Søk på noe

Histamin-intoleranse

Histamin-intoleranse er betegnelsen på sykdomsplager som skyldes histamin i maten vi spiser og som ikke blir brutt ned i tarmen.

Histamin forårsaker inflammasjoner som påvirker kroppstemperatur og blodtrykk og fører til sammentrekning av glatt muskulatur, f.eks. i bronkiene, og utvidelse av små blodkar. Histamin-intoleranse kjennetegnes ved blant annet magesmerter, kvalme, forstoppelse, allergi og søvnforstyrrelser. Sykdommen har mye til felles med vestlige livsstilssykdommer som IBD, IBS og Crohns når det gjelder forstyrrelser i mikrobiologien i tarmen (mikrobiell dysbiose).

Histamin i maten blir normalt nedbrutt av enzymet DAO (= diamino oksydase) som blir produsert i tarmcellene. DAO forhindrer derfor uheldige virkninger av histamin. Men mange mennesker produserer for lite DAO, og hos dem blir histamin tatt opp i kroppen. For lite DAO kan ha en genetisk årsak, men i de fleste tilfeller kan det skyldes betennelsesreaksjoner (inflammasjoner) i tarmen.  

Histamin («vevs-amin») er et signalmolekyl som også kroppen selv produserer og lagrer i immunceller, først og fremst i mast-cellene i hud og tarm. Lageret av histamin i disse cellene blir frigjort i vev som blir infisert eller mekanisk skadet, og det gir seg synlige utslag som rød og opphovnet hud rundt sår og hudskader. Inflammasjonen som blir startet av histamin, er viktige for rask og effektiv immunologisk beskyttelse mot infeksjoner og for reparasjon av vevsskader. Men vedvarende inflammasjon i kroppen er skadelig, også når den er lavgradig.

De fleste har opplevd at berøring av brennesle fører til svie og rødt utslett i huden. Men ikke alle er klar over at dette skyldes histamin som finnes i de sylskarpe hårene på denne planten og som kommer inn i huden når planten berøres. Det kan kanskje sammenlignes med det som skjer hos personer med histamin-intoleranse: Histamin i maten blir ikke brutt ned i tarmen, men tatt opp og forårsaker vedvarende inflammasjon i kroppen. 

Den vanligste anbefalingen for å unngå histamin-intoleranse er å begrense inntaket av matvarer som inneholder mye histamin, på samme måte som folk med laktose-intoleranse unngår melk og gluten-allergikere unngår kornprodukter med mye gluten. Men det er mye vanskeligere å unngå matvarer med mye histamin, fordi histamin forekommer i svært mange matvarer, riktignok i svært ulike mengder. Derfor har det i de senere år vært gjort mange forsøk på å bryte ned histamin i maten ved hjelp av enzymet DAO i pilleform, og på den måten forhindre inflammasjoner forårsaket av histamin.

Resultatene er svært lovende og fører blant annet til reversering av mikrobiell dysbiose i tarmen hos personer med histamin-intoleranse. Men enzymet DAO trenger «forsterkning» av et ecoceuticum som «gjenoppliver» bakterier som dør ut (Faecalibacterium pausnitzii, Prevotellaceae, Ruminococcus) og samtidig undertrykker bakterier som blir altfor dominerende (Staphylococcus, Proteus, Enterobacteria, Enterococcus faecalis) hos personer med histamin-intoleranse.

DAO som har vært brukt så langt, blir utvunnet av biologisk materiale (svinenyre, bønneskudd). Produktet som er blitt døpt ecoceuticum, har en sammensetning som tilsvarer den svarte komponenten i gammel skogsjord. Dette produktet er sterilt og ufordøyelig, og det verken stimulerer eller hemmer veksten av mikrober når de lever isolert, hver for seg. Men produktet påvirker samspillet mellom artene i komplekse økosystemer slik at noen arter blir favorisert mens andre blir holdt nede. Dette er et helt nytt prinsipp som skiller seg fundamentalt fra måten prebiotika, probiotika og postbiotika påvirker det mikrobielle økosystemet i tarmen.   Jeg holdt nylig (november 2022) et foredrag i Barcelona på en fagkonferanse om histamin-intoleranse der jeg utdypet det jeg har skrevet ovenfor. PP-presentasjonen av foredraget er lagt ut på min hjemmeside.

Andre innlegg

Covid-19: En vestlig klassesykdom?

Jan Raa

Skrevet av Jan Raa

Dr. Jan Raa har en doktorgrad i organisk kjemi ved Universitetet i Utrecht. Jan Raa er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Norges Tekniske Vitenskapsakademi, og ble i 2010 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for forskning og utvikling innen den biomarine sektor.