Naturen har fasitsvar på mange faglige stridsspørsmål om miljøforurensning, kosthold og livsstilssykdommer. Under et besøk i Tromsø den 24. april 2024 ble jeg minnet om at dette gjelder også for de to største problemene for norsk laksenæring, lakselus og vintersår.
Den dominerende strategien har vært å bekjempe lakselus ved hjelp av giftige kjemikalier. Men hvorfor i alle dager har naturens egen løsning på luseproblemet kommet i skyggen av denne tankegangen? Fasitsvaret ligger opp i dagen, og har gjort det i mange tiår. Professor Hans Christian Eilertsen i Tromsø og jeg var allerede på 1990-tallet inne på at naturen hadde forslag til løsning på luseproblemet(1). Det har senere blitt dokumentert at oppdrettslaksen er lite utsatt for lakselus under våroppblomstringen av planktonalger i sjøen i mai og juni (2,3). Det er til og med observert i praktisk oppdrett at lusa slipper taket på laksen i denne tiden på året. Fisken avluser seg selv. Det er grunnleggende i økologien at både plante- og dyreplankton utskiller signalstoffer som setter beitedyr ut av spill. Det er trolig slike signalstoffer som er ansvarlige for den naturlige avlusingen som skjer under våroppblomstringen.
Vitenskapelige studier de siste årene har bekreftet at naturens egen avlusningsmetode har noe for seg (3,4). Studiene har vist at lusepåslaget ble signifikant redusert dersom en marin alge eller olje fra en planteplankton-spisende marin hoppekreps ble tilsatt fiskefôret. Man har selvfølgelig ikke derved funnet den endelige løsningen på luseproblemet i laksenæringen. Til det kreves det mye arbeid. Men man har kikket i fasit og sett at det er mulig å kopiere avlusningsprinsippet som naturen selv har utviklet. Det er en bedre strategi for laksenæringen enn å fortsette jakten på nye og mer effektive avlusningsgifter.
Vintersår – åpne sår i huden særlig når sjøvannet er kaldt – er det andre store problemet for oppdrettslaksen – og for laksenæringen. Man har hatt håp om at vaksinering mot bakterier som infiserer såret, skulle kunne hjelpe. Men det hjelper i svært liten grad. Det er ikke forbausende for meg som sverger til slimhinnevaksinering (se mitt blogginnlegg «Slimhinneforsvaret setter stopper for influensavirus der infeksjonen starter» den 4. september 2023).
Mennesker blir vaksinert ved å injisere vaksinen. Dette er dominerende praksis også innen veterinærmedisinen, mens aktivering av slimhinneforsvaret har hatt liten oppmerksomhet. Det er bemerkelsesverdig ettersom aktivering av slimhinneforsvaret fører til økt reparasjon av sårvev i hud og i tillegg til økt immunologisk motstand både mot mikrober som infiserer sårene og mot lakselus. Lakselus skader skinnet på fisken og starter utviklingen av vintersår. Skal man løse problemet med vintersår må man derfor gjøre noe med luseproblemet. Oppgaven går ut på å ta i bruk naturens eget prinsipp for avlusing og kombinere det med naturlig overflateimmunisering som fører til økt sekresjon av immunstoffer som hindrer lusa i feste seg på skinnet.
Tankegangen som preger humanmedisinen, gjelder også veterinærmedisinsk behandling av oppdrettsfisk. Det er injeksjonsvaksiner og bruk av legemidler som gjelder. Denne tankegangen står kanskje i vegen for en alternativ, økologisk tankegang. Det er mulig å forberede fisken på lave vintertemperaturer i sjøen ved å utsette den for en naturlig, mikrobiell overflatebehandling som gir immunologisk beskyttelse både mot vintersår og lakselus. Den mest realistiske framgangsmåten er å stimulere naturlig immunitet i fiskens tarm, gjeller og hud ved hjelp av en blanding av mange ufarlige mikrober og naturlige immunstimulanter – i kombinasjon med naturens egne avlusingsmidler.
I likhet med mennesker, har oppdrettslaksen et kosthold som ikke samsvarer med det som arten er naturlig tilpasset. Laksefôret er for eksempel rik på billige betennelsesfremmende omega-6-rike planteoljer som erstatter kostbare omega-3-rike marine oljer. Det har gjort oppdrettslaksen sårbar for både lakselus og vintersår. Den lider samme skjebne som mennesker som på grunn av kostholdet blir rammet av livsstilssykdom. De blir begge både bukfeite og hjertesyke.
- Eilertsen, H.C. & J. Raa (1995). Toxins in seawater produced by a common phytoplankter: Phaeocystis pouchetii. Journal of marine biotechnology, 3:1, pp. 115–119
- Rikardsen A. (2004). Seasonal occurrence of sea lice Lepeophtheirus salmonis on sea trout in two north Norwegian fjords. J Fish Biol. 65(3):711–22.
- Hustad Anette m.fl. (2020). Mikroalger i fôr, ny løsning for å redusere lusepåslag på laks. Faglig sluttrapport (20/2020) fra NOFIMA (ISBN 978-82-8296-635-1 (pdf) ISSN 1890-579X)
- H.C. Eilertsen m. fl. (2021). Inclusion of photoautotrophic cultivated diatom biomass in salmon feed can deter lice. PLoS One.16(7).
