I det vitenskapelige tidsskriftet Cell Host & Microbe har Dr. Anthony Fauci og medforfattere skrevet en artikkel medtittelen «Rethinking next-generation vaccines for coronaviruses, influenzaviruses, and other respiratory viruses» (1).De begrunnerhvorfor det er nødvendig å tenke om igjen (rethink) når neste generasjons vaksiner mot virusinfeksjon i luftveiene skal utvikles.
Forfatterne har ledende stillinger i National Institutes of Health i USA, og Dr. Fauci må regnes som den øverste ansvarlige for covid-19-politikken i verden og den dominerende talsmannen for mRNA-vaksinering mot covid-19. Det er med andre ord all grunn til å ta artikkelen på alvor. Artikkelen avviker så kraftig fra det vi har blitt fortalt om covid-19- og influensa-vaksiner, at jeg lurte lenge på om den var falsk.
De skriver at man har mislyktes med å få god nok (immunologisk) beskyttelse mot virusinfeksjoner i luftvegene, og med å få kontroll med dødelige utbrudd av pandemier som de forårsaker, samt at dette har vært en vitenskapelig og folkehelsesvikt som må løses snarest. (“Past unsuccessful attempts to elicit solid protection against mucosal respiratory viruses and to control the deadly outbreaks and pandemics they cause have been a scientific and public health failure that must be urgently addressed ”). Det er behov for nytenkning fordi erfaringene etter vaksinering mot covid-19 og andre koronavirus, influensa, forkjølelsesvirus og RS-virus (respiratorisk syncytialt virus), ikke har vært tilfredsstillende.
I min bloggartikkel «Slimhinneforsvaret setter stopper for influensavirus der infeksjonen starter» (janraa.no) den 4. september i 2023, forklarer jeg hvorfor mRNA-vaksinen ikke kan gi fullverdig immunitet mot virus som formerer seg i luftveiene. Dr. Fauci og medforfattere er åpenbart av samme mening. De skriver at det ikke er overraskende at vaksiner ikke virker mot virus som angriper i luftveiene, herunder covid-19-viruset («Taking all of these factors into account, it is not surprising that none of the predominantly mucosal respiratory viruses have ever been effectively controlled by vaccines»). Befolkningen har derimot fått vite at covid-19-vaksinene er både sikre og effektive.
Vi som har hatt faglig begrunnet skepsis til både influensa- og covid-19-vaksinene, har stilt samme spørsmål som Dr. Fauci og medforfattere. Kan det forventes at en vaksine vil kunne gi immunologisk beskyttelse mot en virusinfeksjon som i seg selv ikke fører til langvarig immunitet? (“if natural mucosal respiratory virus infections do not elicit complete and long-term protective immunity against reinfection, how can we expect vaccines, especially systemically administered non-replicating vaccines, to do so?”). Svaret er at det er lite sannsynlig. Det er nye toner at de mest toneangivende aktørene når det gjelder vaksinering mot virusinfeksjon i luftveiene stiller spørsmålet. Det har vært tatt for gitt at dersom en injeksjonsvaksine mot et luftveis-virus gir opphav til antistoff mot viruset, ville den vaksinerte personen være beskyttet mot sykdommen. Slik er det ikke.
Dr. Fauci og medforfattere mener at det må tenkes om igjen når neste-generasjons vaksiner skal utvikles. De vil dra nytte av andre immunmekanismer enn de som har dominert vaksineforskningen i alle år («we must take advantage of alternative host immune mechanisms”). Det er løfterikt at de legger vekt på medfødte immunitetsmekanismer og vaksineringsmåter som aktiverer infeksjonsforsvaret i luftveiene, noe som ble så godt som ignorert under forebyggingen og bekjempelsen av covid-19.
Luftveiene kan beskyttes mot covid-19-viruset ved å aktivere de medfødte immunmekanismene i slimhinnene (2,3). Selv er jeg førsteforfatter på en patentsøknad fra 2001 (4) med beskrivelse av oppsiktsvekkende gode resultater med slimhinnevaksine mot influensavirus. Men videreutvikling av denne oppdagelsen vant ikke fram i den nasjonale konkurransen om forskningsmidler, og den hadde heller ikke vinden i ryggen fra etablert vaksineindustri. Nå er kanskje tiden omsider moden for slimhinnevaksiner, framfor mRNA-vaksiner som ikke beskytter mot virus som infiserer slimhinnene.
