De statlige ekspertene som har utarbeidet de nordiske kostholdsrådsrådene (NNR2023), hevder at de baserer rådene på oppdatert forskning. Det betyr vel at de selv er overbevist om at at de forvalter sannheten om riktig kosthold. Men eksperter har tatt grundig feil tidligere, og de har gitt mange uriktige råd om sunt og usunt kosthold. Det vil også dagens eksperter komme til å gjøre. De nye rådene holder liv i seiglivede myter om kostholdet ved å neglisjere vitenskapelige studier som ikke samsvarer med deres egen fortelling. Rapporten omtaler ikke banebrytende forskning de siste 10-15 årene om hvordan kostholdet og tilsetningsstoffer i ferdigmat utarmer økosystemet av mikrober i tarmen, og utelater dermed forskning som er høyst relevant for å kunne oppdatere kostholdsrådene.
Ekspertene har tatt feil, og gjør det fortsatt.
1. Myten om mettet fett
Påstanden om at mettet fett forårsaker hjerte- og karsykdom ble første gang framsatt på 1950-tallet, uten at det forelå studier som viste noen slik sammenheng. I årene etterpå er det gjennomført et stort antall kliniske studier for å dokumentere påstanden, men ingen studier har kunnet bekrefte den. Statlige kostholdseksperter har i tiår bidratt til å holde liv i myten. De har tviholdt på rådet om å redusere mettet fett i kostholdet, og har derfor gått god for at «lett-produkter» fortsatt blir markedsført som sunne. Store deler av befolkningen tror fullt og fast på denne historien og velger derfor lett-melk og andre lette meieriprodukter istedenfor tradisjonelle fullfett-produkter.
Hvordan kan dette henge sammen?
Spørsmålet er diskutert i en artikkel av Tina Teicholz (1), publisert i 2022. Hun tar for seg spørsmålet om hvordan myten om helseskadelig mettet fett oppsto, og hvordan den er blitt holdt i live i mer enn 50 år. Økonomisk samrøre mellom statlige kostholdseksperter og matindustrien er blant forklaringene.
Fortellingen som i flere tiår er blitt skapt om skadelig melkefett, er blitt til en rotfestet «sannhet» som folk flest ikke så lett mister troen på, selv om oppdatert forskning har vist at den ikke er en sannhet. Det vil derfor ta tid før feilinformasjonen om mettet fett er avlivet, ikke minst fordi NNR2023-rapporten holder liv i den. Det ser ut til at fagfolkene som står bak rapporten, heller ikke tar hensyn til pålitelige studier som viser at mettet melkefett ikke forårsaker, men tvert imot motvirker hjerte-/karsykdom, og at melkefett motvirker fedme hos barn (2,3).
Kostholdsekspertenes begrunnelse for å advare mot bestemte matvarer varierer i forhold til hvilke matvarer det dreier seg om. Det blir advart mot mettet fett – som oppdatert forskning viser er sunt. Men det blir ikke advart mot ultra-prosessert mat – som sannsynligvis er helseskadelig. I siste tilfelle er begrunnelsen den at forskningsgrunnlaget foreløpig ikke er godt nok til at myndighetene har god nok grunn til å advare. Det trengs mer forskning – blir det sagt. I påvente av mer forskning kan matvareindustrien tjene grovt på salg av ultra-prosessert mat. Taperen er forbrukeren som blir advart mot sunne og fettrike matvarer som folk har spist i generasjoner.
