Jordhelse, økologisk mat og naturstoffer  

Forutsetninger for god helse

Dette er et innlegg i tre deler. Første delen (A) dreier seg om behovet for økologisk tankegang i helsesektoren. Del to og tre dreier seg om hvordan livsstilssykdommene kan forhindres av økologisk mat (B) og naturstoffer i mikrobielle økosystemer (C).

A: Økologiske løsninger blir fortrengt av legemidler

Tiden er moden for å gi plass for økologisk tankegang i helsesektoren. Den går ut på å redusere risikoen for sykdom ved å ta hensyn til menneskets evolusjonære tilpasning til mat og miljø. Men farmasøytisk tankegang er fortsatt dominerende.

«dersom mennesker fortsetter å fjerne en påvirkning som immunsystemet er blitt tilpasset gjennom evolusjonen, vil det kunne bli nødvendig å finne måter å erstatte den kunstig».

Immunology Today, 19(3), 114-116, 1998

Det begynner å avtegne seg et bilde som viser at mat som er produsert økologisk, er bedre for folks helse enn mat produsert ikke-økologisk. Denne forskjellen har sammenheng med at mikrobelivet og innholdet av naturstoffer i økologisk jord er svært forskjellig fra jord der planter dyrkes industrielt.

I tillegg til at økologisk mat er bedre for folks helse enn ikke-økologisk, har jordstoffene i økologisk jord (naturjord) i seg selv en gunstig virkning på folks helse. Disse jordstoffene har trolig bidratt til den immunologiske «treningen» som våre forfedre fikk da de levde i opprinnelige naturmiljø.

Livsstilssykdommer som i de siste generasjoner – og i økende grad – har rammet folk i den industrialiserte verden, forekom så og si ikke blant våre forfedre. Dette er sykdommer som bør kunne forebygges. Men det forutsetter vilje til å innse at årsakene til denne alvorlige sykdomsutviklingen har å gjøre med moderne kosthold og de radikale forandringene miljøforholdene de siste generasjonene.

Den farmasøytiske tankegangen går ut på å behandle disse sykdommene med legemidler. Men legemidler kan ikke fjerne årsaken til at folk blir syke av industriprodusert ferdigmat og mangel på kontakt med opprinnelig natur. Legemidler kan i beste fall behandle symptomene.

Det er gode muligheter for å forebygge – og behandle – livsstilssykdommer ved å erstatte ultra-prosessert med større andel økologisk mat, og i tillegg gi befolkningen tilskudd av naturstoffer som mangler i dagens bymiljø, og som immunsystemet ble tilpasset i en tid da vi levde som jegere og sankere.

I diskusjoner om behandling av livsstilssykdommer, har jeg ofte vært vitne til at den farmasøytiske tankegangen er helt dominerende. På Forskningsparken i Oslo ble det nylig (februar 2026) holdt en gjesteforelesning om behandling av fedme. På dette møtet ble fedme omtalt som en sykdom som kan behandles ved hjelp av et legemiddel. Årsakene til fedmeepidemien ble ikke nevnt med et eneste ord, og derfor heller ikke hvordan den kan forebygges. Foredradraget dreide seg om injeksjon av en syntetisk variant av et peptid (GLP1) som kroppen selv lager, og som kontrollerer appetitt, blodsukker og fedme. Spørsmålet ble ikke stilt om hvorfor kroppens egne fedmeregulerende mekanismer ikke lenger fungerer som de skal. Det har noe med kostholdet å gjøre. Det har noe å gjøre med at mennesker i den industrialiserte verden ikke lenger kommer i nødvendig kontakt med opprinnelig natur. Likevel får injeksjon av den syntetiske varianten av GLP1 størst oppmerksomhet.  

B: Økologisk mat er å foretrekke framfor ikke-økologisk 

En artikkel publisert i Frontiers in Nutrition i 2025 (1) konkluderer med at økologiske matvarer gir lavere risiko for ikke-smittsomme sykdommer enn mat produsert i industrielt landbruk. Det blir forklart med at økologisk mat – i motsetning til ikke-økologisk, forbedrer tarmfloraen og øker produksjonen av betennelsesdempende (anti-inflammatoriske) fettsyrer i tarmen.

