Informasjon til kreftpasienter i min bekjentskapskrets

I min bekjentskapskrets har mange de siste årene fått kreft og blitt behandlet på sykehus. De har spurt meg om det finnes flere muligheter for behandling enn sykehusbehandlingen. Mitt svar har vært at jeg ikke vil uttale meg om behandlingen de får på sykehuset, men jeg har likevel gjort oppmerksom på at det kan være til hjelp for kreftpasienter å:

• Kutte ut sukker og mat med mye lettfordøyelige karbohydrater.
• Spise mye fettrik mat, men unngå planteoljer med mye omega-6-fettsyrer. 
• Sørge for gode vekstvilkår for tarm-mikrobene.
• Gi det medfødte immunsystemet riktig trening.

Jeg har inntrykk av at helsevesenet har liten tro på at kreftsykdommer kan behandles på andre måter enn ved dagens etablerte kreftbehandling. I så fall kan det forklare hvorfor pasienter som har dårlige utsikter for å bli kreftfrie, på egen hånd er på desperat jakt etter andre former for hjelp. 

Jeg skal i det følgende beskrive litt av vitenskapen som ligger til grunn for det som jeg har gjort mine bekjente med kreft oppmerksom på. 

Litteratur om kreft, kosthold, tarm-mikrober og medfødt immunitet

Kombinasjon av søkeordene kreft (cancer) og kosthold (diet) på PubMed ga nylig 67 600 treff. Et begrenset søk på kombinasjonen kreftbehandling (cancer therapy) og høyfettdiett (high fat diet) ga 1380 treff, 94 treff bare i 2025. Kombinasjonen kreftbehandling (cancer therapy) og tarmmikrobiota (gut microbiota) ga 4200 treff, hvorav 698 i 2025. Kombinasjonen kreftbehandling (cancer therapy) og stimulering av medfødt immunitet (innate immunity stimulation) ga 1400 treff, hvorav 113 i 2025.

Det foregår med andre ord så mye forskning om sammenhengen mellom kreft, kosthold, tarm-mikrobiota og medfødt immunitet, at det neppe er mulig for enkeltindivider å ha oversikt over detaljene. Det er likevel mulig å få øye på noen generelle sammenhenger, blant andre disse:

• Veksten av kreftceller avtar på fettrikt kosthold med lite omega-6-fettsyrer.
• Bestemte tarmbakterier forbedrer utfallet av konvensjonell kreftbehandling og har avgjørende betydning for hvor effektiv immunterapi vil bli.
• Medfødt immunitet spiller en viktig rolle i kroppens naturlige forsvar mot kreft.

Dette vil jeg utdype i det følgende.

Hvorfor unngå sukker og lettfordøyelige karbohydrater

Det er gode faglige grunner for kreftpasienter til å unngå søtsaker, redusere inntaket av lett fordøyelige karbohydrater og til å gå over til et kosthold med mye fett og moderate mengder protein. Mitt inntrykk er imidlertid at det er en utbredt oppfatning i det norske helsevesenet at kostholdet ikke spiller noen rolle for utfallet av kreftbehandlingen, og at det ikke foreligger vitenskapelige bevis for at sukker stimulerer veksten av kreftceller. Kreftceller finner uansett sukkeret/glukosen de trenger for å vokse – hevder skeptikerne.

Det er omtrent hundre år siden Otto Warburg (1883-1970), tysk Nobelprisvinner i medisin i 1931, viste at kreftceller «sluker» glukose og at produksjonen av ATP (energibæreren for alle prosesser i kroppen) i kreftceller – uansett krefttype – er svært lite effektiv sammenlignet med normale celler. Kreftceller vokser og deler seg likevel raskt. Dette tilsynelatende paradokset er imidlertid kreftens Achilles-hæl.      

I normale celler skjer produksjon av ATP i mitokondriene, små organeller inne i cellene. Her skjer den biokjemiske forbrenningen (respirasjonen) av glukose ved hjelp oksygen (som vi puster inn) til kullsyre og vann (som vi puster ut). I denne prosessen dannes det 16 molekyler ATP for hvert glukosemolekyl som blir forbrent. 

I kreftceller derimot er mitokondriene dysfunksjonelle. De forbrenner ikke glukose til kullsyre og vann som i normale celler, men går over til å produsere melkesyre i stedet, selv om oksygen er til stede. Dette fenomenet har fått betegnelsen Warburg-effekten. 

