Nesten all energien som trengs til vekst og andre biokjemiske prosesser i kroppen, blir produsert i form av ATP ved at organisk stoff blir forbrent ved hjelp av oksygen. Dette skjer i mitokondriene, små legemer (organeller) på størrelse med bakterier og som finnes inne i cellene.
Kronisk utmattelse er etter alt å dømme en følge av at mitokondriene taper evne til å produsere energi. For å forstå hvorfor dette skjer, kan det være nyttig å kjenne til mitokondrienes opprinnelse. En urbakterie ble for mer enn 500 millioner år siden slukt av enkel celleform som eksisterte på den tiden. I løpet av millioner av år utviklet denne urbakterien seg til mitokondriene som finnes inne i dagens dyre- og planteceller. Opphavet til mitokondriene er med andre ord en bakterie. Mitokondriene har beholdt biokjemiske og andre egenskaper som røper at de en gang var bakterier som tok bolig inne i dagens celler. Dette samlivet har begge parter hatt stor nytte av, og det kan med stor sikkerhet sies at det har vært en forutsetning for utviklingen av alle planter og dyr på jorden.
Det har med tiden utviklet seg også et ytre samliv mellom mikrober og alle planter og dyr på jorden. Mikrobene danner økosystemer på overflatene av planter og dyr og beskytter dem mot de ytterst få mikroorganisme som kan forårsake sykdom. Disse ytre økosystemene påvirker energiproduksjonen i mitokondriene inne i dyrecellene, kanskje også planteceller.
Det er gode holdepunkter for at kronisk utmattelse er et resultat av tapt evne hos mitokondriene til å produsere energi i form av ATP, og at nedsatt energiproduksjon har sammenheng med økologiske forstyrrelser (dysbiose) i tarmens mikrobielle økosystem (mikrobiomet). Det er trolig grunnen til kronisk tretthet også etter covid-19, eller «long covid». Veien å gå for å hjelpe folk med kronisk utmattelse, er derfor kanskje å prøve å reparere dysbiose.
Hva kan være mekanismene bak sammenhengen mellom dysbiose og tap av evne til energiproduksjon i mitokondriene?
Mitokondriene fungerer som ørsmå batterier som frakter elektrisk strøm (= elektroner) fra en negativ pol til en positiv pol hvor elektronene plukkes opp av oksygen og danner vann. I denne elektrontransporten på veien mot oksygen, kalt elektrontransportkjeden, blir energien i elektronene tappet ut trinnvis og omgjort til kjemiske energi i form av ATP. Når elektroner går fra den negative polen på et lommelyktbatteri via en lyspære til den positive polen kommer denne energien til syne i form av lys. Men når spenningsforskjellen mellom den negative og den positive polen blir svekket (batteriet utlades), blir den synlige energien i elektrontransporten (lysstyrken) gradvis mindre. Det tilsvarende kan tenkes å skje i mennesker med kronisk utmattelse, gradvis reduksjon av volt-spenningen mellom den negative polen på mitokondriene og den positive, den som leverer elektroner til oksygen. Denne hypotesen, den lar seg teste, har god støtte i faktiske målinger av elektrospenningen i celleplasma hos mennesker med kronisk utmattelse.
Men hva har dette med mikrobiell dysbiose i tarmen å gjøre? Typisk for dysbiose et tap av strikt anaerobe bakterier som sikrer at elektropotensialet i tarminnholdet er negativt, og oppvekst av bakterier som gjør det motsatte. Produksjonen av elektroner i tarmen sikrer leveranse av elektroner til kroppscellene og sikrer på den måten at den negative elektrospenningen i kroppscellene gjør det mulig for mitokondriene å produsere energi i form av ATP. Kronisk utmattelse er kanskje først og fremst resultat av en elekrokjemisk forstyrrelse. Tarmen er kanskje kroppens viktigste kilde til reduksjonsmidler (elektroner), men bare dersom det anaerobe miljøet blir opprettholdt. Det kan hjelpe på mitokondriefunksjonen å tilføre reduksjonsmidler i form av kosttilskudd med askorbinsyre, glutathion, acetylcystein og antioksidanter med polyfenoler, anthocyaner og karotenoider.