2. Herdet fett og margarin
Margarin ble framstilt for første gang på 1800-tallet ved å blande melk inn i talg fra storfé, og brukt som billig erstatning for smør. Senere ble det mulig å framstille margarin fra flytende hvalolje eller planteoljer ved hjelp av en teknisk prosess («herding» = hydrogenering) som fører til at oljen stivner og får konsistens som smør. Margarin laget med planteoljer som råstoff – plantemargarin – har i årtier blitt anbefalt av helsemyndighetene som et sunt alternativ til smør. På 1900-tallet var man ikke klar over at det blir dannet transfettsyrer når planteoljene blir herdet, og det tok mange år før man forsto at transfett er svært helseskadelig. På 2000-tallet ble det derfor innført forbud mot matprodukter med for mye transfett. Kostholdsekspertene advarte aldri mot planteoljer i margarin, selv om de burde ha gjort det når det gjelder kjemisk modifisert og industrielt bearbeidet (herdet) plantefett, fordi fettet som ble dannet, er et fremmedstoff som aldri har vært del av menneskets naturlige kosthold. Ventet de på bedre forskningsgrunnlag også den gangen?
Plantemargarin har i de siste tiårene blitt framstilt uten transfett. Det betyr ikke at plantemargarin derved er blitt «sunn» og kan erstatte «usunt» smør. Det er på tide å friskmelde smøret og kaste et kritisk blikk på plantemargarinen.
3. «Hjertegode» planteoljer?
Befolkningen i vestlige land har i de siste 50 årene blitt anbefalt et kosthold med mindre fett og mer karbohydrat. Anbefalingen er etter alt å dømme blitt tatt til følge. På 1970-tallet kom ca. 40 % av energien i det norske kostholdet fra fett, i 2008 var den ca. 14%. Det er sikkert mange som intuitivt forventet at mindre fett skulle gi mindre fedme. Men slik ble det ikke. I alle vestlige land har fedme-epidemien tvert blitt verre mens mengden fett i kostholdet har gått ned. På 1970-tallet, mens fettinnholdet i kosten fremdeles var høy, var «bare» 10-15 % av befolkningen i USA overvektige, mens 60-70 % var overvektige 40 år senere. Fullt så ille er det ikke i Norge, men utviklingen er den samme. På tross av at fedme-epidemien har å gjøre med feilaktig kosthold – og uriktige råd – har noen kostholdseksperter tatt til orde for å behandle fedme med legemidler.
I tillegg til å redusere total mengde fett i kostholdet, har befolkningen fulgt helsemyndighetenes råd om å erstatte «usunt» mettet fett med «sunne» planteoljer. Denne forandringen har sannsynligvis ytterligere forverret fedme-epidemien og andre livsstilssykdommer. Det lar seg forklare biokjemisk.
Den kanskje mest inngripende forandringen i kostholdet i den vestlige verden de siste 50 årene – fysiologisk sett – er økningen i andelen flerumettede fettsyrer av typen n6 (= omega6). Det gjelder helt konkret fettsyren linolsyre, som i kjemisk terminologi blir betegnet som 18:2n6 eller 18:2omega6. Denne fettsyren utgjør 60 % av soyaolje og 55-60 % av solsikkeolje, oljer som er brukt i alskens matvarer.
Før 1960-tallet var forholdstallet mellom n6-fettsyrer og n3-fettsyrer (= n6/n3-forholdet) i kostholdet i vestlige land på mellom 1/1 og 5/1. I noen jegersamfunn var forholdstallet lavere enn 1/1. Kampanjen med å øke mengden planteoljer i kostholdet har åpenbart vært «vellykket»: Etter år 2000 er n6/n3-forholdet blitt 20-30/1, svært mye høyere enn det noen gang har vært i menneskets historie.
Hva er konsekvensen av et så unaturlig høyt n6/n3-forhold?
Både n6- og n3-fettsyrer er nødvendige byggesteiner i cellemembranene, men de har vidt forskjellige fysiologiske virkninger. n6-Fettsyrene forsterker betennelsesreaksjoner i kroppen (pro-inflammatoriske), mens n3-fettsyrene har motsatt virkning (anti-inflammatoriske). Når n6/n3-forholdet blir for høyt, som i dagens vestlige kosthold (n6/n3 høyere enn 20/1), får inflammasjonene overtaket. Derved blir mekanismene som regulerer fedme-utvikling, også påvirket. Forsøk med dyr har vist at fettavleiringen øker dramatisk dersom mettet fett byttes ut med n6-fett. Det forholder seg likedan hos mennesker, biokjemien er den samme. Men i de nye kostholdsrådene blir det anbefalt å erstatte mettet fett med n-6-rikt plantefett.
