Tykktarmskreft og mikrobiell ubalanse

Forskning.no publiserte den 18. april 2026 en artikkel om den økende forekomsten av tykktarms- og endetarmskreft, spesielt blant unge. I artikkelen refereres det til at inntak av ultra-prosessert mat øker kreftrisikoen, spesielt hos kvinner (1), og at utviklingen av tykktarmskreft har sammenheng med mikrobielle forandringer i tarmen.

Hos personer med tykktarmskreft forekommer bakterien Fusobacterium nucleatum i høyt antall i tykktarmen, sammenlignet med friske mennesker (2). I det mikrobielle økosystemet i tarmen hos friske personer blir denne bakterien holdt i sjakk, og på et lavt nivå. Men den kan blomstre opp som følge av for mye ultra-prosessert mat i kostholdet. Bakterien kan også formere seg i anaerobe lommer i betent tannkjøtt. Munnhulen kan derfor gi tykktarmen vedvarende «påfyll» av levende fusobakterier. Det er med andre ord sammenheng mellom god tannhygiene og god tarmhelse.  

Mens nivået av pro-inflammatoriske (ugunstige) bakterier, inkludert fusobakterier, er høyt i tarmen hos personer med tykktarmskreft, er nivået av anti-inflammatoriske (gunstige) tarmbakterier som Faecalibacterium prausnitzii lavt, sammenlignet med friske personer (3). Denne mikrobiologiske ubalansen er derfor en brukbar markør for tykktarmskreft, og kanskje også en indikasjon på forstadier til denne kreftformen. 

Faecalibacterium prausnitzii er en nøkkelart i tarmen hos friske mennesker, og den er av avgjørende betydning for god tarmhelse (4). Den er strikt anaerob og utgjør så mye som 5-10 % av alle bakteriene i tykktarmen, og er den dominerende produsenten av smørsyre, tarmcellenes viktigste energikilde. Dersom nivået av denne nøkkelarten går ned, går nivået av andre arter opp. Det gjelder også for kolibakterien Escherichia coli.

Hos friske mennesker er E.coli en dominerende, og svært viktig, tykktarmbakterie. Men noen E-coli-varianter produserer det mutagene stoffet colibactin som kan føre til kreft (5). Det er påfallende at colibactin-produserende E.coli er langt hyppigere i tarmen hos mennesker i vestlige land enn i land som omtales som utviklingsland. Det har kanskje noe med kosthold og livsstil å gjøre.

En nylig (2026) publisert artikkel (6) bekrefter det jeg har skrevet ovenfor; etter hvert som tarmkreften utvikler seg øker antallet ugunstige bakterier i tarmen, mens Faecalibacterium prausnitzii avtar.

En oversiktsartikkel publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nutrients i 2025 (7), gir en grundig dokumentasjon på at ultra-prosessert mat tilsatt syntetiske emulgeringsmidler og andre hjelpestoffer, fører til nedgang i mengden anti-inflammatoriske (gunstige) tarmbakterier, som Faecalibacterium prausnitzii, mens mengden pro-inflammatoriske (ugunstige) tarmbakterier går opp. Denne mikrobielle ubalansen fører til vedvarende og økt inflammasjon, en tilstand som er forbundet med kroniske sykdommer, inkludert tarm-kreft.

Mindre ultra-prosessert mat er derfor det mest nærliggende forslag til tiltak som kan redusere risikoen for tarmkreft. Men for dem som handler i supermarkedene, er det vanskelig å unngå slik mat. Mange mennesker tar kanskje heller ikke hensyn til dem som advarer mot ultra-prosessert mat, fordi de stoler mer på ernæringsforskere som i medieoppslag forteller at det ikke foreligger vitenskapelige bevis på at denne maten har negativ effekt på folks helse.

For dem som har fått tarmkreft, er det neppe mulig å helbrede sykdommen på annen måte enn ved behandlingen som dagens sykehusvesen kan tilby. Men for folk flest er det sikkert nyttig å være klar over at risikoen for å få sykdommen, etter alt å dømme, kan reduseres ved tiltak som favoriserer anti-inflammatoriske bakterier i tarmen, og som samtidig undertrykker bakterier som er pro-inflammatoriske.