En samlestudie basert på 343 vitenskapelige artikler og publisert i British Journal of Nutrition i 2014 (2), har vist at økologiske matvarer inneholdt lave nivåer av pesticider sammenlignet med ikke-økologiske, og opptil 70 % høyere nivå av sekundære plantestoffer (flavanoider og antocyaner) med kjente og positive helse-effekter (3,4), inkludert virkning mot diabetes.

Flavonoid-rich foods SLASH DIABETES RISK by 28% as study reveals plant compounds outperform pharmaceuticals

Den norske mor/barn-studien (5) viste at økologisk grønt-mat inneholdt mindre pesticider og mer sekundære plantestoffer enn ikke-økologisk, og ga redusert risiko for svangerskapsforgiftning.

Samlestudien (2) viste også at økologiske matvarer hadde et betydelig lavere (48%) nivå av tungmetallet Cadmium (Cd) enn ikke-økologiske. Det er kanskje like viktig som at innholdet av stoffer med positive helseeffekter er høyere i økologisk plantemat enn i ikke-økologisk. 

Den gunstige sammensetning av økologisk plantemat, har trolig sammenheng med forekomsten av mykorrhiza i planterøttene.

B1: Mykorrhiza: Perfekt symbiose

Mykorrhiza er en perfekt symbiose (samliv) mellom sopp og planterøtter. Denne symbiosen har eksistert i millioner av år, og den gjorde det trolig mulig for planter å etablere seg på landjorda. Ved hjelp av fotosyntesen blir CO₂ fra luften omdannet til karbohydrater som blir transportert til røttene som næring for mykorrhiza-soppene. Som motytelse hjelper de treet med å suge opp næringsemner fra områder i jorda der røttene ikke når fram. Det er denne symbiosen som kjennetegner god jordhelse.

B2: Mykorrhiza-soppene tar skade av kunstgjødsel og jordbearbeiding

Planter som blir luftet ved kraftig jordbearbeiding, og får tilført kunstgjødsel med fosfor og nitrogen, har ikke «behov» for mykorrhizza-soppenes hjelp til å suge opp næringsemner.  Da opphører det symbiotiske samlivet med planten og mengden mykorrhiza-sopp går ned.  Nitrat-rik kunstgjødsel fører dessuten til raskere forbrenning av organisk stoff i jord – også i luftfrie områder.  

B3: Mykorrhiza hemmer opptak av Cadmium (Cd) og stimulerer produksjonen av plantestoffer med gunstig helseeffekt

Planter med mykorrhiza-sopp tar opp mindre Cd enn planter uten, og i tillegg har de høyere resistens mot sykdom (6). I en så viktig matplante som ris gjøres det – trolig av samme grunn – forsøk på å redusere Cd-opptaket ved å pode plantene med mykorrhiza (7). Dette er kanskje noe å tenke på i vårt eget land, spesielt for løkprodusenter. Mange studier, blant andre referanse 8, har vist at mykorrhiza stimulerer produksjonen av sekundære plantestoffer med gunstig helseeffekt. Til sammen gir slike studier støtte til observasjonene i referansene 2, 3, 4 og 5, og som viser at jord som gir god plantehelse, også gir god menneske- og dyrehelse.   

Opptaket av fosfor i planter som blir dyrket på «ny» jord, har vist seg å være langt bedre enn opptaket i planter dyrket på jord som hadde vært i bruk lenge i intensiv planteproduksjon (9). Jordprøvene som ble brukt i disse kontrollerte studiene, var samlet inn fra 3000 ulike lokaliteter i Europa.

