Utilstrekkelig produksjon i skjoldbruskkjertelen av de jodholdige hormonene tyroksin og trijodtyronin fører til lavt stoffskifte. Tilstanden kalles hypotyreose. Mennesker med hypotyreose føler seg ofte trette og tiltaksløse, de fryser lett, og kan ha muskel- og leddsmerter, symptomer som mennesker med livsstilssykdommer også sliter med.
Det er nylig (2024) vist at det er en sammenheng mellom tap av tarmbakterien Akkermansia muciniphila og hypotyreose (1). Det er mange referanser i denne artikkelen til tidligere studier som tyder på at økologisk ubalanse i det mikrobielle økosystemet (dysbiose) i tarmen fører til redusert produksjon av tyroksin i skjoldbruskkjertelen. Den refererte artikkelen peker mer spesifikt på at det skyldes tap av den strikt anaerobe tarmbakterien Akkermansia muciniphila. Men tidligere studier, referert til i artikkelen, tyder på at tap av en annen anaerob tarmbakterie (Prevotella copri) kan være medvirkende årsak.
Mangel på jod i kostholdet er på verdensbasis den vanligste årsaken til hypotyreose. Men i vestlige land hvor det er tilstrekkelig jod i kostholdet, må årsaken være en annen. Den kan skyldes betennelse i skjoldbruskkjertelen, og ifølge artikkelen det er referert til, kan årsaken også være dysbiose i tarm-mikrobiomet og tap av strikt anaerobe tarmbakterier. Slik sett har hypotyreose fellestrekk med livsstilssykdommer som fedme, diabetes, lever-betennelse, hjerte-/kar-sykdom, tarmbetennelse (IBD, IBS, Crohn’s) og nevrologiske lidelser.
De strikt anaerobe bakterier som går tapt hos mennesker med livsstilssykdommer, kan vokse bare i oksygenfrie (anaerobe) miljø, som i tykktarmen. De fermenterer ufordøyde matrester og produserer smørsyre, den dominerende energikilden for tarmcellene. De er strengt tilpasset det oksygenfrie miljøet i tykktarmen, og de dør raskt i kontakt med oksygen (eller nitrat/nitritt). Dersom mengden av slike oksygen-forbindelser av en eller annen grunn skulle øke i tykktarmen, vil de strikt anaerobe tarmbakteriene tape i konkurransen med aerobe bakterier, det vil si bakterier som bruker oksygen i produksjonen av energi til egen vekst. De siste produserer 16-18 ganger mer energi fra en gitt mengde næringssubstrat enn strikt anaerobe bakterier gjør, og de blir derfor opplagte vinnere. Taperne er anaerobe arter som Akkermansia muciniphila og Prevotella copri, i tillegg til den mest oksygen-følsomme av dem alle, Faecalibacterium prausnitzii. De taper både fordi de ikke tåler oksygen og fordi de ikke kan bruke oksygen for mer effektiv energiproduksjon for egen vekst.
Betennelse i tarmepitelene er den mest sannsynlige årsaken til at det kommer oksygen inn i de anaerobe områdene i tarmen hos helt friske mennesker, først og fremst i tykktarmen. Dette er starten på utviklingen av mikrobiell dysbiose som kjennetegner alle vestlige livsstilssykdommer – og hypotyreose. Det har jeg utdypet i blogginnlegget «Inflammasjon preger tarm-mikrobiomet hos mennesker i industrialiserte land» den 29. juni 2023. Der refererer jeg til artikkelen «Ultra-deep sequencing of Hadza hunter-gatherers recovers vanishing gut microbes» i tidsskriftet Cell (186, 1–14, July 6, 2023) som vitenskapelig belegg.
Alle med livsstilssykdommer stiller seg spørsmålet: Er det mulig å reparere mikrobiell dysbiose? Mennesker med hypotyreose vil sikkert stille samme spørsmålet når de blir klar over at tilstanden kan skyldes dysbiose. Spørsmålet er om det er mulig å stimulere veksten av arter i kritisk mindretall og om arter som er blitt altfor dominerende, kan slås tilbake. De som frykter for selv å bli rammet av livsstilssykdom, er sikkert mest opptatt av å kunne sikre høyt artsmangfold i tarmfloraen og samtidig unngå at økologisk ubalanse mellom artene. Dette er omfattende og meget kompliserte faglige spørsmål som jeg vil komme inn på i senere blogginnlegg.
Men jeg vil allerede her nevne at en jorderstatning (deconstructed soil) laget av to hovedkomponenter i gammel skogsjord, fører til at veksten av de mest oksygen-følsomme anaerobe tykktarmsbakteriene blir stimulert, mens ugunsige bakterier blir slått tilbake. Denne oppdagelsen er så banebrytende at den ble anerkjent i form av patent (2).
Den vedlagte figuren viser effekten på veksten av Akkermansia muciniphila.
- 1) Chao Shi et al (2024) Cross-talk between the gut microbiota and hypothyroidism: a bidirectional two-sample Mendelian randomization study. Front. Nutr. 11:1286593.doi: 10.3389/fnut.2024.1286593
- 2) Raa J et al (2019/2023) Deconstructed soil composition. Patent (11) 346800 (13) B1
