Myndighetene vil at bøndene skal bidra til «det grønne skiftet» ved å bruke kjemikalien Bovaer i fôret til melkekyr og andre drøvtyggere. Bovaer hemmer produksjonen av metan i vomma og bidrar dermed – angivelig – til å bremse temperaturstigningen på kloden. Imidlertid møter tiltaket motstand i befolkningen. «Miljømelk» og «klimamelk» ble ingen salgssuksess.
To uforenlige syn på saken
Bovaer-debatten er preget av to vidt forskjellige måter å se denne saken på.
Motstanderne frykter for rester av Bovaer i melk og kjøtt. De blir ikke beroliget av tilhengernes forsikringer om at denne kjemikalien er ufarlig. Trolig er de også generelt skeptiske til bruken av kjemikalier i landbruk og matvareindustri.
For tilhengerne derimot er det avgjørende at Bovaer hemmer metanproduksjonen. For dem er det av underordnet betydning at drøvtyggere ikke trenger dette fôrtilskuddet, og at dyrene heller ikke har godt av det. Begrunnelsen er politisk. Alle må bidra – små og store – for å unngå en klimakatastrofe.
Beregnet «klimagevinst» ute av proporsjoner
Dersom det legges til grunn at utslipp av CO2 og metan er hovedårsaken til temperaturstigningen på kloden – ikke solaktivitet eller andre faktorer utenfor menneskets kontroll – må man være villig til å henge bjella på katten. Det som vil komme til å gjøre kloden ulevelig, er naturødeleggelse, transport, industri, militærvesen og krig, samt bruk- og kast-kulturen. Ikke drøvtyggerne. De groteske utslippene som krigsindustrien står for, ble holdt utenfor både Kyoto-protokollen i 1997 og Paris-avtalen i 2015, og teller ikke med i det totale klimaregnskapet. Utslippene fra Ukraina-krigen alene er mange ganger større enn de totale utslippene i Norge. De siste er på 40-50 millioner tonn, hvorav drøvtyggerne står for omkring 3 millioner tonn. «Gevinsten» ved å ta i bruk Bovaer til alle drøvtyggere her til lands, vil imidlertid i høyden være 1 million tonn. Grunnen er atmetanproduksjonen i ku-vomma ikke kan hemmes mer enn 30-40 % uten at dyrene tar skade av det.
Det må være tillatt å sammenligne effekten av eventuell bruk av Bovaer i stor skala med størrelsen på andre utslipp, uten å bli anklaget for ikke å ta utslipp av CO2 og metan på alvor. Det må også være tillatt å sammenligne med hvor mye CO2 som tas opp i skog og beitemark. I Norge er dette opptaket mange ganger (5-10 x) større enn utslippet fra samtlige drøvtyggere. Men CO2-opptaket på minst 20 millioner tonn i norske skoger, inngår ikke i vårt nasjonale klimaregnskap. Den antatte «klimagevinsten» av å strupe metanutslipp fra drøvtyggere, er ute av proporsjoner.
Det er vanskelig å forstå det sterke engasjementet for å ta i bruk Bovaer og dermed tukle med funksjonen av et unikt mikrobielt økosystem, med mindre forklaringen er at det står særinteresser bak. Hvorfor vil noen på død og liv ta i bruk en naturfremmed kjemikalie med ukjente toksisitetsegenskaper, når den mulige klimagevinsten er beskjeden og helserisikoen uavklart?
EFSA har vurdert risiko
Risikoen forbundet med fôrtilsetningen Bovaer, er vurdert av EFSA-komitéen (EFSA = European Food Safety Authority) som har utarbeidet rapporten som ligger til grunn for EU-godkjenningen (referanse til slutt).