Sykdomsdisponerende forandringer i tarmfloraen er fellesnevneren for den kraftige økningen av fedme og alle de andre livsstilssykdommene de siste 50 årene. Men NNR2023 nevner ikke noe om dette. Rapporten nevner heller ikke noe om at prosesshjelpestoffer og tilsetningsstoffer kan føre til betennelse og sammenbrudd i det mikrobielle økosystemet i tarmen, og dermed til sykdom. Den nevner heller ikke at for høyt nivå av n6-fettsyrer kan framskynde tarmbetennelser og dermed føre til forandringer i tarmfloraen som gir mer fedme og andre livsstilssykdommer. At disse sammenhengene er utelatt i NNR2023-rapporten forteller en god del om faglig kvalitet og troverdighet.
Forbrukere som blir gjort oppmerksom på slike sammenhenger, vil selvsagt prøve å justere kostholdet slik at n6/n3-forholdet ikke blir for høyt. Men det er i praksis så godt som umulig for dem som ikke lager maten fra grunnen av med tradisjonelle råvarer, men må velge blant ulike ferdigmatprodukter. Varedeklarasjonene gir ikke opplysninger om mengden n6- og n3-fett i produktene, bare hvilke planteoljer de inneholder. Forbrukeren må selv vite hvilke planteoljer som er verstinger når det gjelder innhold av n6-fettsyrer. Det sier ikke varedeklarasjonen noe om. Men siden også n6-fettsyrer kommer i kategorien flerumettede fettsyrer, blir de fortsatt omtalt som sunne, på lik linje med flerumettede n3-fettsyrer. De statlige kostholdsekspertene burde ta til orde for å gjøre deklarerte opplysninger mer relevante for forbrukerne.
Matindustrien bruker n6-rike planteoljer (soya, solsikke) i mange ferdigprodukter fordi disse oljene er billige og langt mindre utsatt for harskning enn oljer som er rike på sunne n3-fettsyrer. Dyrefôr-industrien gjør det samme, og av samme grunn. Fettet i en oppdrettslaks som har fått mye soyaolje i fôret, har en helt annen sammensetning enn fettet i vill-laks, som i naturen får i seg nokså lite n6, men mye n3-rike marine oljer. Men oppdrettslaksen blir likevel markedsført som en fullverdig kilde til sunne marine n3-fettsyrer.
4. Tilsetningsstoffer i ferdigmat
Godkjente fortykningsmidler som brukes i mange ferdigmatprodukter, ble lenge antatt å være «uskyldige» fordi de ikke har nevneverdig toksisk virkning i etablerte testsystemer. Men i de siste årene er det blitt vist at de aller fleste av disse tilsetningsstoffene – men ikke alle – påvirker økosystemet av tarmbakterier på en måte som fører til betennelsessykdommer, som f.eks. IBD og fedme (3). Fortykningsmidler med inngripende effekt på tarmfloraen, inkluderer karboksymetylcellulose (CMC = E 466), polysorbat 80 (P80 = E 433), xanthan-gummi (E 415), carragenaner (E 407) og guar gum (E 412). Noen av disse tilsetningsstoffene fører til tap av arter som beskytter mot tarmbetennelse (Faecalibacterium prausnitzii) og til oppvekst av arter som gjør det motsatte (Bacteroides sp.).