Det er kanskje forklaringen på at intensiv planteproduksjon fører til jordtrøtthet. Det fenomenet kjenner fruktprodusenter godt til. De har sikkert også mistanke til at ugrasmiddelet Glyfosat/RoundUp – et antimikrobielt stoff – hindrer mykorrhiza-sopp å etablere seg på planterøtter, og derfor forringer jordkvaliteten (10).

C: Opprinnelig natur og dagens bymiljø 

Gjennom evolusjonen har både dyr og mennesker kommet i nær kontakt med jordstoffer og mylderet av jordlevende mikrober. I dagens bysamfunn er denne kontakten brutt. Immunsystemet får ikke lenger den naturlige «treningen» som det er blitt tilpasset gjennom evolusjonen, og det kan derfor «løpe løpsk» og reagere hensiktsløst på innbilte farer (allergener).

«Hvordan reagerer immunforsvaret i den vestlige verden når vi i løpet av få generasjoner sterkt har redusert kontakten med moder jord?»

Tidsskrift for den norske lægeforening 30. mars 2000

Den dramatiske økningen av ikke-smittsomme sykdommer (astma, allergi, diabetes, o.fl.) de siste tiårene har sammenheng med at mennesker ikke lenger har tilstrekkelig kontakt med miljøfaktorer som vårt immunsystem er blitt tilpasset.

Spørsmålet er derfor: Vil tilskudd av naturstoffer som fantes i menneskets opprinnelige naturmiljø, kunne kompensere for mangelen på slike stoffer i dagens bymiljø, og dermed redusere risikoen for «moderne» sykdommer? 

C1: Mangel på naturstoffer

Jord som våre forfedre kom i kontakt med, hadde sannsynligvis den samme kjemiske og mikrobiologiske sammensetningen som gammel skogsjord (= naturskog) har i dag. Det er to stoffgrupper som utpeker seg blant naturstoffene som kan tenkes å ha bidratt til immunsystemets utvikling, og som finnes i naturskog. Det er beta-1,3-glukaner og huminstoffer.

«Måten immunsystemt reagerer på er resultatet av samspillet med mikroorganismer gjennom evolusjonen»

Nature Reviews: Immunology Perspectives Nov. 2002, vol 2 No 11 (p.881-888)Nature Reviews: Immunology Perspectives Nov. 2002, vol 2 No 11 (p.881-888)
Tidsskrift for den norske lægeforening 30. mars 2000

Beta-1,3-glukaner aktiverer medfødte immun-mekanismer hos dyr og mennesker, gir økt generell resistens mot infeksjoner og fører til opptrent immunitet («trained immunity»). Huminstoffer har anti-viral virkning, avgifter toksiner og regulerer det mikrobielle økosystemet i tarmen (mikrobiomet) hos både dyr og mennesker.

Det lar seg begrunne at befolkningen i dagens bymiljø bør få tilskudd av disse jordstoffene, for på den måten å erstatte tapet av naturlig «trening» av immunsystemet. Det har jeg skrevet mer utførlig om i tidligere blogg-innlegg (9. april 2024: Tiden er moden for beta-1,3/1,6-glukaner; 11. juli 2024: Jord med helsegevinst: Huminstoffene)

C2: Jordsopp: kilden til beta-1,3-glukaner

Skogsjord inneholder usynlige sopptråder (hyfer) som danner et nettverk (mycel) gjennom hele skogbunnen. Mesteparten tilhører mykorrhiza-soppene (myko = sopp, rhizza = rot). De har et tett samliv (symbiose) med planterøtter, og om høsten kommer de til syne i skogbunnen som sopphatter (fruktlegemer), for eksempel som kremler, piggsopp, kantareller og steinsopp. Disse sopp-fruktlegemene utgjør en svært liten del av den totale mengden mykorrhiza-sopp i skogsjord. Mesteparten er usynlig. Det er også nedbrytersoppene, de som er spesialister på å bryte ned døde planterester i jord.

Til sammen utgjør levende og døde sopphyfer en betydelig del av den organiske stoffmassen (karbonlaget) i jordsmonnet i naturskog.

