FMT (= Fekal Mikrobiota Transplantasjon) er en terapeutisk behandlingsmetode for pasienter med mikrobiell tarmdysbiose. Metoden går ut på å overføre (transplantere) et komplett økosystem av tykktarmsbakterier fra en frisk person (donor) til pasienter med tarmsykdom. Det er en utbredt antagelse at den terapeutiske virkningen skyldes at levende mikrober i donor-feces tilbakefører mikrober som har gått tapt hos pasientene, og at den økologiske balansen i tarm-mikrobiomet hos pasienten blir gjenopprettet når det blir tilført et komplett mikrobielt økosystem fra en frisk person.
Men er dette den fulle og hele forklaringen? De fleste studiene med FMT kan ikke gi svar på spørsmålet, simpelhen fordi de mangler kontrollgrupper med steril feces. De forteller derfor ikke om ikke-levende komponenter i feces også bidrar til den terapeutiske virkningen.
For mange år siden gjorde nå avdøde professor Arnold Berstad, professor Tore Midtvedt og jeg forsøk som viste at bakteriefri FMT hadde helbredende virkning på pasienter med dysbiotisk tarm. Vår observasjon stemte med andre ord ikke med den rådende oppfatningen at terapeutisk virkning av FMT skyldes levende mikrober. Våre observasjoner er senere blitt bekreftet (1,2,3,4) og det er til og med blitt nevnt at sterilt feces-filtrat kanskje kan utvikles til et potent farmakologisk middel (5). En studie publisert i 2024 (6) har vist at terapeutisk virkning av sterilt feces-filtrat varer i minst 3 måneder på pasienter med ulcerøs kolitt. Forfatterne mener at effekten skyldes anti-inflammatorisk virkning av steril feces. En annen studie (7) har konkludert at steril feces inneholder en faktor som stimulerer nydannelse av celler som produserer anti-inflammatoriske cytokiner, og at terapeutisk effekt ikke er avhengig av at levende bakterier fra donor slår seg ned i tarmen hos mottaker (pasienter). Det er også mulig at donor-feces inneholder virus (bakteriofager) som formerer seg i tarmbakterier og dreper dem (8). Det vil kunne føre til at andelen anti-inflammatoriske arter øker og dermed til reversering av kronisk inflammasjon.
Oppfatninger basert på konsensus i vitenskapen er ofte seiglivete. Det gjelder også FMT. De som leser mitt blogginnlegg «Herskere i glasshus» vil få et innblikk hva jeg mener.
Det faktum at også bakteriefrie feces-filtrater har terapeutisk virkning på pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, åpner for utvikling av nye behandlingsmetoder uten risiko for overføring av potentielt farlige mikrober – slik som med FMT.
Den terapeutiske virkningen av FMT er svært god (> 90 %) når det gjelder den livstruende tarminfeksjonen som forårsakes av tarmbakterien Clostridium difficile. Men når det gjelder andre inflammatoriske tarmsykdommer (IBS, IBD og Crohns) er virkningen svært varierende. Noen blir friske, andre merker ingen forandringer og noen opplever å bli verre. Det er åpenbart at man ikke har kontroll med alle faktorene som er avgjørende for terapeutisk virkning.
Overføring av levende mikrober er sannsynligvis av størst betydning for pasienter med alvorlig dysbiose. Det gir «kick-start» på et nytt tarmmikrobiom. Men overførte bakterier vil neppe overleve lenge i en betent tarm. Betennelse skaper nemlig et oksidativt miljø som dreper essensielle og strikt anaerobe tarmbakterier (9). FMT vil derfor kunne ha en mer forutsigelig og bedre terapeutisk virkning dersom pasienten får behandling som motvirker betennelse, før eller samtidig med FMT.
Komplekse økosystemer av tarm-mikrober fra en frisk donor vil i seg selv motvirke betennelse, og ikke-levende komponenter i donor-feces vil også gjøre det. Men for at FMT-behandlingen skal bli virksom på pasienter som i dag ikke reagerer på behandlingen, er det logisk å tenke seg at forbehandling som motvirker tarmbetennelse, vil legge til rette for at de overførte mikrobene skal slå seg ned og vokse. Slik behandling vil skape et «indre jordsmonn» som pasientens egne, gjenværende mikrober også vil trives i. Det er kanskje dette som kan forklare at steril jord får tarmbakterier til å blomstre opp igjen etter antibiotikabehandling (10). Det kan være huminstoffer som er ansvarlig for denne virkningen, de motvirker nemlig betennelser (Referanser i blogginnlegget «Jord med helsegevinst: Huminstoffene», 11. juli 2024).
Referanser
- Ott J. et al (2017) Efficacy of Sterile Fecal Filtrate Transfer for Treating Patients With Clostridium difficile Infection. Gastroenterology 152 (4): 799-81
- Dickson I (2017) Therapy: Sterile faecal transfer for C. difficile infection. Comment. Nat Rev Gastroenterol Hepatol Jan;14 (1):4
- Zuo T (2022) GUT MICROBIOTA: ‘Dark matter’ beyond the bacteria in faecal microbiota transplantation. Nature Reviews Gastroenterology & Hepatology volume 19, page 624
- Prado C et al (2022) Comparative effects of fresh and sterile fecal microbiota transplantation in an experimental animal model of necrotizing enterocolitis Journal of Pediatric Surgery Volume 57, Issue 9 p183-191September 2022
- Diwan et al (2023) Murine sterile fecal filtrate is a potent pharmacological agent that exerts age-independent immunomodulatory effects in RAW264.7 macrophages BMC Complementary Medicine and Therapies (2023) 23:362 https://doi.org/10.1186/s12906-023-04193-4
- Anton Chechushkov et al (2024) Sterile Fecal Microbiota Transplantation Boosts Anti-Inflammatory T-Cell Response in Ulcerative Colitis Patients. Int. J. Mol. Sci. 2024, 25, 1886. https://doi.org/10.3390/ijms2503188
- Chu, N D et al (2021) Dynamic Colonization of Microbes and Their Functions after Fecal Microbiota Transplantation for Inflammatory Bowel Disease. mBio 2021, 12, e00975-21.
- Zuo T et al (2021) Bacteriophage transfer during faecal microbiota transplantation in Clostridium difficile infection is associated with treatment outcome. Gut, 67, 634–643.
- Carter M et al (2023) Ultra-deep sequencing of Hadza hunter-gatherers recovers vanishing gut microbes. Cell 186, 1–14, July 6
- Na Li et al (2024) Sterile soil mitigates the intergenerational loss of gut microbial diversity and anxiety-like behavior induced by antibiotics in mice. Brain, Behavior, and Immunity 115,179–19
