Tarmbakterier styrer både kropp og sjel

Mange blir skeptiske når de blir fortalt at mikrobene i tarmen har avgjørende innflytelse på hvordan hjernen fungerer. Men skepsisen er avtagende.

Psykiatri og tarm

Den franske legen Philippe Pinel, som levde fra 1745 til 1826, omtales som psykiatriens far. Han hevdet at årsaken til sinnslidelser er å finne i tarmen, ikke i patologiske forandringer i hjernen hos de sinnslidende. Man visste allerede på Pinels tid at tarmen er forsynt med et stort antall nerveceller, men den gangen kunne man likevel ikke forklare hvordan det som skjer i tarmen, kan påvirke hjernen – og heller ikke at hjernen kan påvirke tarmen.

I de siste tiårene har alvorlig depresjon i sterkt økende grad rammet befolkningen i vestlige land. Denne utviklingen har skjedd samtidig med økningen av fedme og andre vestlige livsstilssykdommer. Det har lenge vært kjent at det er en sammenheng mellom forstyrrelser i det mikrobielle økosystemet i tarmen og vestlige livsstilssykdommer. Det viser seg at det tilsvarende gjelder for alvorlig depresjon.

Forskning på sammenhengen alvorlig depresjon og tarm-mikrober har utviklet seg raskt det siste tiåret. Det er nå nesten 3000 treff i den amerikanske databasen PubMed på søkeordene «depression gut microbiota», mens det i 2010 var bare 16. Denne forskningen danner et faglig grunnlag for tiltak mot depresjon og for nye behandlingsmetoder. 

Tarm-hjerne-aksen

Tarm og hjerne er organer som er fysisk skilt fra hverandre. Men de er innbyrdes i intim kontakt. Det går nervesignaler begge veger gjennom hundretusener av nervetråder i hovednerven (Nervus vagus) som forbinder hjernen med sanseceller i epitelene langs hele tarmkanalen. Denne forbindelsen kallestarm-hjerne-aksen (Gut-Brain-Axis). Gjennom den mottar hjernen signaler fra fordøyelsesprosessen, tarm-mikrobene og fra immuncellene i tarm-epitelene. Den andre veien går det signaler som regulerer fordøyelsen, immunreaksjoner og mikrobiell aktivitet. Detaljer om hvordan dette skjer ligger utenfor rammen for denne oversikten. Det henvises derfor til en nylig publisert artikkel for grundige beskrivelser (1).

Dominerende organ

Tarmen er kroppens største immunologiske organ, og den har – nest etter hjernen – kroppens største ansamling av nerveceller. Milliarder av mikrober er i stadig kontakt med immuncellene og nervetrådene i tarm-epitelene. Reseptorer i tarmepitelene er «biologiske antenner» som registrerer tarm-mikrober, bestanddeler i maten og signalstoffer som dannes i det immunologiske samspillet mellom tarm-mikrobene og immuncellene. Reseptorer som blir aktivert, gir opphav til biologiske signalstoffer (cytokiner, kjemokiner) som får nervecellene i tarmen til å sende nerveimpulser gjennom tarm-hjerne-aksen til hjernen. Derfra går det signaler tilbake til tarmen og til resten av kroppen.

Forskning dominert av psykologer og psykiatere

Forskningen på psykiske lidelser har naturligvis vært konsentrert om hjernen og derfor vært dominert av psykologer og psykiatere. Men etter at det i løpet av de siste tiårene er blitt dokumentert at psykiske lidelser er påvirket av mikrobesammensetningen i tarmen (2,3), har rammene for denne forskningen blitt mye videre (4).

Transplantasjon av avføring har gitt slående eksempler på at tarmmikrobene påvirker hjernen. Bakteriefrie mus som får transplantert tarmbakterier fra engstelige mus, blir også engstelige, men ikke av bakterier fra «normale» mus. Bakteriefrie mus utvikler adferd som minner om depresjon, dersom de får overført avføring fra personer med alvorlig depresjon, men ikke fra andre.

Status i forskningen

Forskningen på sammenhengen mellom depresjon og mikrobiologien i tarmen, er oppsummert og diskutert i en oversiktsartikkel publisert i 2024 (4). Artikkelen – som har 252 litteratur-referanser – peker på at angst, depresjon og andre nevrologiske forstyrrelser kan dempes ved tiltak som motvirker mikrobiell ubalanse (dysbiose) i tarmen. Det gjelder å unngå mat som forårsaker betennelse (inflammasjon) i tarmslimhinnene, å øke andelen naturlige matråvarer som motvirker betennelse, og å bruke fermenterte matvarer og ulike tilskudd som bidrar til rikt mikrobeliv i tarmen.