I følge EFSA-rapporten har søkeren gjennomført studier som har vist at den aktive komponenten i Bovaer – 3-NOP (3-nitro-oksypropanol) – irriterer øyne og hud, at den er skadelig når den pustes inn og at den er mutagen. EFSA-komitéen har imidlertid ikke regnet dette som relevant fordi konsumentene ikke kommer i direkte kontakt med 3-NOP. Men komitéen peker på at de som håndterer Bovaer, kan ta skade dersom de inhalerer støv som inneholder 3-NOP, og at gen-toksisiteten av stoffet ikke er avklart.
Oksidasjonsproduktet 3-NOPA er giftig
EFSA-komiteen refererer videre til søkerens egne studier som viser at Bovaer er giftig for andre dyr enn drøvtyggere (inkludert mennesker). Giftvirkningen skyldes imidlertid ikke 3-NOP i Bovaer, men 3-NOPA (3-nitrooksypropionsyre) som dannes ved enzymatisk oksydasjon av 3-NOP. Hos drøvtyggere blir imidlertid 3-NOP fullstendig nedbrutt i vomma uten at det dannes giftig 3-NOPA – ifølge EFSA-komitéen.
Men dersom det er riktig at 3-NOP i Bovaer blir fullstendig nedbrutt i vomma uten at det dannes 3-NOPA, hva kan da være forklaringen på at dette giftige oksidasjonsproduktet likevel finnes i melk og kjøtt?
Forklaringen kan være at en del av 3-NOP i fôret unnslipper nedbrytningsprosessen i vomma, for deretter å bliomdannet til 3-NOPA i kroppen og transportert videre til melka. I så fall blir 3-NOP omdannet til 3-NOPA på samme måte i drøvtyggere som hos ikke-drøvtyggere, inkludert mennesker. Det er i tråd med EFSA-rapporten: «The metabolism of 3-NOP, either ingested by laboratory animals or escaping rumen fermentation, is qualitatively similar”.
Varierende 3-NOPA-innhold i melk
At en del av 3-NOP passerer vomma og blir omdannet til 3-NOPA i kroppsvev, kan også forklare at det er stor variasjon i mengden 3-NOPA i melka fra kyr som får Bovaer i fôret – ifølge EFSA-rapporten. Det kan kanskje forklare de uventet store forskjellene mellom morgen- og kveldsmelk når det gjelder 3-NOPA-innhold. I EFSA-rapporten står det: «Another limitation consists in the unexpectedly high differences of NOPA concentration between morning and afternoon milking». Rapporten drøfter ikke hva årsaken kan være. Kan den være forskjeller i fôrformulering eller har den å gjøre med kuas allmenntilstand og rumenfunksjon? Så lenge man ikke vet hvorfor 3-NOPA-innholdet i melk varierer, kan det neppe utelukkes at noen melkepartier kan inneholde vesentlig høyere mengder enn de som er gjengitt i EFSA-rapporten.
EFSA-rapporten viser til at appetitt og vekst hos drøvtyggere blir redusert når konsentrasjonen av Bovaer i fôret er høyere (det dobbelte) enn den anbefalte øvre grensen (100 mg/kg), og at stoffet også har andre negative virkninger på dyrene. Men heller ikke når konsentrasjonen var det dobbelte av anbefalt maksimum, kunne det påvises restmengder av Bovaer i noen deler av dyrekroppen. Det gir støtte til forklaringen som går ut på at det er oksidasjonsproduktet 3-NOPA som er årsaken til giftvirkningen, og at det må ha vært dannet fra 3-NOP som ikke blir nedbrutt i vomma. Ingen studier av giftighetsmekanismene
De som drikker «miljømelk», vil få i seg 3-NOPA i tillegg til andre kjemikalier som finnes i ultra-prosesserte matvarer. Enhver sikkerhetsvurdering må bygge på kunnskap om de toksikologiske egenskapene til denne kjemikalien. I databasen PubMed finnes det imidlertid ikke én eneste referanse til studier som omhandler 3-NOPA, og derfor heller ingen studier av stoffets giftvirkning. Vi har med andre ord å gjøre med en kjemikalie med ukjente toksisitetsmekanismer.