Fermenteringen av glukose til melkesyre gir svært lite energi (2 ATP) sammenliknet med respirasjon (16 ATP) 

Kreftceller har altså «valgt» en lite energieffektiv løsning. Hvorfor vokser de likevel raskt?

Forklaringen er at kreftceller «sluker» glukose. De tar opp og fermenterer glukose så raskt at de per tidsenhet får ut like mye (eller mer) energi i form av ATP som normale celler, selv om energiutbyttet per glukosemolekyl er mye lavere.

Kreftcellenes evne til å «sluke» glukose ligger til grunn for PET-skanning for påvisning av kreftsvulster i kroppen (Note 1).

Det er en biokjemisk konsekvens av Warburg-effekten at kreftceller vil vokse langsommere dersom de får redusert tilgangen på glukose. Det vil skje når mengden sukker og lettfordøyelige karbohydrater i kostholdet reduseres, og andelen fett økes.

Alt dette har jeg gjort mine venner som har spurt meg til råds, oppmerksom på.

Hvorfor fettrik diett?

Svaret på spørsmålet baserer seg på velkjente biokjemiske lover og kliniske erfaringer.

Når mesteparten av energien i maten kommer fra fett og mindre enn 10 % fra sukker og lett fordøyelig karbohydrat, kobler kroppen om til såkalt ketogent energistoffskifte, som gir opphav til stoffskifte-produkter som kalles ketoner (aceto-eddiksyre, aceton og 3-hydroksy-smørsyre). Det tilsvarende skjer når kroppen etter en tids faste begynner å forbrenne egne fettreserver. Friske celler kan produsere ATP fra fett og ketoner. Det kan ikke kreftceller, eller kun i liten grad. Fettrikt, ketogent kosthold reduserer samtidig tilgangen på glukose, som er kreftcellenes foretrukne energikilde, uansett krefttype (2).

Dessuten har ketoner som dannes på ketogent kosthold, toksisk virkning på kreftceller (3). Ketonet 3-hydroksy-smørsyre stimulerer immunceller (T-celler) som dreper kreftceller, og gjør immunterapi mer effektiv (4). I tråd med dette hevder den anerkjente kreftforskergruppen som står bak disse studiene, at kreftpasienter vil ha bedre utbytte av cellegifter og immunterapeutisk behandling dersom de lever på ketogen diett (4).

Forskergruppen gjør oppmerksom på at den krefthemmende effekten av ketogen diett og ketoner, blir opphevet av sukker.

Dessverre har kreftceller to alternativer til glukose som energikilder. Dersom glukosenivået i en kreftsvulst faller på grunn av rask fermentering, vil kreftcellene kunne fermentere fruktose i stedet (6). Søtsaker med mye sukker er derfor spesielt uheldig for kreftpasienter. Sukker (farin) består av ett glukosemolekyl og ett fruktosemolekyl og tilfører dermed både glukose og den ekstra energikilden fruktose.

Kreftceller kan også skaffe seg energi ved å fermentere aminosyren (amidet) glutamin. Det er ikke mulig å strupe tilgangen på denne aminosyren ved å gå over på ketogent kosthold. Kroppen må nødvendigvis ha stadig tilførsel av proteiner for å dekke behovet for livsnødvendige aminosyrer, og på kjøpet får den dermed glutamin. Imidlertid kan man redusere inntaket av denne aminosyrer ved å minske mengden protein i kosten.

Jeg har fortalt at kreften fortsatt vil kunne vokse hos pasienter på et strengt ketogent kosthold, men neppe så raskt som på et kosthold rikt på lettfordøyelige karbohydrater og sukker. 

Skepsisen til fettrik mat

Det er blitt skapt et dystert – og uriktig – bilde av helsekonsekvensene av fettrik mat. Mange nøler derfor med å erstatte det anbefalte karbohydratrike kostholdet med ketogen diett. Jeg har valgt å minne mine venner om at mennesket gjennom evolusjonen er blitt tilpasset et fettrikt kosthold, og at vår tids karbohydratrike og betennelsesfremmende kosthold bidrar til at folk blir syke (1,17,18).

Tarmmikrobene kan avgjøre utfallet av kreftbehandlingen

Ketogent kosthold struper tilgangen på energisubstrat (glukose) til kreftcellene, men retter ikke på helseplager som har å gjøre med ubalanse (dysbiose) i tarmmikrobiomet (4).