Kosthold, tarmbetennelse og depresjon

Kostholdet kan både forsterke og motvirke depresjon (5,6). Matvarer som forsterker betennelse i tarmen (f.eks. ultra-prosesserte produkter), fører til tap av kritisk viktige tarm-mikrober og øker risikoen for alvorlig depresjon. Middelhavsdietten og andre betennelsesdempende kosthold motvirker derimot mentale lidelser (7). Det gjør også fermenterte matvarer (8). Depresjon er forbundet med for lave nivåer av sink, glutation, co-enzym Q10, melatonin og vitamin E (4). Søtsaker øker risikoen for depresjon (4).  Mangel på marine omega-3-fettsyrer – de demper betennelser – kan gi symptomer på depresjon (9). Sjømat gir god kognitiv utvikling (10), kanskje fordi den bidrar til tilstrekkelig inntak av marine omega-3-fettsyrer. Mangel på tryptofan kan ha nevrologiske konsekvenser (11,12). Det er kanskje derfor grunn til å mistenke ugrasmiddelet glyfosat (Roundup) – som hemmer biosyntesen av tryptofan – for å bidra til utviklingen av depresjon (13,14). 

Depresjon og smørsyre

Smørsyre har lenge vært brukt som tilskudd i dyrefôr fordi det fører til bedre tarmhelse, trivsel og vekst hos husdyrene. For å få bedre effekt av smørsyren, blir det i praksis brukt en fettforbindelse (tributyrin = tri-smørsyre-glycerol) som frigjør smørsyren langsomt og slik at den kommer fram til de anaerobe områdene i tarmen, der hvor smørsyren blir produsert naturlig. Slike studier har vist at smørsyre i tarmen er svært viktig for god tarmhelse. Den motvirker inflammasjon, reparerer dysbiose i tarmmikrobiomet og øker nivået av proteiner som hindrer lekk tarm (15). Tilskudd av smørsyre eller smørsyreproduserende bakterier er derfor blitt foreslått som én mulig terapi for dysbiotisk tarm (16).

I en frisk tarm blir smørsyre produsert av strikt anaerobe bakterier, først og fremst i slektene Faecalibacterium og Akkermancia. Smørsyren de produserer, er den viktigste energikilden for cellene i tarmslimhinnene. Når disse bakteriene blir skadelidende, svekkes derfor tarm-slimhinnene og det utvikler seg mikrobiell ubalanse som er typisk for mennesker med alvorlig depresjon. For å beholde disse kritisk viktige produsentene av smørsyre i tarmen, er det viktig å unngå alt som kan forårsake betennelse i tarmslimhinnene (17).     

Psykobiotiske tilskudd

Tarmmikrobiomet har stor betydning for livskvaliteten (18). Psykobiotika er preparater av levende mikrober som brukes i den hensikt å motvirke dysbiose og dermed psykiske lidelser. Idéen er ikke ny. For mer enn hundre år siden ble det publisert artikler om behandling av pasienter med psykoser ved hjelp av melkesyrebakterier (19,20). Senere er det vist at tilskudd av probiotiske bakterier hindrer nevrologisk feilutvikling hos barn (21), og mange studier har vist at noen probiotiske preparater demper depresjon, angst og aggressiv adferd (4,22,23). 

Tilskudd av smørsyreproduserende tarmbakterier

Sammenlignet med andre, har mennesker med alvorlig depresjon et lavt antall smørsyre-produserende og strikt anaerobe bakterier i tykktarmen (24), og et høyt antall i aerobe bakterier som forårsaker betennelse. Dette har de til felles med mennesker med vestlige livsstilssykdommer (25), f.eks. fedme. Men den mikrobielle dysbiosen hos mennesker med depresjon, er likevel forskjellig fra den hos mennesker med fedme (26).

Det er mange bakteriearter som kan produsere smørsyre, men de aller viktigste er de anti-inflammatoriske og oksygensensitive bakterieartene Faecalibacterium prausnitzii, Akkermancia muciniphila og Roseburia intestinalis.De dør ut i betent tarm, mens de oksygen-tolerante bakteriene som forsterker betennelse i tarmen, vokser opp og bryter ned smørsyren.

Det er nærliggende å tenke seg at tilskudd av strikt anaerobe bakterier vil ha positiv virkning på personer med alvorlig depresjon. Men problemet er at disse bakteriene dør i nærvær av oksygen, selv i svært lave konsentrasjoner. De er derfor vanskelig å holde i live i probiotiske preparater. Den dominerende produsenten av smørsyre i frisk tarm, Faecalibacterium prausnitzii, er så oksygensensitiv at den ikke egner seg. Den andre hovedprodusenten av smørsyre – Akkermancia muciniphila – er mindre oksygenfølsom. Den finnes på markedet som probiotikum.

