of Gut Microbiome in Airway Immunity. Journal of Asthma and Allergy 2025:18257–267
13. Lalli M K et al (2025) Associations between dietary fibers and gut microbiome composition in the EDIA longitudinal infant cohort. The American Journal of Clinical Nutrition 121, 83–99
14. Pechlivanis S og von Mutius E (2020) Effect of Farming on Asthma. Narrative Review. Acta Medica Academica;49(2):144-155
15. Holbreich M et al. (2012) Amish children living in northern Indiana have a very low prevalence of allergic sensitization. J Allergy Clin Immunol 129:1671–1673
16. Stein MM et al. (2016) Innate immunity and asthma risk in Amish and Hutterite farm children. N Engl J Med 375:411–421
17. Strygin AV et al (2020) Mycobacterium vaccae Lysate Induces Anti-Allergic Immune Response In Vitro. Bulletin of Experimental Biology and Medicine volume 170, pages 226–229
18. Vuscan P et al (2025) Effect of Saccharomyces cerevisiae β-glucan on the T helper cytokine profile Cytokine 2025 Mar:187:156871
19. Nga Nguyen, Peter J. Fashing, Pål Trosvik, Eric J. de Muinck and Nils Chr. Stenseth (2024) A Quantitative Comparison of Patterns of Play and Conflict in Nature Preschool and Traditional Preschool Children in Norway International Journal of Early Childhood
20. Newman et al (2024) Childcare centre soil microbiomes are influenced by substrate type and surrounding vegetation conditions. Science of the Total Environment 2024, 927, 172158
21. Dawud L M et al (2023) Evolutionary Aspects of Diverse Microbial Exposures and Mental Health: Focus on “Old Friends” and Stress Resilience. Curr Top Behav Neurosci; 2023, 61: 93-117
22. Anton Chechushkov et al (2024) Sterile Fecal Microbiota Transplantation Boosts Anti-Inflammatory T-Cell Response in Ulcerative Colitis Patients. Int. J. Mol. Sci. 2024, 25, 1886
23. Na Li et al (2024) Sterile soil mitigates the intergenerational loss of gut microbial diversity and anxiety-like behavior induced by antibiotics in mice. Brain, Behavior, and Immunity 115,179–19
24. Raa J et al (2019/23). Deconstructed soil compositions that modulate microbial ecosystems by facilitating recovery of vulnerable bacterial species in the gut microbiota and favouring beneficial bacterial groups at the expense of species with putative negative health effects. Patent (11) 346800 (13) B1 
25. https://www.apollon.uio.no/artikler/2019/3_tarmflora.html
26. Carter M et al. (2023) Ultra-deep sequencing of Hadza hunter-gatherers recovers vanishing gut microbes. Cell 186, 1–14, July 6, 2023
27.  Jarman J.B. et al. (2025) Bifidobacterium deficit in United States infants drives prevalent gut dysbiosis. Commun Biol (2025), DOI: 10.1038/s42003-025-082747, https://www.nature.com/articles/s42003-025-08274-7
28. Rondinella D et al. (2025) The Detrimental Impact of Ultra-Processed Foods on the Human Gut Microbiome and Gut Barrier. Nutrients 2025, 17, 859.
29. Roslund M I et al (2022) A Placebo-controlled double-blinded test of the biodiversity hypothesis of immune-mediated diseases: Environmental microbial diversity elicits changes in cytokines and increase in T regulatory cells in young children. Ecotoxicology and Environmental Safety, 242, 113900.
30. Babaei A et al (2024) The association of ultra-processed food consumption with adult inflammatory bowel disease risk: a systematic review and dose-response meta-analysis of 4 035 694 participants. Nutr Rev. 2024 Jun 10;82(7):861-871.
31. Wu S et al (2024) Ultra-Processed Food Consumption and Long-Term Risk of Irritable Bowel Syndrome: A Large-Scale Prospective Cohort
    Study. Clin Gastroenterol Hepatol. 2024 Jul;22(7):1497-1507.
32. Naimi et al. (2021) Direct impact of commonly used dietary emulsifiers on human gut microbiota. Microbiome (2021) 9:66
33. Quingsen S (2017). Carrageenan-induced colitis is associated with decreased population of anti-inflammatory bacterium, Akkermansia muciniphila, in the gut microbiota of C57BL/6J mice. Toxicology Letters, Vol 279, 5 Sept p 87-95
34. Wei Wu et al. (2021) λ-carrageenan exacerbates Citrobacter rodentium- induced infectious colitis in mice by targeting gut microbiota and intestinal barrier integrity. Pharmacol Res. Dec 2021; 174:105940
35. Jiao Wan et al. (2022) Dietary advanced glycation end products shift the gut microbiota composition and induce insulin resistance in mice. Diabetes, Metabolic Syndrome and Obesity: Targets and Therapy 2022:15 427–437
36. Hellwig M et al (2024): Dietary glycation compounds – implications for human health, Critical Reviews in Toxicology, 54:8, 485-617
37. Marku V (2024) Artificial sweetener-induced dysbiosis and associated molecular signatures Biochem Biophys Research Communication, Volume 735, 26 November 2024, 150798
38. Emanowicz P et al (2024). Mitigating Dietary Bisphenol Exposure Through the Gut Microbiota: The Role of Next-Generation Probiotics in Bacterial Detoxification. Nutrients 2024,16, 3757.
39. Dalamaga M et al. (2024) The Role of Endocrine Disruptors Bisphenols and Phthalates in Obesity: Current Evidence, Perspectives and Controversies. Int. J. Mol. Sci. 2024, 25, 675.