Jeg har derfor fortalt, men ikke anbefalt, kreftpasienter og andre i min bekjentskapskrets at ketogen diett kanskje kan kombineres med tiltak som gir gode vekstvilkår for gunstige bakterier.

Jeg har også fortalt at bestemte bakterier i økosystemet av tarmbakterier aktiverer immunmekanismer som holder veksten av kreftceller i sjakk, og som kan avgjøre om immunterapeutisk kreftbehandling virker eller ikke. Jeg har fortalt at når bestemte tarmbakterier mangler eller forekommer i lavt antall, vil overlevelsestiden etter standard kreftbehandling kunne bli kortere og effekten av immunterapi utebli.

I retur har jeg fått spørsmålet: Hvis det er sant det du sier, hvorfor har jeg ikke hørt om det fra andre enn deg?

Jeg har svart at det sjelden blir førstesideoppslag i avisene om helserelatert forskning som den farmasøytiske industri ikke har kontroll med og tjener penger på, uansett hvor banebrytende den er. De store pengene ligger i å behandle sykdom, ikke i å forebygge.

Hva sier vitenskapen om tarmbakterier og kreft?

Oversiktsartikler som nylig er publisert, oppsummerer et stort antall studier som viser at bakteriene i tarmen har stor innvirkning på standard kreftbehandling, og spesielt på den kliniske effekten av immunterapi (4,7,8,9,10,11,12).

God klinisk effekt av immunterapeutisk kreftbehandling, stamcelletransplantasjon og CAR T-celle-aktivering (Note 2) er avhengig av høy forekomst av strikt anaerobe, smørsyreproduserende bakterier som Akkermansia muciniphila (Note 3) og Faecalibacterium prausnitzii (Note 4). Pasienter med kreft i bukspyttkjertelen, og som har høyt antall av disse tarmbakteriene etter endt kreftbehandling, lever vesentlig lengre enn pasienter med lavt antall (13). Forklaringen som blir gitt, er at anaerobe, smørsyreproduserende bakterier hindrer betennelsesreaksjoner i tarmen. Når slike bakterier kan produseres industrielt og holdt i live probiotiske preparater, vil de sikkert bli brukt i kombinasjon med kreftantistoffer for å øke den kliniske effekten av immunterapeutisk behandling (14).

Samtidig som veksten av antiinflammatoriske bakterier blir stimulert, må bakteriearter som forårsaker kronisk tarmbetennelse, holdes nede. Fusobacterium nucleatum (Note 5), som er involvert i utviklingen av tykktarmskreft (15,16,17), tilhører den siste gruppen bakterier.

Resultatene er sprikende når det gjelder hvilke mikrobearter som kan forbindes med god effekt av immunterapeutisk behandling livmorhalskreft (18,19), men de spiller en viktig rolle.

Det er uforståelig for meg at studier som har vært utført for å teste den kliniske effekten av kreftantistoffer, nesten aldri har tatt hensyn til tarmmikrobiomet. I Norge har det for eksempel vært gjennomført omfattende – og svært kostbare – kliniske studier med nye antistoff-formuleringer mot kreft, uten at det er tatt med i betraktningen at effekten av kreftantistoffer i stor grad avgjøres av pasientenes tarmbakterier.

Vestlig kosthold ødelegger økosystemet av mikrober i tarmen

Det er ikke mange uavhengige vitenskapsfolk som betviler at vår tids ultra-prosesserte ferdigmat er en viktig årsak til vestlige livsstilssykdommer (20). Det er neppe den mekaniske bearbeidingen som har skylden, men tilsatte hjelpestoffer (karboksymetylcellulose (CMC = E 466), polysorbat 80 (P80 = E 433), xantangummi (E 415), karragenaner (E 407) og guargummi (E 412)). Noen av disse fremmedstoffene, men ikke alle, fører til tap av arter som beskytter mot tarmbetennelse og samtidig til oppvekst av arter som gjør det motsatte.

Tap av antiinflammatoriske, strikt anaerobe bakterier og oppvekst av proinflammatoriske, fakultativt anaerobe bakterier er felles for mennesker med livsstilsykdommer (fedme, diabetes, tarmbetennelser, osv.). Det er også typiske for kreftpasienter som har liten respons på cellegifter og immunterapeutisk behandling (10,11,12,13).