Ifølge Dr. Fauci og medforfattere er slimhinne-immunitet det mest effektive forsvaret mot virus i luftveiene (“secretory mucosal immunity is generally more effective than systemic immunity in controlling mucosal respiratory viruses”). Når dette bekreftes fra «høyeste hold», skulle man kunne håpe på en kursendring som innebærer at grunnleggende biologi legges til grunn for vaksineutviklingen i tiden framover. Men myndighetene fortsetter likevel å argumentere og legge til rette for å vaksinere hele verden med mRNA-vaksiner som ikke stimulerer slimhinneforsvaret.
Aktivering av slimhinneforsvaret i nesehulen og tarmen ved hjelp av immunmodulerende naturstoffer kan bli et alternativ eller supplement til injeksjonsvaksiner. Det er en billig forebyggende infeksjonsbeskyttelse som folk på egen hånd kan utføre.
Dr. Fauci og medforfattere peker på at økosystemet av mikrober i tarmen (tarm-mikrobiomet) har betydning for beskyttelsen mot virusinfeksjon i luftveiene («this association also needs further in-depth investigation»). Det er å håpe at det betyr at kunnskap på dette området vil bli innlemmet i vaksineforskningen i årene framover.
I artikkelen blir det også pekt på betydningen av opptrent medfødt immunitet (“the recently appreciated phenomenon of ‘‘trained innate immunity” may offer promise that future vaccines might someday be able to boost innate immune responses either to specific pathogens or non-specifically”). Men det ligger i framtiden (“someday”) – mener de. Men det er ikke alle som ser seg tjent med at kostbare injeksjonsvaksiner blir utfordret av billige og effektive slimhinnevaksiner.
Det er en spennende tanke – understreket i artikkelen – å lage vaksiner som ved å stimulere medfødt immunitet vil kunne fungere som “hit and run” (slå til raskt og løp) mot virus i slimhinnene, før kroppen rekker å mobilisere det adaptive immunsystemet. Dette har vært praktisert i husdyrhold i flere tiår, ved hjelp av immunmodulerende naturstoffer som gir bredspektret infeksjonsbeskyttelse når de gis oralt. Naturstoffer som fører til opptrent medfødt immunitet, gir bredspektret og langvarig beskyttelse mot en rekke infeksjonssykdommer, uten at det blir produsert antistoff mot noen av de mikroorganismene som kan forårsake sykdommene. Men det virker for godt til å være sant for alle dem som fortsatt lever i den tro at det er antistoffene som sirkulerer i blodet som er avgjørende for infeksjonsmotstanden i slimhinnene.
Det er logisk at oppmerksomheten blir rettet på slimhinneforsvaret når det skal utvikles nye – sikre og effektive! – vaksiner mot virusinfeksjoner i luftveiene. Overflaten på slimhinnene i menneskekroppen er på mellom 2,5 og 3,5 m2. Det underliggende vevet er rikt på immunceller som produserer og skiller ut antistoffet IgA, det viktigste enkeltelementet i beskyttelsen av slimhinnene mot virus- og bakterie-infeksjoner. Det sier sitt om betydningen av dette sekretoriske antistoffet at det alene utgjør så mye som 65-70 % av alle immunoproteinene i kroppen. Det er slimhinnene som er inngangsporten for sykdomsframkallende mikroorganismer. Det er derfor både logisk og naturlig at nye vaksineringsmetoder aktiverer slimhinnesystemet fra utsiden, og ikke omgår dette ytre forsvarsverket ved å sprøyte vaksiner direkte inn i kroppen.
Referanser
- David M. Morens, Jeffery K. Taubenberger, and Anthony S. Fauci (2023) Rethinking next-generation vaccines for coronaviruses, influenzaviruses, and other respiratory viruses. Cell Host & Microbe 31, January 11, 2023
- Chavda V. P. (2021): Intranasal vaccines for SARS-CoV-2: From challenges to potential in COVID-19 management. Drug Discovery Today, Vol 26, No 11
- Abhyankar A. (2022). Nasal COVID-19 vaccines help the body prepare for infection right where it starts – in your nose and throat. The Conversation (University of Viginia)May 27.
- Raa J. et al. (2001): Novel, non-antigenic, mucosal adjuvant formulation which modulates the effects of substances, including vaccine antigens, in contact with mucosal body surfaces (PATENT). International Publication Number WO 01/62283 A2. International Publication Date 30 August 2001 (30.08.2001
