Lekk tarm, betennelser og livsstilssykdom

Har evolusjonen skapt behov for huminstoff?

1. Tarmslimhinner: effektive barrierer

En tynn slimhinne skiller mikrobene i tarmen fra bakteriefrie vev og organer i kroppen. Det samme gjelder for hele dyreriket, fra enkle dyr som skjell, kråkeboller og meitemark til mennesker og alle andre pattedyr. Tarmslimhinnene tar opp alle næringsstoffene som trengs for vekst og utvikling, men de slipper ikke gjennom mikrober og giftstoffer. Denne livsviktige funksjonen kan bryte sammen dersom mat og miljø avviker for mye fra det som dyrearten er blitt tilpasset gjennom evolusjonen. Da vil bakterietoksiner (LPS) som finnes i tarmen kunne lekke gjennom tarmslimhinnen og inn i kroppen, og føre til kroniske betennelser som starter mange sykdommer (1).

2. Lekk tarm

Det er godt dokumentert at det er en sammenheng mellom vestlige livsstilssykdommer og kroniske betennelser som skyldes lekk tarm, lekkasje av mikrobielle stoffer fra tarmen, gjennom tarmslimhinnene og inn i kroppen. Vestlig kosthold med mye ultra-prosessert mat, psykisk stress, forstyrret døgnrytme, høyt alkoholinntak, antibiotika og anti-septiske stoffer kan føre til lekk tarm, og dermed til sykdommer som er forårsaket av mikrobielle substanser som skriver seg fra tarmen. Det har vært mindre oppmerksomhet på at lekk tarm også kan være resultatet av mangel på naturstoffer og mikrober som tarmslimhinnene gjennom hele evolusjonshistorien har vært i kontakt med – og som er blitt fjernet fra nåtidens mat og miljø.

3. Naturstoffet vi hatt kontakt med i hele vår evolusjonshistortie

Alle landlevende dyr har helt siden de forlot livet i havet – uansett hvor de har levd på jorda –  hatt nærkontakt med én bestemt naturstoffgruppe, nemlig huminstoffene. Dette er molekylkomplekser som alle har samme kjemiske grunnstruktur, men som er ulike når det gjelder forekomsten av kjemiske grupperinger på en grunnstruktur av vannavstøtende benzenringer som skriver seg fra lignin i planter som ligget i jord i lang tid. Forekomsten av syregrupper, hydroksyl-grupper, keto-grupper bestemmer om huminstoffene er vannavstøtendede (hydrofobe) eller vanntiltrekkende (hydrofile), og de er bestemmende for den biologiske virkningen. Huminstoffene som dannes fra lignin i råtnende planter, har vært til stede i jordsmonnet overalt på jorden, fra før de første landdyrene dukket opp.  

Huminstoffene har ingen næringsverdi. Men de har alltid vært til stede i omgivelsene, og i maten og drikkevannet for både dyr og mennesker. Gjennom evolusjonen har kanskje alle dyr gjort seg nytte av disse stoffene. Mange eksperimentelle studier kan tolkes i den retning, og at evolusjonen har ført til at ernæringsmessig verdiløse huminstoffer er blitt nødvendige for at tarmslimhinnenes skal fungere optimalt.

4. Støtte i vitenskapelig studier?

Mange vitenskapelige studier har vist at huminstoffer fra ulike kilder, og ekstrahert på forskjellige måter, påvirker en lang rekke biokjemiske og fysiologiske funksjoner i dyr og mennesker. Litteraturen på dette området er sammenfattet i to svært omfattende artikler, den ene (2) basert på 238 referanser og publisert i 2026, den andre (3) basert på 126 artikler og publisert i 2025. Disse artiklene gir en imponerende oversikt over cellebiologiske og medisinske effekter av ulike huminstoff-ekstrakter, blant annet mot betennelser (4,5), virus-infeksjoner (6) og soppgifter (7).