For befolkningen i vestlige samfunn er det svært vanskelig å unngå industriprodusert mat med tilsetningsstoffer som fører til redusert mikrobiell diversitet i tarmmikrobiomet, tap av antiinflammatoriske arter og oppvekst av bakterier som påskynder tarmbetennelse.

Slike mikrobielle forstyrrelser kan motvirkes av et kosthold som i større grad baserer seg på naturlige råvarer, og som har en sammensetning som tilsvarer det tradisjonelle Middelhavskostholdet. For å gi de gunstige og strikt anaerobe bakteriene gode vekstvilkår, er det viktig at maten inneholder mye løselige fiberstoffer. Det er grundig beskrevet i en oversiktsartikkel publisert i 2025 (21), som sammenfatter mange studier på området.

Fiber er en ekstremt kompleks stoffgruppe som varierer mye når det gjelder kjemisk oppbygning, og sikkert også når det gjelder virkning på tarmmikrobiomet. Det er de løselige fiberstoffene som i første rekke påvirker mikrobeveksten i tarmen. De uløselige fiberstoffene er først og fremst et nettverk av mikroskopiske tråder som tarmmikrobene fester seg til, og som gir tykktarminnholdet fastere konsistens.

Grønnsaker, belgvekster, poteter, rotknoller og korn (særlig havre) er kilder til mange forskjellige løselige fiberstoffer som består av middels lange kjeder av sukkermolekyler (oligosakkarider). De er ufordøyelige for mennesker, men næring for gunstige tarmmikrober. Det blir gitt generelle råd om at det daglige inntaket av planter med mye løselig fiber må være så høyt som mulig. Men da øker også inntaket av lettfordøyelige stivelse, som raskt gir opphav til glukose, kreftcellenes dominerende energikilde. For å unngå dette ville det kanskje være bedre om det ble tilført løselige fiberstoffer i renset form. Men det vil i så fall ikke, som fiberrik plantekost gjør, tilføre mikro-næringsstoffer og antioksidanter, særlig polyfenoler, med positiv innvirkning på tarmmikrobiomet.

Dagens vestlige kosthold avviker fra det som mennesket er blitt tilpasset gjennom evolusjonen. Dessuten blir de fleste mennesker i moderne industriland ikke lenger eksponert for naturlige mikrobielle økosystemer og naturstoffer som immunsystemet gjennom evolusjonen er blitt avhengig av. Det er derfor en logisk tanke å kompensere for dette tapet ved hjelp av tilskudd. Det ble foreslått i en artikkel i 1998 (22) med tittel «Give us this day our daily germs» («Gi oss i dag våre daglige mikrober»).

«Moder jord» stimulerer veksten av gunstige tarmbakterier  

En artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening (mars år 2000) hadde tittelen: «Bidrar vår reduserte mikrobielle belastning til økt forekomst av allergi?» Forfatterne (Per Brandtzæg og Audun Berstad) stilte også spørsmålet: «Hvordan reagerer immunforsvaret i den vestlige verden når vi i løpet av få generasjoner sterkt har redusert kontakten med moder jord?»

De pekte allerede den gangen på negative konsekvenser av at mennesker ikke lenger har tilstrekkelig kontakt med mikrobielle økosystemer som gjennom evolusjonen har formet menneskets immunsystem. Kanskje er kontakt med «moder jord» én forutsetning for at kroppens immunceller bekjemper infeksjoner og tilintetgjør kreftceller etter hvert som de oppstår. Denne livsviktige funksjonen er resultatet av millioner av års kontakt med «moder jord». Det blir hevdet at «steinalderfolk» ga spedbarn jord sammen med brystmelk og annen mat.

Kontakten med et så rikt mikrobielt økosystem som jord, beriker tarmmikrobiomet og gir immunsystemet den trening det trenger for å fungere rasjonelt. Det har vært alminnelig antatt at det skyldes levende jordmikrober. Men siden jordmikrober ikke overlever lenge i tarmen, er det grunn til å anta at (også) døde jordstoffer er virksomme. Det ble nylig (2025) bekreftet i forsøk med dyr. Hos forsøksdyr som fikk tilskudd av steril jord, blomstret gunstige tarmbakterier raskt opp igjen etter at de var blitt slått tilbake av antibiotika (23).

