I sin nyttårstale fortalte statsminister Jonas Gahr Støre at verden har blitt farligere og mer uforutsigbar og at krig kan ramme Norge. For folk flest vil det viktigste i så fall være at myndighetene prioriterer bøndene og landets egen matproduksjon. Men det nevnte ikke statsministeren i sin nyttårstale. Det er ytre krefter som truer – var budskapet.
Krigsretorikk og militært vanvidd øker faren for krigshandlinger som vil kunne ødelegge mat- og vannforsyningen i vårt land, i tillegg til radioaktiv forurensning med alvorlige medisinske og genetiske konsekvenser. Når det gjelder radioaktiv forurensning, bør folk bli informert om hva de selv kan gjøre for å være bedre beskyttet mot strålingsskader, og det burde være en selvfølge at denne oppgaven blir ivaretatt også innen rammen av Totalforsvarsåret 2026. Artikkelen jeg skriver om dette her, er en ny utgave av den jeg skrev på bloggen min (janraa.no) den 3. oktober 2022, med tittel «Kroppens naturlige beskyttelse mot radioaktiv stråling».
Det kommer meldinger om at strømforsyningen til atomkraftverk i Ukraina står i fare for å bryte sammen som følge av krigshandlingene i landet. Dersom det skulle skje vil kjøle- og kontrollsystemene slutte å fungere, og radioaktivt stoff vil lekke ut og bli spredt med vinden over store områder. Befolkningen i Norge vil derfor også kunne bli rammet, selv uten krigshandlinger i vårt eget land. Men beredskap mot radioaktiv stråling, som all annen beredskap, vil på det nærmeste være nytteløs dersom krigsiveren i dagens Europa ender i atomkrig.
Levende organismer reparerer hele tiden celle- og vevs-skader som forårsakes av den naturlige radioaktive strålingen fra grunnstoffer som finnes i våre omgivelser, f.eks. radon og thorium. De biologiske reparasjonsmekanismene har en kapasitet som gjennom evolusjonen er blitt tilpasset denne naturlige bakgrunnsstrålingen. Men dersom strålingsintensiteten blir høyere, f.eks. som følge av radioaktiv forurensning, vil strålingsskader skje raskere enn de blir reparert. Det befolkningen bør få vite er at kroppens egne reparasjonsmekanismer kan gjøres mer effektive.
Når radioaktiv stråling «treffer» levende celler, dannes det svært reaktive molekylfragmenter (ioner og frie radikaler) som skader celler og vev, og som svekker kroppens evne til å lage nye hvite blodceller. Anti-oksidanter kan forhindre slike celleskader ved å fange opp og uskadeliggjøre frie radikale. Men anti-oksidanter bidrar ikke til at celleskader blir reparert eller til at beinmargen gjenvinner evnen til å lage nye immunceller etter å ha vært strålingsskadet.
Det er immuncellene som inngår i det medfødte immunsystemet, først og fremst makrofagene, som reparerer celleskader forårsaket av radioaktiv stråling – og annen stråling. Makrofagene utvikler seg fra umodne immunceller i beinmargen, og de fungerer som et renovasjonsvesen som spiser og fordøyer skadde og døde celler overalt i kroppen. Samtidig spiller makrofagene en sentral rolle i nydanning av friskt vev. Ved å stimulere aktiviteten og nydannelsen av makrofagene vil kroppens evne til å reparere strålingsskader derfor kunne forsterkes.
Beta-1,3/1,6-glukaner som finnes i celleveggen hos sopp (både gjær og mycelsopp), stimulerer aktivitet og nydannelse av makrofager (1) og fører til økt beskyttelse mot strålingsskader (2,3). Forsøk har vist at 100 % av forsøksmus dør etter en strålingsdose på 9.0 Gy*, mens 50 – 60 % overlever dersom de får beta-glukan fra gjær injisert før radioaktiv bestråling (4). I en konsentrasjon på 10 mg/kg kroppsvekt, beskytter beta-1,3/1,6-glukan (zymosan) fra gjær forsøksmus mot dødelig (7 Gy) strålingsdose (5). Tilsvarende beskyttende effekt er dokumentert med beta-glukan fra mycelsopp (6). Oralt tilført beta-1,3/1,6-glukan fra gjær fører til at nydannelsen av blodceller tar seg raskere opp igjen etter å ha vært slått ut av stråling (7).
Tilsvarende forsøk kan selvsagt ikke gjennomføres med mennesker. Men de biologiske mekanismene som reparerer celle- og vevsskader er de samme. Det blir hevdet at sovjetiske soldater på 1950/60-tallet hadde gjærsopp-ekstrakter i opp-pakningen. Det var i så fall en god idé i en tid da krigsfaren og radioaktiv forurensning var høyst reell. Det vil være en selvsagt oppgave for våre myndigheter å dokumentere effektiviteten av kroppens naturlige forsvar mot radioaktiv stråling.