Det er sammenheng mellom tap av disse bakteriene og depresjon (27,28). De er derfor gode indikatorbakterier for nye «økologiske» produkter mot depresjon.

Ytre miljøforhold og depresjon

Mye erfaring og mange observasjoner har vist at depresjon henger sammen med ytre miljøforhold. Oppvekst på tradisjonelle bondegårder bidrar til å beskytte mot depresjon (29), og barn som vokser opp på bondegårder er også mindre utsatt for astma og allergi enn andre barn. Livet på gården – i naturen – kan selvsagt i seg selv virke forebyggende og helbredende. Det er psykologer og mikrobiologer sikkert enige om. Men mikrobiologer vil kanskje i større grad enn psykologer argumentere for at det er den fysiske kontakten med jord, planter og dyr som har størst betydning.

Jordbakterien Mycobacterium vaccae har f.eks. fått mye oppmerksomhet fordi tilskudd av denne bakterien (dyrket i laboratorium)har virkning mot depresjon og angst (29). Den bidrar også til et rikt og variert tarm-mikrobiom, og den er blant jordmikrobene som mennesker og dyr har levd tett sammen med gjennom hele evolusjonshistorien. Den er blant mikrobene som av den grunn blir omtalt som «gamle venner» (Old Friends).

En studie nylig utført ved Universitetet i Oslo har vist at barn i naturbarnehager er signifikant mindre aggressive enn barn i vanlige bybarnehager (30). Foreløpig er det ikke kjent om mindre aggressivitet hos disse barna har sammenheng med at de har fått en mer gunstig sammensetning på tarm-mikrobiomet.  

Naturstoffer til erstatning for naturkontakt

Kontakt med jord har gunstig virkning på helsen. Det kan henge sammen med at kroppens immunsystem gjennom evolusjonen har blitt tilpasset kontakt med det ekstremt rikholdige mikrobelivet i jord. Men virkningen av jord på depresjon avhenger ikke nødvendigvis av levende jordmikrober. Det er nylig vist i forsøk med mus at tilskudd av steril jord (autoklavert) reduserer angst, samtidig som jordtilskuddet fører til økt andel strikt anaerobe tarmbakterier (31). Virkningen på tarmmikrobiomet tilsvarer det som ble funnet tidligere med et kunstig jord-preparat (32). Det består av to dominerende komponenter i gammel jord, den ene et sopp-glukan (beta-1,3/1,6-glukan), den andre et huminstoff som blir dannet etter nedbrytning av vedstoff (lignin). Nylig (2025) er det vist at et ufordøyelig beta-1,3/1,6-glukan-preparat reduserer kronisk stress (33), kanskje fordi dette beta-glukanet motvirker betennelse og derved reduserer tryptofan-oksidasjon og i tarmen. Tryptofan er forløperen til serotonin, en sentral humør- og søvn-regulerende neurotransmitter. I betent tarm blir tryptofan i større grad oksidert ved hjelp av enzymet IDO (indoldiamin-2,3-dioksygenase) til produkter som kalles kynureniner, deriblant til den toksiske forbindelsen kinolinsyre som bidrar til stress og depresjon. Tilskudd av sterilisert jord eller kunstige jordprodukter kan derfor bidra med tilsvarende stimulans som naturlig kontakt med jord.

Kjemiske og mikrobiologiske markører

I tarmen blir det produsert mange andre neurotransmittere enn serotonin, f.eks. dopamin, melatonin, gamma-aminosmørsyre (GABA) og glutaminsyre. Det er vanskelig å danne seg et helhetlig bilde av hvordan de mange biokjemiske og fysiologiske prosessene som blir påvirket av disse signalstoffene, griper inn i hverandre. Det er derfor i praksis svært komplisert å utvikle produktformuleringer mot depresjon basert på studier av hvordan disse signalstoffene virker hver for seg på mikrobiomet. Det er mer overkommelig å ta utgangspunkt i kliniske observasjoner og andre erfaringer om hva som i praksis har vist seg å virke – og ikke virke – mot depresjon, og bruke kjemiske stoffer (f.eks. tryptofan/kynurenin/kinolinsyre/peptider) og/eller bakterier (f.eks. Faecalibacterium prausnitzii og Akkermancia muciniphila) som markører for å velge ut produktkandidater det er verdt å satse videre på. Bakterier i slekten Blautia er kjent for å fremkalle smerte, og er derfor en markør for produkter det ikke er grunn til å gå videre med. Det er godt belegg for at psykisk sykdom kan være forårsaket av peptider som blir dannet i tarmen.