Mange år før denne studien ble publisert, viste mine medarbeidere og jeg at et sterilt og ufordøyelig preparat laget av to dominerende komponenter i gammel jord (25), stimulerer veksten av bakteriearter som taper terreng i tarm-mikrobiomet hos mennesker med livsstilsykdommer – og kreft (bla. Akkermansia muciniphila, Faecalibacterium prausnitzii).

God effekt av immunterapi er forbundet med høyt nivå av nettopp disse bakteriene.  Kreftpasienter med lavt nivå av de samme bakteriene responderer dårlig på standard kreftbehandling (11,12,13).   

Samtidig som det sterile jordpreparatet stimulerer veksten av gunstige tarmbakterier, undertrykker det veksten av arter som skaper problemer (bla. Bacteroides uniformis, Clostridium perfringens, Roseburia).

Jeg har fortalt mine bekjente at dette jordpreparatet er tilgjengelig som kosttilskudd, og at det kanskje kan erstatte manglende kontakt med «moder jord» i moderne samfunn. Jeg har fortalt at produktet er beskyttet av patent utstedt i Norge (24), USA og Japan, og at denne beskyttelsen vil kunne forhindre at farmasøytisk industri legger beslag på den delen av mikrobiomforskningen som patentet beskriver. Oppdagelsen er omtalt i nyhetsmagasinet for Universitetet i Oslo (26).

Aktivering av medfødt immunitet

En artikkel som nylig ble publisert i Frontiers in Immunology i 2024 (27), beskriver hvordan beta-1,3/1,6-glukan setter immunceller i det medfødte immunsystemet i stand til å tilintetgjøre mikrober og kreftceller. Artikkelen bekrefter vår egen forskning på dette området ved Universitetet i Tromsø.

Beta-1,3/1,6-glukan er én bestanddel i celleveggene hos mycelsopp og gjær. Denne kjemiske strukturen finnes i sopptråder (mycel) i jord og i preparater av sopp som har vært i bruk i asiatisk folkemedisin mot kreft i mer enn tusen år. I Tromsø arbeidet vi helt fra slutten av 1970-tallet med rene beta-1,3/1,6-glukan-preparater som vi selv framstilte i laboratoriet, senere industrielt.

Min kollega professor (dr.med.) Rolf Seljelid og jeg hadde et livslangt samarbeid om hvordan disse naturstoffene aktiverer medfødt, naturlig immunitet. På 1980-tallet ble det i Rolf Seljelids gruppe observert at beta-glukan noen ganger, men ikke alltid, tilintetgjorde kreftsvulster hos forsøksmus. Det viste seg at beta-glukanet førte til at kreftsvulstene forsvant bare hos mus som selv hadde laget antistoff mot kreften de ble podet med. Dette er omtalt i forskersonen.no (28). Det ble med andre ord oppdaget for mer enn 30 år siden at den kreftdrepende virkningen av beta-glukan er sterkt avhengig av kreftantistoff.

Vi spekulerte derfor på om kreftpasienter selv lager antistoff mot egne kreftceller, og i så fall om beta-1,3/1,6-glukan ville kunne tilintetgjøre kreftsvulster hos disse pasientene. Det fikk vi imidlertid aldri undersøkt.

I tiden etter 2007 er denne ideen blitt videreutviklet ved ett av verdens fremste krefthospital, Memorial Sloan-Kettering Cancer Centre i New York. De behandler barn med svulst i hjernen ved å kombinere oralt tilført beta-1,3/1,6-glukan (produktet som ble utviklet i Tromsø) med intravenøs tilførsel av kreftantistoffer som var laget i laboratoriet (29). På 2000-tallet kunne slike kreftantistoffer lages bioteknologisk.

Det hører med til historien at Rolf Seljelid kurerte seg selv for prostatakreft med samme metoden; han har selv beskrevet behandlingen i en «case report» (30).

Immunprogrammering ved hjelp av beta-1,3/1,6-glukan vil trolig inngå i flere behandlingsformer for pasienter med kreft og alvorlige infeksjoner (27). Men god vitenskap og lovende medisinske resultater er ingen garanti for å lykkes innen legemiddelsektoren. Der er det andre krefter som bestemmer.  

