Søk på noe

Inflammasjon preger tarm-mikrobiomet hos mennesker i industrialiserte land

En artikkel med tittel «Ultra-deep sequencing of Hadza hunter-gatherers recovers vanishing gut microbes» i tidsskriftet Cell (186, 1–14, July 6, 2023) vil trolig bli den viktigste referansen til endringene i menneskets mikrobiom på veien fra et liv i direkte kontakt med naturen og fram til i dag. I denne imponerende studien sammenlignes mikrobiomet hos afrikanske folkeslag som fortsatt lever som jegere og samlere (bl.a. Hazda-folket i Tanzania) med mikrobiomet hos folk i urbane og industrialiserte strøk i vesten. Det har lenge vært kjent at mikrobiomet inneholder mye høyere antall ulike arter hos naturfolk enn hos folk i den industrialiserte verden, og et stort antall arter som finnes hos naturfolk har rett og slett gått tapt hos urbane mennesker i vestlige land. Den nye studien bekrefter tidligere studier som har vist dette, men den har i tillegg vist en annen viktig forskjell, nemlig at tarm-mikrobiomet hos mennesker i industrialiserte land har blitt tilpasset inflammasjons- og stress-tilstander i tarmen. Dette har ikke skjedd hos Hazda-folket. Dermed har man fått et godt faglig utgangspunkt for å undersøke mekanismene som kan ligge til grunn for vestlige livsstilssykdommer. Tarmbakteriene som er tilpasset inflammasjon i tarmepitelene er trolig såkalt fakultativt anaerobe (= kan leve både med og uten oksygen), mens strikt anaerobe (= tåler ikke oksygen) blir drept av frie oksygen-radikaler som blir dannet i inflammatorisk miljø. Oppvekst av fakultativt anaerobe og tap av strikt anaerobe bakterier er den forandringen som går igjen hos folk med livsstilssykdommer.

Det er ikke noe alternativ for folk i den vestlige verden å vende tilbake til livsstilen og kostholdet hos naturfolk. Men det er mulig med utgangspunkt i den kunnskapen vi har i dag å redusere omfanget av vestlige livsstilssykdommer.

Oppvekst av arter som er tilpasset inflammasjon og cellulært stress i tarmvevene, kan være forårsaket av ultra-prosessert mat som er tilsatt pro-inflammatoriske prosesshjelpestoffer (f.eks. guar, carboksymetyl-cellulose). Slike matvarer står neppe på menyen til Hazda-folket. Det kan også skyldes mangel på naturstoffer som motvirker inflammasjoner, f.eks. betaglukaner fra dødt soppmycel i jord.  

Maten vi spiser er kroppens kilde til energi og næringsstoffer, men den er også vekstsubstrat for tarm-mikrobene. Kostholdet vil derfor påvirke mikrobe-sammensetningen i tarmen og på den måten påvirke hvordan kroppen reagerer på maten og hvordan næringsstoffene blir utnyttet. Det er temmelig sikkert at tarmens mikrosammensetning er bestemmende for utvikling av fedme og andre velstandssykdommer. Det burde derfor være en selvfølge at en oppdatert vitenskapelig diskusjon om de nye kostholdsrådene (NNR210233) omfattet også hvordan ulike matvarer påvirker tarm-mikrobiota og inflammasjon i tarmen.  Men temaet er omtrent ikke berørt!

Andre innlegg

Tarmens mikrober bestemmer

Jan Raa

Skrevet av Jan Raa

Dr. Jan Raa har en doktorgrad i organisk kjemi ved Universitetet i Utrecht. Jan Raa er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Norges Tekniske Vitenskapsakademi, og ble i 2010 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for forskning og utvikling innen den biomarine sektor.