Psykofarmaka påvirker mikrobiomet

Psykofarmaka som virker mot depresjon, fører til oppvekst av strikt anaerobe tarmbakterier som går tapt hos mennesker med alvorlig depresjon (34,35). Det er kanskje en viktig grunn til at disse preparatene virker. Det er vanskelig å bedømme forsøk som angivelig har vist at sitrus-frukt fører til redusert depresjon, og at det kan ha sammenheng med oppvekst av Faecalibacterium prausnitzii (36).

Forslag

Depresjon er en lidelse som minner om vestlige livsstilssykdommer. Begge tilstandene har til felles at mikrobiell artsrikdom i tarmen er redusert og at strikt anaerobe bakteriearter taper i konkurransen med aerobe arter. De anaerobe artene motvirker mens de aerobe forsterker betennelse, og sammen med ultra-prosessert mat som fører til tarmbetennelse, bidrar de at lidelsene blir kroniske og holdes ved like i en vond sirkel.

Skal man kunne forhindre en slik utvikling, og helst også bryte den vonde sirkelen, er mine forslag de følgende: 

1. Unngå ultra-prosessert mat og «junk» som fører til tarmbetennelse,
2. Bruk mest mulig naturlige (økologiske) matråvarer i kostholdet, og sett det sammen slik at det ligner på Middelhavsdietten og slik våre besteforeldre gjorde det,  
3. Bruk fermenterte matprodukter som del av kostholdet, og i tillegg eventuelt tilskudd av probiotiske bakterier, 
4. Bruk tid i Naturen – naturmiljø som er lite skadet av den moderne utviklingen,
5. Erstatt tapet i moderne livsmiljø av naturlig immunologisk stimulans – ved hjelp av naturprodukter som menneskeslekten har vært i kontakt med gjennom hele utviklingshistorien.

Hver for seg vil disse tiltakene ikke nødvendigvis være tilstrekkelige. De bør ses i sammenheng.