Beta-1,3/1,6-glukanet som vi utviklet i Tromsø har såkalt GRAS-status («Generally Regarded As Safe») og har vært solgt som kosttilskudd i mer enn 25 år i Norge, USA og Japan. Det samme beta-1,3/1,6-glukanet er én av de to komponentene i det kunstige jordproduktet som gir oppvekst av gunstige tarm-bakterier. Det er en løselig variant av det samme beta-1,3/1,6-produktet som blir brukt ved Memorial Sloan-Kettering Cancer Centre i New York (30).

For mine venner som vil ha en kortfattet beskrivelse av hva beta-1,3/1,6-glukan er og hvordan det virker, pleier jeg å henvise til en artikkel jeg skrev for ti år siden på grunnlag av et foredrag jeg holdt på Nobel Forum i Stockholm (31).

Mangel på begeistring i helsesektoren

Jeg får ofte høre fra bekjente og andre at dersom kostholdet er så viktig for kreftpasienter som jeg forteller, ville myndighetene helt sikkert tatt hensyn til det. Jeg får også høre at dersom naturstoffer har så gode egenskaper som jeg forteller, ville de ha vært i bruk i helsektoren.

Mine bekjente har vanskelig for å godta min påstand om at det ikke er hensynet til syke mennesker som har høyest prioritet hos legemiddelindustrien. Uansett hvor god medisinsk virkning et naturstoff måtte ha, tar ikke legemiddelindustrien kostnadene forbundet med registrering av det som legemiddel. Det gjør den bare med stoffer som kan patenteres, og som derfor kan bli økonomisk lukrative.

Mine venner vil ikke tro meg når jeg forteller at legemiddelindustrien, i allianse med helsemyndighetene og nyhetsmedia, står bak nedsettende omtale av virksomme naturstoffer som blir solgt som kosttilskudd, mens den omtaler egne produkter som både effektive og sikre – selv når det er usant. Vi har å gjøre med en industri som etter år 2000 er blitt ilagt bøter på mer enn 1000 milliarder kroner for løgnaktig markedsføring. Denne industrien snakker heller ikke sant om kosttilskudd.   

I samtalene med mine venner har jeg ikke kunnet gi et logisk svar på hvorfor helsemyndighetene i Norge ikke gir råd om kosthold og kosttilskudd som sannsynligvis vil kunne hjelpe kreftpasienter. Jeg klarer heller ikke å forstå hvorfor Kreftforeningen er avvisende til nye tilnærminger. Det siste fikk jeg nylig selv erfare.

Mine medforfattere og jeg fikk publisert et innlegg i forskersonen.no den 11. juli 2025 om betydningen av kostholdet og tarmmikrobene for kroppens naturlige forsvar mot kreft. Kreftforeningen konstaterte – rett og slett – at innlegget var «spekket med spekulative påstander» og var fullt av feil, uten å nevne med et eneste ord hva som var spekulativt, og hva som var feil. Denne angstbiterske reaksjonen avslører kanskje noe som folk flest ikke er klar over – og nekter å tro.

En artikkel publisert i 2025 i tidsskriftet Cureus (32) beskriver samrøret mellom legemiddelindustrien, helsesektoren og nyhetsmedia, og peker på hvordan dette samrøret undergraver troverdigheten til alle disse sektorene.

Dersom nyhetsmedia er uavhengige av dette samrøret, er det vanskelig å forstå at de ikke har laget førstesideoppslag om dødelige konsekvenser av covid-19 vaksineringen. De har derimot ikke spart på trykksverte for å bagatellisere betydningen av godt kosthold og naturlig immunitet, og for å advare mot bruk av billige og svært virksomme naturstoffer (eks. vitamin D) mot covid-19. Hvorfor omtalte nyhetsmedia et billig medikament (ivermectin) med svært god virkning mot covid-19 (og kreft), for «hestemedisin»?