I levende sopp er beta-1,3-glukanene innvevd sammen med kitin i celleveggstrukturen. For at de skal få immunstimulerende virkning, må de blir frigjort fra celleveggene. Det skjer når soppen dør.

C3: Biologisk frigjøring av beta-1,3-glukan i jord

Døde sopphyfer er næring for andre jordmikrober. I nitrogen-fattig jord – som i naturskog – bryter disse jordmikrobene ned nitrogenholdige stoffer før de går løs på stoffer som ikke inneholder nitrogen. Kitin-strukturen i sopp-cellevegger inneholder nitrogen, men ikke beta-1,3-glukan-strukturen. Derfor blir kitin nedbrutt før «nedbryterne» går løs på beta-1,3-glukan-strukturen. Nedbrytningen stopper imidlertid opp når tilgjengelig nitrogen er «brukt opp», og bundet i levende biomasse. Naturjord er fattig på nitrogen og derfor blir den aktive beta-1,3-glukan-strukturen – og huminstoffene – værende i det som kalles karbonlageret i jord.

C4: Naturjord gir immunsystemet «trening»

Mennesker har til alle tider kommet i kontakt med beta-1,3-glukaner som skriver seg fra døde soppcellevegger i naturjord. Når folk i våre dager tar kosttilskudd med beta-1,3-glukaner, erstatter de tapet av dette naturstoffet og gir dermed immunsystemet den «treningen» det har blitt avhengig av gjennom evolusjonen. Men våre forfedre kom ikke i kontakt med kunst-gjødslet og bearbeidet åkerjord. 

Hva skjer dersom det tilsettes nitratrik kunstgjødsel til nitrogenfattig jord?

C5: Jordforbrenning og tap av bioaktive naturstoffer

I naturjord oksiderer jordmikrober ammoniakk til nitrat som plantene trenger for å vokse. Denne prosessen går vanligvis så langsomt at tilgangen på nitrat begrenser veksten. Når det blir tilført nitratrik kunstgjødsel, er planteveksten ikke lenger begrenset av den naturlige nitratproduksjonen som jordmikrobene står for, og plantene vokser derfor mye raskere. Det har alle jordbrukere erfart. Men nitrat-stimulert plantevekst har en bakside.
I ikke-gjødslet jord skjer nedbrytningen av organisk stoff (jordforbrenningen) for det meste på overflaten av jordklumper og i de øverste jordlagene, der hvor oksygen fra luften kommer til. I de luftfrie (anaerobe) områdene stopper nedbrytningen opp.
Denne prosessen blir totalt forandret dersom jorda blir nitrat-gjødslet. Nitrat er i motsetning til oksygen, fullstendig løselig i vann og trenger derfor inn i alle luftfrie områder i jordpartikler og ned i dypere jordlag. I luftfrie områder bruker jordmikrober nitrat i stedet for oksygen til forbrenning av organisk stoff. Nitrat fører derfor til at organisk stoff brytes ned også i luftfrie områder. Denne jord-forbrenningen er gartnere godt kjent med. De har observert at svartjord forsvinner (forbrennes) når den nitrat-gjødsles for kraftig.
Men alle er kanskje ikke klar over at også mykorrhiza-soppen forsvinner, og at mengden beta-1,3-glukaner og humin-stoffer derfor går ned.

C6: Huminstoffene: De brunsvarte komponentene i jord

Huminstoffer er brunsvarte, svært komplekse molekyler som blir dannet fra vedstoffet (ligninet) i døde planter i en langsom kjemisk og mikrobiologisk nedbrytningsprosess. Prosessen stopper praktisk talt opp uten oksygen, og brunsvarte huminstoffer bygger seg derfor opp i sedimenter og anaerobe områder i jord. Det kan ta tusenvis av år før ligninet er blitt omdannet til den typen huminstoffer som finnes i gammel jord, bunnslam og i sedimenter under jordoverflaten. Huminstoffene som finnes i brunkull, er blitt dannet i løpet av millioner av år fra fortidens planter.