Det har hittil ikke vært gode metoder for å måle om tarmslimhinnen lekker. Det skjer derfor indirekte ved å måle LPS i blod. Men det er nylig (2026) publisert en artikkel (8) som beskriver et modellsystem som gjør det mulig å måle den direkte effekten av testsubstanser på lekk tarm. Ved hjelp av dette modellsystemet ble det vist at uløselig huminstoff forhindrer og reparerer lekk tarm (8). Vitenskapelige studier støtter alt i alt teorien om at evolusjonen har gjort huminstoffene både nyttige og nødvendige.  

5. Ufordøyelige og uløselige huminstoffer

I den farmasøytiske sektoren er det en vanlig oppfatning at stoffer må bli tatt opp i kroppen for at de skal kunne ha noen medisinsk virkning. Blant huminstoffene er det bare de vannløselige preparatene med lav molekylvekt (fulvinsyrer) som blir tatt opp, men bare i liten grad. Men komplekse huminstoffer som ikke er løselige i vann eller sterk syre, og heller ikke i organiske løsningsmidler, blir fraktet uforandret gjennom hele fordøyelseskanalen og blir ikke tatt opp. Siden de likevel har markante effekter på mange ulike medisinske tilstander, må det ha sammenheng med at de innvirker på funksjonen av tarmslimhinnene.

Hvilke slimhinnefunksjoner som blir påvirket av uløselige huminstoffer, er ikke godt å si. Men det er mange muligheter. Uløselige huminstoffer kan påvirke immunceller og sekretoriske celler som er involvert i tarmslimhinnenes førstelinjeforsvar mot infeksjoner, allergener og toksiner, og som opprettholder tett tarm (2,3). Det huminstoffet jeg selv har arbeidet med, påvirker tarmslimhinnene indirekte ved å favorisere vekst av tarmbakterier som man vet hindrer betennelse i tarmslimhinnene, og ved å hemme vekst av tarmbakterier som man vet forårsaker betennelse (9).

Evolusjonen har kanskje «valgt» å utnytte et slikt uløselig og ufordøyelig huminstoff for å sikre god funksjon av tarmmikrobiomet. Kanskje vi her har en mulig forklaring på at alle dyr har en ubendig trang til å spise jord. I så fall er det god grunn for mennesker å ta tilskudd av et naturstoff som er fjernet fra dagens bymiljø, men som har vært til stede i omgivelsene, helt siden fortidens sjødyr kravlet på land og ble landlevende.  

6. Referanser

1. Ghosh S.S. (2020) Intestinal Barrier Dysfunction, LPS Translocation, and Disease Development Journal of the Endocrine Society | Vol. 4, 2, 1–15
2. Zykova M.V. et al (2026) Pharmacological Effects of Humic Substances and Their Signaling Mechanisms. Molecules, 31, 114
3. Gvozdeva Y et al (2025) Biomedical Applications of Humic Substances: From Natural Biopolymers to Therapeutic Agents Antioxidants 2025, 14, 1139
4. Moritz A.V. et al (2026) Protective effects of humic acid on intestinal barrier dysfunction and inflammatory activation in canine cell-based models. Animals 2026, 16, 173
5. van Rensburg C.E. (2015) The Antiinflammatory properties of humic substances: A mini review. Phytother. Res. 2015, 29, 791–795
6.  Zykova M.V. et al (2018) Physicochemical characterization and antioxidant activity of humic acids isolated from peat of various origins. Molecules 23, 753–768
7. Zhernov, Y.V. et al (2021) Antiviral activity of natural humic substances and shilajit materials against HIV-1: Relation to structure. Environ. Res. 2021, 193, 110312
8. van Rensburg C.J. et al (2006) In vitro and in vivo assessment of humic acid as an aflatoxin binder in broiler chickens. Poult. Sci.  85, 1576–1583
9. Raa J et al (2019/23). Deconstructed soil compositions that modulate microbial ecosystems by facilitating recovery of vulnerable bacterial species in the gut microbiota and favouring beneficial bacterial groups at the expense of species with putative negative health effects. Patent (11) 346800 (13) B1