Referanser

1. Teicholz N et al (2025) Myths and Facts Regarding Low-Carbohydrate Diets Nutrients 2025, 17, 1047.
2. Deng Q et al (2025) The effects of the ketogenic diet on cancer treatment: a narrative review. European Journal of Cancer Prevention 34(4):p 291-300, July 2025.
3. Liang Z et al (2025) Comprehensive overview of ketone bodies in cancer metabolism: Mechanisms and application. Biomedicines, 13, 210.
4. Gladys F et al (2021) Ketogenic diet and ketone bodies enhance the anticancer effects of PD-1 blockade. JCI Insight. 2021;6(2):e145207.
5. Amaral L J (2025) A phase 1 safety and feasibility trial of a ketogenic diet plus standard of care for patients with recently diagnosed glioblastoma. Sci Rep. 2025 Jul 1;15(1):21064. doi: 10.1038/s41598-025-06675-6.
6. Ting KKY (2024) Fructose-induced metabolic reprogramming of cancer cells.
   Front. Immunol. 15:1375461. doi: 10.3389/fimmu.2024.1375461
7. Fernandez E et al (2025) The Microbiome and Cancer – A Translational Science Review JAMA. 333 (24):2188-2196
8. Lim MY et al (2025) Understanding the role of the gut microbiome in solid tumor responses to immune checkpoint inhibitors for personalized therapeutic strategies: a review. Front. Immunol. 15:1512683. doi: 10.3389/fimmu.2024.1512683
9. Gamrath L et al (2025) Role of the Microbiome and Diet for Response to Cancer Checkpoint Immunotherapy: A Narrative Review of Clinical Trials Current Oncology Reports (2025) 27:45–58
10. Wekking D et al (2025) The interplay between gut microbiota, antibiotics, and immune checkpoint inhibitors in patients with cancer: A narrative review with biological and clinical aspects Critical Reviews in Oncology /Hematology 212 (2025) 14767
11. Xing K et al (2024) Modulating gut microbiome in cancer immunotherapy: Harnessing microbes to enhance treatment efficacy. Cell Reports Medicine (2024) 5, 101478, April 16
12. Wen-Cheng Chang J et al (2024) Gut microbiota and clinical response to immune checkpoint inhibitor therapy in patients with advanced cancer. Biomedical Journal Vol 47/5 October 2024, 100698
13. Kharofa J (2023) Analysis of the fecal metagenome in long‐term survivors of pancreas cancer Cancer. 2023;129:1986–1994
14. Shi et al. (2025) Faecalibacterium prausnitzii promotes anti-PD-L1 efficacy in natural killer cell/T-cell lymphoma by enhancing antitumor immunity. BMC Medicine 23:387https://doi.org/10.1186/s12916-025-04230-8
15. Ionescu V.A. et al (2025) Gut Microbiota and Colorectal Cancer: A Balance Between Risk and Protection. Int. J. Mol. Sci. 2025, 26, 3733. https://doi.org/ 10.3390/ijms26083733
16. Kostic A D et al (2013) Fusobacterium nucleatum potentiates intestinal tumorigenesis and modulates the tumor-immune microenvironment. Cell HostMicrobe. 2013; 14:207–15.
17. Miao-Yan Wei et al (2019) The microbiota and microbiome in pancreatic cancer: more influential than expected Molecular Cancer (2019) 18:97 (p 2-15)
18. Fei Z et al (2025) Dynamic causal effects of gut microbiota on cervical Cancer lesion progression Scientific Reports |15:15490 | https://doi.org/10.1038/s41598-025-00483-8
19. Gi-Ung K et al (2020) Dynamics of Fecal Microbiota with and without Invasive Cervical Cancer and Its Application in Early Diagnosis, Cancers, 12, 3800
20. Dyńka D et al (2025) Ketogenic diets for body weight loss: A comparison with other diets. Nutrients 2025 Mar 10;17(6):965
21. Rondinella D et al (2025) The Detrimental Impact of Ultra-Processed Foods on the Human Gut Microbiome and Gut Barrier. Nutrients 2025, 17, 859.
22. Hindle V K et al (2025) Microbiota-Focused Dietary Approaches to Support Health: A Systematic Review. The Journal of Nutrition 155 (2025) 381–401
23. Rook G A og Stanford J L (1998) Give us this day our daily germs. Immunol Today 1998 Mar;19(3):113-6
24. Na Li et al (2024) Sterile soil mitigates the intergenerational loss of gut microbial diversity and anxiety-like behavior induced by antibiotics in mice. Brain, Behavior, and Immunity 115,179–19
25. Raa J et al (2019/23). Deconstructed soil compositions that modulate microbial ecosystems by facilitating recovery of vulnerable bacterial species in the gut microbiota and favouring beneficial bacterial groups at the expense of species with putative negative health effects. Patent (11) 346800 (13) B1 
26. https://www.apollon.uio.no/artikler/2019/3_tarmflora.htmlhttps://www.apollon.uio.no/artikler/2019/3_tarmflora.html
27. Vuscan P et al (2024). Potent induction of trained immunity by Saccharomyces cerevisiae β-glucans.  Front. Immunol. 15:1323333. doi: 10.3389/fimmu.2024.1323333
28. Spilde I. (2020). Våpenet som glapp. Kan betaglukaner du får kjøpt på helsekostbutikken bli et våpen mot kreft og dødelige infeksjoner?  Forskning.no 20. desember 2020.  (https://forskning.no/immunforsvaret-om-forskning/kan-betaglukaner-du-far-kjopt-pa-helsekostbutikken-bli-et-vapen-i-kampen-mot-kreft-og-dodelige-infeksjoner/1775047)
29. Cheung I Y et al (2020) Survival Impact of Anti-GD2 Antibody Response in a Phase II Ganglioside Vaccine Trial Among Patients With High-Risk Neuroblastoma With Prior Disease Progression. J Clin Oncol 39:215-226.
30. Seljelid R, et al. (2021). A Novel Effective Treatment of Advanced ProstateCancer: A Single Case Report. Glob J Cancer Case Rep 2021; 2(2): 1-06.
31. Jan Raa (2015). Immune modulation by non-digestible and non-absorbable beta-1,3/1,6-glucan. Microbial Ecology in Health & Disease 2015, 26: 27824 – http://dx.doi.org/10.3402/mehd.v26.27824.
32. Lafaster R and Parry P (2025) Amid Growing Evidence of Conflicts of Interest and Obdurate Groupthink in Medical Journals, Researchers Must Entertain Contrarian Ideas. Cureus Jan 23, 2025 DOI: 10.7759/cureus.77895

