FAKTA OM METANHEMMEREN BOVAER I FÔRET TIL DRØVTYGGERE

Myndighetene i vestlige land og mange forskere hevder at det er et fornuftig klimatiltak å hemme metanproduksjonen i vomma hos drøvtyggere ved hjelp av 3-nitro-oksypropanol (Bovaer) tilsatt fôret.  Deres begrunnelse er at redusert utslipp av klimagassen metan fra drøvtyggere, vil bidra til å redusere risikoen for en klimakatastrofe. De gir samtidig garantier for at denne syntetisk framstilte kjemikalien er både sikker og effektiv («safe and effective») i bruk, mens begrunnet skepsis blir avfeid som konspirasjoner. Noen forskere har sammen med pengemakten kommet i konflikt med folk som har beholdt sunt bondevett. Dersom Bovaer blir tatt i bruk i stort omfang – verden over – kan gigantkonsernet (DSM-firmenich) som selger denne kjemikalien regne med eventyrlig økonomisk gevinst. Det drypper allerede på klokkeren.

Nedenfor summerer jeg noen fakta og motforestillinger som det kan være nyttig å ha kjennskap til:

1. Den kjemisk syntetiserte forbindelsen 3-nitro-oksypropanol (Bovaer) hemmer et bakterielt enzym (methyl coenzyme M reduktase) som frigjør metangass i drøvtygger-vomma.
   
2. Vom-innholdet hos friske drøvtyggere er et luftfritt (anaerobt) økosystem med tusenvis av ulike mikrobearter som samvirker i en ekstremt kompleks gjæringsprosess (fermentering). I denne prosessen blir organisk stoff i fôret (f.eks. gras og halm) nedbrutt og omdannet til organiske syrer (maursyre, eddiksyre, propionsyre, smørsyre) som blir sugd opp i dyrekroppen og brukt i dyrets energiproduksjon. I tillegg til organiske syrer blir det produsert metangass (CH₄) og hydrogengass (H₂). Jeg forklarer nedenfor hvorfor disse gassene blir dannet og hvorfor de må forsvinne fra vom-innholdet for at fermenteringsprosessen ikke skal stoppe opp. Drøvtyggerne har gjennom evolusjonen løst problemet med gassoverskudd i vomma ved hele tiden å rape opp gassen. Svært lite kommer ut når de «fiser».
   
3. Både metan og hydrogen er energirike gasser. Energien i disse gassene går tapt for dyret når de forsvinner i løse lufta. Men tapet er tross alt ikke større enn 5-10 % av energien i fôret, og varierer med fôrsammensetningen. Det var en nærliggende tanke (for 40 -50 år siden) at denne energien kunne komme dyret til nytte og gi seg utslag i økt produksjon av melk og kjøtt, ved å forhindre dannelsen av metan. Det har vist seg å være en altfor optimistisk antakelse. Evolusjonen hadde helt sikkert kommet opp med en slik energieffektiv løsning, dersom den hadde vært biokjemisk mulig. Tapet av energi i form av metangass og hydrogengass er imidlertid biokjemisk uunngåelig i den strikt anaerobe fermenteringsprosessen i vomma. Å hindre dannelsen av metangass ved hjelp av en naturfremmed kjemisk substans som hemmer ett enkeltenzym, har derfor uoversiktlige konsekvenser for det som foregår i drøvtyggerkroppen – og for mennesker som spiser kjøtt og drikker melk fra drøvtyggere som får Bovaer-fôr.  
    
4. Det er Naturens løsning på et biokjemisk problem når drøvtyggere raper opp og kvitter seg med metangass og hydrogengass som dannes under fermenteringsprosessen. Årsaken til at dyrene må rape opp disse gassene er at det blir produsert hydrogenatomer i overskudd under fermenteringen. Dette overskuddet kvitter drøvtyggerne seg med når de raper opp metan (fire hydrogenatomer i ett metanmolekyl (CH₄)) og hydrogengass (H₂). Det er ikke overbevisende at det er «sikkert og effektivt» å kneble denne livsnødvendige prosessen.
   
5. Dagens diskusjon om den såkalte klimamelken burde dreie seg om biologiske, mikrobiologiske og fysiologiske konsekvenser av å hemme dannelsen av metan med Bovaer. Det er ikke nok å henvise til at stoffet er godkjent av myndighetene og at ingen studier (foreløpig) har vist at det har skadelige effekter. Det har tross alt vist seg mange ganger tidligere at godkjente kjemiske substanser produsert av legemiddelgiganter, ikke har vært «safe and effective».
   
6. For at ikke fermenteringen skal stoppe opp når metanproduksjonen i vomma blir hemmet med Bovaer, er den biokjemiske «nødløsningen» for drøvtyggerne å øke produksjonen av hydrogengass og på den måten kvitte seg med hydrogen-overskuddet. Hydrogengass er ingen klimagass, men energien i gassen forsvinner i løse luften. Dette energitapet er større enn det det ville ha vært om vomma fortsatt fikk produsere metan uten Bovaer. Evolusjonen har «valgt» den mest energieffektive løsningen, mer metan og mindre hydrogengass. Det er derfor vanskelig å få det til å stemme at Bovaer fører til bedre fôrutnyttelse – som noen har hevdet.
   