Siden Bovaer vil bli brukt daglig i fôret til melkekyr, er det grunn til tro at 3-NOPA hele tiden vil finnes i melk fra disse kyrne. Det må derfor forventes at det blir gjennomført studier av langtidsvirkningen av daglig inntak av 3-NOPA i konsentrasjoner som ligger under den grenseverdien som er blitt definert som trygg.
Andre mulige årsaker til at Bovaer er skadelig
Det kan imidlertid også være andre årsaker enn 3-NOPA til at drøvtyggere tar skade av Bovaer. Kan det være propionsyre som dannes i økt mengde i vomma hos kyr som får Bovaer? Kan det være resultat av forandringer i mikrobiomet? Kan det være nitrat og nitritt som blir frigjort når 3-NOP brytes ned i vomma? Kan det rett og slett være at dyrene mister appetitt fordi gassvolumet i vomma blir høyere enn det ville ha vært uten at metanproduksjonen blir hemmet? EFSA-rapporten er til liten hjelp dersom man vil ha svar på slike spørsmål.
Man vet at Bovaer fører til økt produksjon av propionsyre i vomma. Hvis det fører til at mer propionsyre kommer inn i fordøyelseskanalen, kan det ikke utelukkes at det vil utvikle seg skadelig ubalanse i tarmmikrobiomet (dysbiose) hos kua (og kalven), tilsvarende det som skjer hos ikke-drøvtyggere som får propionsyre i drikkevannet. Dysbiose oppstår ikke akutt, men utvikler seg over tid når det mikrobielle økosystemet i tarmen utsettes for et ensidig seleksjonspress, f.eks. av propionsyre. Slike studier har ikke vært utført med Bovaer, og EFSA-dokumentet nevner heller ingen ting om mikrobiotastudier. En sidebemerkning: Det tok svært lang tid før man forsto at forstyrrelser i tarmmikrobiomet hos mennesker ikke er å spøke med.
Når 3-NOP brytes ned i vomma, blir det frigjort nitrat (NO3–) og nitritt (NO2–). Den siste er en reaktiv forbindelse som dreper anaerobe bakterier. (Derfor er nitritt blitt brukt for hindre vekst av klostridium-bakterier i kjøttvarer). I tillegg vil både nitrat og nitritt favorisere veksten av vom-mikrober som tåler oksygen og som kan bruke nitrat eller nitritt i energiproduksjonen istedenfor oksygen. I nærvær av nitrat og nitritt blir disse bakteriene langt mer energieffektive enn de anaerobe, og derfor vil de øke i antall og fortrenge de anaerobe. Det er imidlertid vanskelig å si om mengden nitrat og nitritt som dannes fra 3-NOP, vil være høy nok til å påvirke vom-floraen negativt. EFSA-rapporten drøfter ikke dette.
Noen vinner, andre taper
Skeptikere og motstandere av Bovaer ifôret til drøvtyggere har vært stemplet som kunnskapsløse, vitenskapsfornektere og konspirasjonsteoretikere. Denne hersketeknikken vil kunne slå tilbake på Bovaer-tilhengerne og undergrave deres troverdighet. Kanskje vil de som ikke har gjort seg opp noen mening i saken, vil bli overbevist av dem som påstår at Bovaer er et påskudd til løsning på et ikke-problem. Den usaklige karakteristikken av Bovaer-motstanderne vil kanskje samtidig øke oppmerksomheten på de økonomiske interessene i saken.
Den dagen myndighetene bestemmer at Bovaer skal tas i bruk i stor skala, vil noen bli søkkrike. Småbonden vil sitte igjen som taper – sammen med forbrukerne. Det kan kanskje forklare frontene er steile i saken.
Referanse:
European Food Safety Authority (EFSA), 30 September 2021 doi:10.2903/j.efsa.2021.6905 (Scientific opinion). Safety and efficacy of a feed additive consisting of 3-nitrooxypropanol (BovaerÒ 10) for ruminants for milk production and reproduction (DSM Nutritional Products Ltd)