Noter

Note 1: Kreftcellenes evne til å «sluke» glukose er utnyttet til bildepåvisning av kreftsvulster i kroppen ved hjelp av Pet-scanning (positron-emisjons-tomografi). Denne teknologien er basert på at radioaktiv glukose blir mye raskere tatt opp i kreftvev enn i andre vev, og at kreftvev derfor «lyser opp» i områder med høy radioaktivitet.

Note 2: CAR-T-celleterapi er en behandlingsform som går ut på å bruke kroppens egne immunceller (T-celler) til å tilintetgjøre kreftceller. Det skjer ved at pasientens egne T-celler blir utstyrt i laboratoriet med en molekylstruktur (Chimeric Antigen Receptor = CAR) som binder seg til bestemte strukturer på de kreftcellene som skal tilintetgjøres. Etter at T-cellene er blitt bioteknologisk modifisert på denne måten, blir de mangfoldiggjort og ført tilbake i kroppen i håp om at denne arméen av målrettede drapsceller skal gjøre det slutt på kreftcellene.  

Note 3: Akkermansia muciniphila er forbundet med god tarmhelse. Det er en såkalt obligat anaerob bakterie (tåler ikke oksygen) som lever i tarmslimhinnene, og produserer syrer som tarmcellene trenger som energikilde, og som holder andre bakterier unna. Den tåler ikke oksygen, og overlever bare i oksygenfritt (anaerobt) tarm-miljø. Bakterien kan dyrkes i anaerob laboratoriekultur og er allerede tilgjengelig som probiotikum.  

Note 4: Faecalibacterium prausnitzii utgjør så mye som 5–15 % av bakteriemassen i en frisk tarm, og er den dominerende produsenten av smørsyre, som er energikilde for tarmcellene. Den er ekstremt oksygen-sensitiv og er derfor blant bakteriene som først dør når tarm-miljøet blir oksidativt som følge av inflammasjon, bl.a. forårsaket av vestlig kosthold. Bakterien stimulerer produksjonen av anti-inflammatoriske signalmolekyler (cytokiner) i tarmen, hemmer produksjonen av pro-inflammatoriske cytokiner, og er én av de viktigste betennelsesdempende tarm-mikrobene. Bakterien er svært vanskelig å dyrke i kultur, og er derfor ikke tilgjengelig som probiotikum.

Note 5: Fusobacterium nucleatum er enanaerob bakterie som skaffer seg energi ved fermentering av sukkere og aminosyrer. Den er proinflammatorisk og sykdomsfremkallende (patogen), og er involvert i utvikling av betennelse i tannkjøttet (periodontitt), og er medvirkende årsak til kreft i tykktarmen.