Det er forventninger til at kosttilskudd som inneholder den anti-inflammatoriske bakterien Faecalibacterium prausnitzii, vil kunne redusere sykdomsrisiko (4). Men slike produkter er foreløpig på utviklingsstadiet. Tilskudd av denne bakterien alene kan neppe gjenopprette balansen mellom det store antallet ulike mikrober som samvirker i mikrobielle økosystemer, når dette økosystemet er kommet i ubalanse. Dessuten er denne bakterien ekstremt følsom for oksygen. Den dør etter bare sekunder i kontakt med luft, og er derfor svært vanskelig å holde i live i probiotiske preparater.

I tidligere bloggartikler har jeg referert til forskning som viser at ikke bare ultra-prosessert mat, men også manglende naturkontakt kan legge til rette for utvikling av livsstilssykdommer, inkludert kreft. I noen bloggartikler er det vist til at en bestemt formulering av bakteriefrie jordstoffer, stimulerer veksten av Faecalibacterium prausnitzii og flere andre anti-inflammatoriske bakterier i et økosystem av humane tarmbakterier, samtidig som den hemmer veksten av bakterier som forårsaker inflammasjon.

Det er nylig publisert en oversiktsartikkel som sammenfatter pre-kliniske studier (noen kliniske) med et urenset jordstoff – Shilajit – mot ulike kreftformer (8). Dette jordstoffet har vært i bruk i folkemedisinen, spesielt i Asia. I likhet med jordpreparatet som jeg og mine medarbeidere har utviklet, er huminstoff en vesentlig bestanddel avShijalit. Ingen av de vitenskapelige studiene som er omtalt i oversiktsartikkelen, har imidlertid vært inne på at virkningen mot kreft kan ha noe å gjøre med at Shilajit påvirker økosystemet av tarmbakterier. Men virkningen kan (også) tenkes å være direkte. Det er vist at en løselig huminstoff-fraksjon hindrer tarm-kreftceller i å binde seg til endotelceller (9). Mer om huminstoffenes kjemi og virkemåte i mitt blogginnlegg med tittel «Jord med helsegevinst: Huminstoffene», 11. juli 2024, og i patentbeskrivelsen av jordpreparatet (10).

Selv når det foreligger solid vitenskapelig dokumentasjon på at et kosttilskudd har sykdomsforebyggende eller helbredende virkning, er det i henhold til norsk lov ulovlig å informere om det i omtalen av kosttilskuddet. Det er derfor vanskelig for kreftpasienter og andre å holde seg orientert om relevante resultater av vitenskapelige studier med slike tilskudd.

Referanser

1. Chen Wang et al (2026) Ultraprocessed Food Consumption and Risk of Early-Onset Colorectal Cancer Precursors Among Women. JAMA Oncology 2026;12;(1):49-57.
2. Piccinno G et al (2025) Pooled analysis of 3,741 stool metagenomes from 18 cohorts for cross-stage and strain-level reproducible microbial biomarkers of colorectal cancer. Nature Medicine Volume 31 | July 2025 | 2416–2429
3. Conde-Perez K et al (2024) The multispecies microbial cluster of Fusobacterium, Parvimonas, Bacteroides and Faecalibacterium as a precision biomarker for colorectal cancer diagnosis Molecular Oncology 18 (2024) 1093–1122
4. Sabater C et al (2026) mGem: Faecalibacterium, an important protector of gut health. American Society for Microbiology, January 2026 Volume 17 Issue 1
5. Mäklin T et al (2025) Geographical variation in the incidence of colorectal cancer and urinary tract cancer is associated with population exposure to colibactin-producing Escherichia coli. Lancet Microbe 2025;6: 101015
6. Shunying Yu et al (2026) Multi-omics association investigation of the relationship between gut microbiota and the development of colorectal cancer. European Journal of Medical Research (3. March 2026 Article in Press)
7. Rondinella D et al (2025) The Detrimental Impact of Ultra-Processed Foods on the Human Gut Microbiome and Gut Barrier. Nutrients 2025, 17, 859.
8. Das S S et al. (2026) Pre-clinical Evaluation of Shilajit in Cancer: A Systematic Review. Cureus January 17, 2026,18(1)
9. Wen-Shih Huang (2015) Fulvic Acid Attenuates Resistin-Induced Adhesion of HCT-116 Colorectal Cancer Cells to Endothelial Cells. Int. J. Mol. Sci. 2015, 16, 29370–29382
10.  Raa J et al (2019/23). Deconstructed soil compositions that modulate microbial ecosystems by facilitating recovery of vulnerable bacterial species in the gut microbiota and favouring beneficial bacterial groups at the expense of species with putative negative health effects. Patent (11) 346800 (13) B1