Ser man bort fra alle tiltakene mot smittespredning, har innsatsen mot covid-19-pandemien – både nasjonalt og internasjonalt – dreid seg nesten utelukkende om vaksiner og massevaksinering. Den har ikke omfattet tiltak som ville ha kunnet redusere covid-19-virusets mulighet til å bryte gjennom kroppens ytre barrierer hos folk i risikogruppene (eldre og folk med underliggende sykdommer). Med dette menes tiltak som bidrar til å holde kroppens mikrobielle økosystemer i god stand og det medfødte immunsystemet i god trim. Disse mulighetene for å beskytte befolkningen har kommet i skyggen av den enorme offentlige pengestøtten til utvikling av vaksiner i regi av ekstremt pengesterke og innflytelsesrike vaksine-/farmasi-selskaper. Utarming av kroppens mikrobielle økosystemer og nedsatt medfødt immunitet fører ikke bare til redusert effekt av vaksiner – uansett type – men også til nedsatt naturlig beskyttelse mot alle typer infeksjoner, inkludert covid-19-viruset.
Gjennom evolusjonen har det utviklet seg livsnødvendige allianser mellom mikrober og alle andre levende vesener på jorden. For mennesker dreier det seg om «indre» økosystemer av tusenvis av ulike mikrobearter på huden og kroppens slimhinner, og i tarmen. Gjennom titusener av år er vi også blitt tilpasset de «ytre» mikrobielle økosystemene i naturjord, bekkevann, ville planter og dyr. De indre og ytre økosystemene virker sammen og utgjør et panservern mot farlige infeksjoner, og de «instruerer» kroppens immunsystem til å reagere hensiktsmessig på reelle farer (= sykdomsfremkallende mikrober) og til å neglisjere innbilte farer (f.eks. allergifremkallende stoffer i mat og miljø).
Livsstilssykdommene er blitt det største helseproblemet i den urbaniserte og industrialiserte verden. I disse samfunnene er befolkningens indre mikrobielle økosystemer blitt alvorlig utarmet de siste generasjonene, sammenlignet med folkegrupper som fortsatt lever tettere på naturen. Det er ikke lenger tvil om sammenhengen mellom utarming av kroppens mikrobielle økosystemer og utviklingen av velstandssykdommene i den vestlige verden. Hovedårsaken er moderne kosthold og uheldig hygienepraksis, i tillegg til at asfalt, betong og byggematerialer hindrer bymennesker i å komme i kontakt med naturlige mikrobielle økosystemer.
Tap av mikrobearter og sammenbrudd i de ytre og indre mikrobielle økosystemer som holder planter, dyr og mennesker friske er ikke synlig for det blotte øye og har derfor naturligvis ikke fått samme oppmerksomhet som tap av observerbare arter (insekter, større dyr og planter). Inngrep og endringer i naturmiljøene kan være svært alvorlige for de mikrobielle økosystemene, enten det dreier seg om tap av blomsterplanter og insekter, industriell husdyrproduksjon, monokulturer av planter, nitratgjødsling eller kjemiske plantevernmidler. Det er vanskelig å gjøre noe med dette uten radikale forandringer i hvordan dagens samfunn er organisert. Men det er trolig mulig å kompensere for redusert kontakt med naturmiljø ved å erstatte mikrober som er gått tapt, og ved å tilføre naturstoffer som vi ikke lenger kommer i kontakt med.
Mikrobielle økosystemer utenpå og inni friske mennesker kan bli ødelagt som følge av langvarig bruk av antibiotika, antiseptiske midler og antimikrobielle kjemikalier, og forringet av konserveringsmidler og pesticider. God hygiene og renslighet er nødvendig og nyttig, men praktiseres ofte på en måte som går ut over våre gode hjelpere, mikrobene. Den rådende strategi for å redusere omfanget av astma og allergi har altfor lenge gått ut på å fjerne alle tenkelig allergifremkallende stoffer i våre omgivelser, uten tanke på den mangfoldige mikrofloraen som faktisk beskytter oss mot plagene. Barn i renvaskede og hygieniske skolemiljø er langt mer utsatt for astma og allergi enn skolebarn med høy mikrobiell «belastning» gjennom drikkevannet, bomiljøet og kontakten med husdyr på tradisjonelle gårdsbruk. Heri ligger fasitsvaret på hva som må gjøres. Man må tilbakeføre og gi gode vekstvilkår for beskyttende mikrobielle økosystemer i våre omgivelser og i kroppen, ikke fjerne dem. Man må med andre ord ta hensyn til menneskets økologiske tilpasning og spille på lag med mikrobene som holder oss friske.
Livsstilssykdommene i den vestlige verden tar langt flere liv enn infeksjonssykdommene som vi frykter mest. Dette er ikke-smittsomme sykdommer som rammer hardest der urbaniseringen har skjedd på bekostning av mangfoldige naturmiljø og der industriprodusert ferdigmat har fortrengt naturlig mat. Astma og allergi er vår tids «kanarifugler» som varsler om at noe er i alvorlig ulage når kroppens immunsystem ikke lenger klarer å skille mellom reelle og innbilte farer. Redusert mikrobielt mangfold og mikrobiell ubalanse, er fellesnevner ikke bare for astma og allergi, men for alle livsstilssykdommene.
Det faglige perspektivet må med andre ord utvides med en mikrobiell økologisk dimensjon for å kunne styrke den biomedisinske beredskapen mot fremtidige pandemier.