Alle har sikkert observert at trestokker ikke blir brutt ned så lenge de ligger dypt nede i jorda og under vann. Årsaken er at lignin og huminstoffer ikke kan brytes ned uten oksygen. Det er termodynamisk umulig. Men dersom det kommer luft (oksygen) til, eller nitrat, blir også lignin og huminstoffer brutt ned.

C7: Positive helseeffekter av huminstoffer

Et huminstoff er ikke én bestemt kjemisk forbindelse, men et utall forskjellige kjemiske strukturer med mange forskjellige biologiske virkninger. Som jordtilskudd gir huminstoffer bedre plantevekst og plantehelse. Som tilskudd til dyr og mennesker bidrar huminstoffer blant annet til å binde tungmetaller, avgifte mykotoksiner (soppgifter), motvirke giftvirkningen av bakterietoksiner, dempe inflammasjon, forsterke tarmbarrieren og til å regulere økosystemet av tarmmikrober.
Det var en bemerkelsesverdig oppdagelse at ett bestemt huminsyre-preparat i kombinasjon med beta-1,3/1,6-glukan favoriserer veksten av gunstige tarmbakterier og hemmer veksten av ugunstige. Det er omtalt i min bloggartikkel «Jord med helsegevinst: Huminstoffene» 11. juli 2024. Lignin hadde ikke slik virkning, heller ikke «unge» huminstoffer. Det var bare et bestemt, «gammelt» humin-stoff som hadde denne virkningen.
Det er kanskje innholdet av naturstoffer med slik virkning som er forklaringen på at både dyr og menneske har en medfødt og ubendig trang til å spise jord, og at denne tilsynelatende meningsløse atferden ikke er blitt «forkastet» under evolusjonens gang, men bevart. Den må ha hatt helsemessige fordeler.

Tilskudd av beta-1,3-glukan og huminstoff vil kompensere for at mennesker som lever i dagens bymiljø ikke får denne helsefordelen.

Utvalgte referanser

1. Rosier CL et al (2025) From soil to health: advancing regenerative agriculture for improved food quality and nutrition security. Front. Nutr. 12:1638507.
2. Baranski M et al (2014) Higher antioxidant and lower cadmium concentrations and lower incidence of pesticide residues in organically grown crops: a systematic literature review and meta-analyses. British Journal of Nutrition (2014), 112, 794–811
3. Nakadate K et al (2025) Anti-inflammatory actions of plant-derived compounds and prevention of chronic diseases: From molecular mechanisms to applications. Int. J. Mol. Sci. 2025, 26, 5206
4. Parmenter B H et al (2025) High diversity of dietary flavonoid intake is associated with a lower risk of all-cause mortality and major chronic diseases. Nature Food(2025)July; 6(7):668-680.
5. Torjusen H et al (2014) Reduced risk of pre-eclampsia with organic vegetable consumption: results from the prospective Norwegian Mother and Child Cohort Study BMJ Open (2014) Sep 10;4(9)
6. Hong-Bo Guo et al (2025) Microbiome analysis for artificially establishing the symbiotic relationship between Hebeloma hiemale and Quercus mongolica. Sci Rep (2025) Jun 2;15(1):19273
7. Bao X et al (2025) The Effect of Rhizophagus intraradices on Cadmium Uptake and OsNRAMP5 Gene Expression in Rice. Int J Mol Sci (2025) Feb 10;26(4):1464
8.  Ranner J L et al (2025) Untargeted metabolomics reveals novel metabolites    in Lotus japonicus roots during arbuscular mycorrhiza symbiosis New Phytologist (2025) 246: 1256–1275
9. Edlinger A et al (2022) Agricultural management and pesticide use reduce the functioning of beneficial plant symbionts. Nat Ecol Evol. 2022 August ; 6(8): 1145–1154
10. Helander M et al  (2018) Glyphosate decreases mycorrhizal colonization and affects plant-soil feedback. Science of the Total Environment 642 (2018) 285–291