I en artikkel her på bloggen den 9. april 2024 (Tiden er moden for beta-1,3/1,6-glukaner) og i en oversiktsartikkel (8) har jeg forklart hvorfor og hvordan beta-1,3/1,6-glukaner virker mot infeksjoner og kreft. Det er de samme mekanismene som er involvert i reparasjon av skader på celler og vev.
Statsstipendiat Olav Albert Christoffersen (1940-2023) skrev i 2012 en meget omfattende artikkel (983 referanser) om beskyttelse mot radioaktiv stråling (9). Artikkelen ble skrevet med tanke på fagpersonell med ansvar for medisinsk behandling av personer som hadde vært utsatt for radioaktiv stråling fra kjernekraftverkene som ble skadet av tsunamien i Japan i 2011. Artikkelen gir en meget grundig gjennomgang av hvordan den svovelholdige aminosyren taurin ** beskytter mot radioaktiv strålingsskade. Taurin finnes løst i celleplasma, og lekker ut fra celler som blir skadet av stråling og blir skilt ut med urinen. Dermed taper kroppen en meget effektiv naturlig antioksidant som bidrar til å hindre og reparere strålingsskader. Taurin har også anti-inflammatorisk virkning og er vekstfaktor i nydannelse av immunceller. Tilskudd av taurin er derfor viktig i behandlingen av stråleskader, men bør ifølge Christoffersen kanskje kombineres med beta-glukan for å optimalisere effekten.
Tilskudd av jod inngår i beredskapen mot stråling fra radioaktivt jod. Men jod-tilskudd reparerer ikke strålingsskadet cellevev, slik som beta-glukaner gjør. Naturlig jod blokkerer for inkorporering av radioaktivt jod i hormonet tyroksin i skjoldbruskkjertelen og fører dermed til mindre strålingsintensitet i denne kjertelen. Men jod-tilskudd beskytter ikke andre vev og organer enn skjoldbruskkjertelen, og bare mot radioaktivt jod.
- Sima P, Vannucci L and Vetvika V (2014) Effects of glucan on bone marrow. Ann Transl Med 2014;2(2):18
- Hofer M and Pospisil M (1997) Glucan as stimulator of hematopoiesis in normal and gamma-irradiated mice. A survey of the authors’ results International J. Immunopharmacology, Vol 19 (9-10) Oct 1997 p 607-609.
- Cramer D E et al (2006) β-Glucan enhances complement-mediated hematopoietic recovery after bone marrow injury Blood Vol 107 (2) 15 Jan 2006, pp 835-840
- Patchen M L and MacVittie T J (1986) Comparative effects of soluble and particulate glucans on survival in irradiated mice. J Biol Response Mod 1986 Feb;5(1): 45-60
- Yue-zhi Zhang et al (2021) Preliminary study of the toxicity and radioprotective effects of zymosan in vitro and in vivo. BMC Pharmacology and Toxicology (2021) 22:16 https://doi.org/10.1186/s40360-021-00482-1
- Pillai T H and Uma Devi P (2013) Mushroom beta glucan: Potential candidate for post irradiation protection. Mutation Research/Genetic Toxicolgy and EnvironmentalMutagenesis Vol 751, 2, 18 March 2013, 109-115.
- Fang Lui et al (2018) Radioprotective effect of orally administered beta-d-glucan derived from Saccharomyces cerevisiae. International J Biol Macromolecules Volume 115, August 2018, Pages 572-579
- Raa J (2015) Immune modulation by non-digestible and non-absorbable beta-1,3/1,6-glucan. Microbial Ecology in Health & Disease 2015, 26: 27824
- Christophersen O A (2012) Radiation protection following nuclear power accidents: a survey of putative mechanisms involved in the radioprotective actions of taurine during and after radiation exposure. Microbial Ecology in Health & Disease 2012, 23: 14787
*) Gy (Gray-enhet) er et mål for mengde/dose ioniserende (radioaktiv) stråling som blir absorbert i biologisk vev. Doser på fra 0.5 til 4 Gy har tydelige negative effekter på mennesker, og høyere doser gir akutte sykdomssymptomer og kan være dødelige.
**) Taurin er en svovelholdig aminosyre som finnes i alle animalske næringsmidler og som kroppen selv lager i bukspyttkjertelen. Taurin bygges ikke inn i proteiner som andre aminosyrer, men foreligger oppløst i celleplasma.