7. Når metanproduksjonen blir hemmet av Bovaer, vil overskuddet av hydrogenatomer (H_*) i vomma også bli kanalisert til økt produksjon av propionsyre. Mesteparten av propionsyren blir sugd opp i dyrekroppen, mens resten føres videre inn i tarmen. Kjenner man til konsekvensen av økt produksjon av propionsyre?
   
8. Propionsyre blir omsatt i leveren i en «kronglete» biokjemisk omvei, sammenlignet med eddiksyre, smørsyre og andre fettsyrer med likt antall (2,4,6,8,10 osv.) karbonatomer i molekylet. Propionsyren er en oddetalls fettsyre (3 karbonatomer) som brytes mye langsommere ned, og som har toksiske effekter på dyr. Dette har jeg selv erfaring med fra den tiden vi prøvde å bruke propionsyre til konservering av våtfôr til laks. Laksen ble først «nevrotisk» og hyperaktiv, og etter hvert mistet den matlysten og ble syk. Fisken reagerte derimot ikke negativt på maursyre.
   
9. Økt produksjon av propionsyre i det mikrobielle økosystemet i tarmen hos mennesker er forbundet med økt risiko for nevrologiske forstyrrelser, inkludert autisme. (Se referanse 1). I modellstudier med forsøksdyr tilsettes propionsyre i drikkevannet for å framkalle autistisk adferd, og for å utløse angst-reaksjoner.    
   
10. Det er selvfølgelig ikke dermed sagt at kalver som fødes av Bovaer-kuer, blir autistiske eller får andre nevrologiske forstyrrelser. Men advarselen er relevant. De som garanterer at bruken av Bovaer er trygg og sikker, beveger seg på usikker grunn når de ikke går i dybden om virkningen av propionsyre på det mikrobiologiske økosystemet i tarmen på husdyrene, og på mikrobiomet hos avkommet.
    
11. Økt produksjon av propionsyre som følge av Bovaer-tilsetning i fôret, er et sikkert tegn på at fermenteringsmønsteret har endret seg og at mikrobesammensetningen i vomma er blitt forandret, en form for dysbiose med andre ord. Det er imidlertid blitt påstått at Bovaer ikke fører til forandring i mikrobe-sammensetningen i vomma – og heller ikke i dyrets tarmkanal.  De som påstår dette, bør sette seg inn i mikrobiell økologi og i tillegg gi seg i kast med en nylig publisert oversiktsartikkel om saken (2). Uansett hva man måtte mene, mikrobielle forandringer som medfører økt produksjon av propionsyre i tarmen hos mennesker (og dyr) er en form for dysbiose med skadelige konsekvenser.
    
12. Metanproduksjonen blir også påvirket av fôrråstoffer som er naturlige for drøvtyggere. Det er godt kjent at umettet fett i fôret reduserer metanproduksjonen i vomma. Det kan forklares med at fermenteringen av fett i vomma forbruker H-atomer og at det derfor er mindre behov for å fjerne overskuddet i form av metan.  Derfor fører denne endringen i fôrsammensetningen ikke til økt produksjon av propionsyre, slik Bovaer gjør. Svingningene i metanproduksjonen som følge av endringer i fôrsammensetningen, er et uttrykk for at den naturlige fermenteringsprosessen i vomma justerer seg etter hva dyret spiser. Denne økologiske tilpasningen er ikke sammenlignbar med det som skjer når en enkeltreaksjon i dette komplekse økosystemet blir hemmet av en kjemikalie som Bovaer. Det er et stoff drøvtyggere aldri har kommet i kontakt med i naturen. 
    
13. Myndighetene og forskere i Norge og andre land, beroliger befolkningen med at Bovaer ikke går over i melk og kjøtt. Men stoffet er påvist i melk fra Bovaer-kyr, riktignok i lave konsentrasjoner. Forskere forteller at konsentrasjonen er så lav at den ikke har noen helsemessig betydning for mennesker som drikker melken. Det er ikke en betryggende forsikring. Grunnen er at Bovaer i konsentrasjoner langt under grensen for akutt toksisk virkning, utsetter tarm-mikrobiomet for et seleksjonspress som over tid vil gå ut over livsviktige og strikt anaerobe tarmbakterier. Det mikrobielle økosystemet i tykktarmen hos mennesker inneholder også metanproduserende anaerobe bakterier som kan bli utkonkurrert og dermed føre til sykdomsdisponerende dysbiose.        

Kommentar til slutt: Ulike syn på bruken av Bovaer er knyttet ikke bare til nytteverdi og risiko. Synspunktene er også preget ulike holdninger til industrialisering av husdyrproduksjon. Det ser ikke ut til å være noen grense for hvor langt man er villig til å gå for økonomisk vinnings skyld, på bekostning av dyrenes grunnleggende biologiske behov. Bevisstheten hos både bønder og forbrukere når det gjelder økologi og dyrevelferd, vil forhåpentlig etter hvert vokse seg så sterk at en idé av typen Bovaer i dyrefôr, vil bli blir avvist som komplett meningsløs, uten hensyn til om Bovaer er «safe and effective» eller ikke for oss mennesker. 

Referanser:

• Ungerfeldt UM, Pitta D. Review: Biological consequences of the inhibition of rumen metanogenesis. Animal. The international journal of animal biosciences 2024. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38772773/
• MacFabe. Autism: Metabolism, Mitochondria and the Microbiome. Global Advances in Health and Medicine 2013; 2 (6): 52-66. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24416709/