Referanser

1. Hwang, Y.K. og Oh, J.S (2025) Interaction of the Vagus Nerve and Serotonin in the Gut–Brain Axis. Int. J. Mol. Sci. 2025, 26, 1160
2. Averina, O.V. et al (2024) Human Gut Microbiota for Diagnosis and Treatment of Depression. Int. J. Mol. Sci.2024,25,5782.
3. Christian L. M. et al (2015) Gut microbiome composition is associated with temperament during early childhood. Brain Behav Immun. March 2015; 45: 118–127
4. Cryan, J. F. & Dinan, T. G. Mind-altering microorganisms: the impact of the gut microbiota on brain and behaviour. Nat. Rev. Neurosci. 13, 701–712 (2012).
5. Staudacher et al (2025) Diet interventions for depression: Review and recommendations for practice. Australian & New Zealand Journal of Psychiatry 2025, Vol. 59(2) 115–127
6. LaChance LR, Ramsey D. (2018) Antidepressant foods: An evidence-based nutrient profiling system for depression. World J Psychiatr 2018; 8(3): 97-104
7. Sanchez-Villegas A.et al.(2013) Mediterranean dietary pattern and depression: The PREDIMED randomized trial. BMC Med. 2013, 11, 208
8. Zhao Y. et al (2020). Antidepresant-like effects of Lactobacillus plantarum DP189 in a corticosterone-induced rat model of chronic stress. Behav Brain Research 2020 Oct 1:395:112853.
9. Liao,Y. et al (2019) Efficacy of omega-3PUFAs in depression: A meta-analysis. Transl. Psychiatry 2019, 9, 190.
10. O´Conner L.E. et al (2025) Seafood and Neurocognitive Development in Children: A Systematic Review Adv Nutr 2025 Feb 14;16(4):100391.
11. Berstad A., Raa J. og Valeur J. (2014) Tryptophan: ‘essential’ for the pathogenesis of irritable bowel syndrome? Scandinavian Journal of Gastroenterology. 2014; 1–6
12. Blankfield A. (2012) A Brief Historic Overview of Clinical Disorders Associated with Tryptophan: The Relevance to Chronic Fatigue Syndrome (CFS) and Fibromyalgia (FM). Int J Tryptophan Res 2012;5:27-32.
13. Chang ET, et al. (2023) Systematic literature review of the epidemiology of glyphosate and neurological outcomes. Int Arch Occup Environ Health. 2023;96(1):1–26.
14. Li J. og Bi H. (2024) Clarification of the molecular mechanisms underlying glyphosate-induced major depressive disorder: a network toxicology approach Annals of General Psychiatry (2024) 23:8, 2-9
15. Ning Yan et al (2023) Tributyrin alleviates gut microbiota dysbiosis to repair intestinal intestinal damage in antibiotic-treated mice PLoS ONE 18(7): e0289364
16. Deleu S. et al (2021) Short chain fatty acids and its producing organisms: An overlooked therapy for IBD? EBioMedicine 66 (2021) 103293
17. Valles-Colomer, M. et al (2019) The neuroactive potential of the human gut microbiota in quality of life and depression. Nat. Microbiol. 2019, 4, 623–632.
18. Kiecolt-Glaser J. K. et al (2015). Inflammation: depression fans the flames and feasts on the heat. Am J Psychiatry 2015; 172: 1075-1091
19. Phillips G.P. (1910) The treatment of melancholia by the lactic acid bacillus. J Mental Sci 1910, 56:422-31
20. Julianelle L.A. and Ebaugh F.G. (1923) Implantation of Bacillus acidophilus in persons with psychosis. Arch Neurol Psychiatr 1923, 9:769-77
21. Khanna H. N. et al (2022) Emerging Role and Place of Probiotics in the Management of Pediatric Neurodevelopmental Disorders. Euroasian J Hepato-Gastroenterol 2022;12(2):102-108.
22. Pinto Sanchez M.I. et al (2017) Probiotic Bifidobacterium longum NCC3001 Reduces Depression Scores and Alters Brain Activity: A Pilot Study in Patients With Irritable Bowel Syndrome. Gastroenterology 2017, 153, 448–459.
23. Baiao,R. et al (2023) Multispecies probiotic administration reduces emotional salience and improves mood in subjects with moderate depression: A randomised, double-blind, placebo-controlled study. Psychol. Med. 2023, 53, 3437–3447.
24. Kovtun, A.S. et al (2022) Alterations of the Composition and Neurometabolic Profile of Human Gut Microbiota in Major Depressive Disorder. Biomedicines 2022, 10, 2162.
25. Carter M.M. et al (2023) Ultra-deep sequencing of Hadza hunter-gatherers recovers vanishing gut microbes. Cell186, 1–14, July 6, 2023)
26. Annadora J. et al (2015) Obese-type Gut Microbiota Induce Neurobehavioral Changes in the Absence of Obesity. Biol Psychiatry. 2015 April 1; 77(7): 607–615.
27. Wang X et al (2025) Utilizing metagenomic profiling and machine learning model to identify bacterial biomarkers for major depressive disorder
    Front. Psychiatry 16:1539596.
28.  Penghong L. et al (2024) Characteristics of gut microbiota and its correlation with hs-CRP and somatic symptoms in first-episode treatment-naive major depressive disorder. J Affect Disorder 2024 July 1:356:664-671
29. Dawud L M et al (2023) Evolutionary Aspects of Diverse Microbial Exposures and Mental Health: Focus on “Old Friends” and Stress Resilience. Curr Top Behav Neurosci; 61: 93-117
30. Nga Nguyen et al (2024) A Quantitative Comparison of Patterns of Play and Conflict in Nature Preschool and Traditional Preschool Children in Norway International Journal of Early Childhood https://doi.org/10.1007/s13158-024-00394-1
31. Na Li et al (2024) Sterile soil mitigates the intergenerational loss of gut microbial diversity and anxiety-like behavior induced by antibiotics in mice. Brain, Behavior, and Immunity 115,179–19
32. Raa J et al (2019/2023) Deconstructed soil composition. Patent (11) 346800 (13)(  https://www.apollon.uio.no/artikler/2019/3_tarmflora.html)
33. Xin-Yao Luo et al (2025) Structural characteristics and potential antidepressant mechanism of a water-insoluble β-1,3-glucan from an edible fungus Wolfiporia cocos Carbohydrate Polymers 348, Part A, 15 January 2025, 122773
34. Borgiani G. et al (2025) The bidirectional interaction between antidepressants and the gut microbiota: are there implications for treatment response? International Clinical Psychopharmacology Vol 40 No 1 p3-26
35. Hoisington A. J. et al (2024) Longitudinal influence of prescribed antidepressants on fecal and oral microbiomes among veterans with major depressive disorder J Neuropsychiatry Clin Neurosci 2024 Spring;36(2):151-159
36. Samuthpongtorn C. et al (2024) F. prausnitzii potentially modulates the association between citrus intake and depression Microbiome 2024 Nov 14;12(1):237