Dette er observasjoner som burde gi grunnlag for aktsomhet når det gjelder bruken av fortykningsmidler i ferdigmat. Det er en opplagt mulighet at fortykningsmidler som blir brukt i ferdigprodukter og ultra-prosessert mat, kan være medansvarlig for sykdommer som har sammenheng med forstyrrelser i tarmens mikrobielle økosystem. Men denne muligheten er så å si ikke diskutert i NNR2023, kanskje fordi fagfolkene som står bak rapporten, ikke er fortrolige med betydningsfull forskning innen ernæringsvitenskap i de siste 10-15 årene.
Det er kanskje på dette området man må lete etter forklaringen på at prosessert kjøtt har negative virkninger på helsen, men ikke kjøtt i sin naturlige form. Forskjellen er så stor at det er blitt foreslått at prosessert kjøtt blir behandlet i en annen matvarekategori enn ubearbeidet kjøtt (4 ).
5. Mikrobene er «uteglemt» i NNR2023
De 400 fagfolkene som har utarbeidet de nye kostholdsrådene, har ikke tatt hensyn til den mest banebrytende ernæringsforskningen de siste årtiene, nemlig den som tar for seg hvordan det mikrobielle økosystemet i tarmen (mikrobiomet) påvirker så å si alle fysiologiske funksjoner i kroppen. Maten vi spiser, er næring også for mikrobene i tarmen, og kostholdet påvirker derfor både artsrikdommen og balansen mellom artene i dette økosystemet.
Dette helt sentrale området av moderne ernæringsvitenskap har ikke fått noen plass i NNR2023. Det er en så alvorlig mangel ved rapporten at den ikke er faglig troverdig.
Det mikrobielle økosystemet i tarmen regulerer hvor effektivt energien i maten blir nyttiggjort. Én og samme diett kan føre til fedme hos noen, men ikke hos andre, avhengig av mikrobe-sammensetningen. Transplantasjon av tarmbakterier fra overvektige kan føre til at mottakeren også blir overvektig. Men kostholdseksperter driver fortsatt med kaloritelling, mens fedme-epidemien åpenbart er noe mer enn et spørsmål om balansen mellom inntak og forbruk av kalorier i kroppen.
Vestlig kosthold med mye industriprodusert ferdigmat fører til utarming av og ubalanse i mikrobiomet, til oppvekst av arter som fører til tarmbetennelse og til tap av arter som beskytter. Dette er kunnskap som er svært relevant for tolkningen av kostholdsdata, og den griper direkte inn i diskusjonen om hvorfor ultra-prosessert ferdigmat kan være helseskadelig. Uten kunnskap om hvordan pro-inflammatoriske emulgeringsmidler og konserveringsmidler påvirker tarmfloraen, har ikke diskusjoner om kvaliteten på industriprodusert ferdigmat noen troverdig, vitenskapelig forankring.
Databasen PubMed gir et bilde av den omfattende vitenskapelige aktiviteten om mikrobiomets rolle i ernæringen. Kombinasjonen diet (kosthold) og gut dysbiosis (forstyrrelse i tarm-mikrobiomet) gir 24 564 treff på artikler publisert i pålitelige tidskrifter. Kombinasjonen diet og obesity (fedme) gir 11 035 treff, gut inflammation (tarmbetennelse) og obesity 2912 treff, artificial sweeteners (kunstig søtstoff) og microbiome 1 770 treff.
Referanser:
Referanselisten vil bli omfangsrik i en bearbeidet versjon av dette blogginnlegget
- Tina Teicholz (2022). A short history of saturated fat: the making and unmaking of a scientific consensus. www.co-endocrinology.com Vol 29.
- Richard S. Bruno, et al. (2021) Cardiometabolic health benefits of dairy-milk polar lipids. Nutrition Reviews, Vol. 79(S2):16–35
- Kathy Trieu, et al. (2021). Biomarkers of dairy fat intake, incident cardiovascular disease, and all-cause mortality: A cohort study, systematic review, and meta-analysis. PLOS Medicine, September 21 https://doi.org/10.1371/journal.pmed.1003763
- Carlotta Giromini and D. Ian Givens (2022). Benefits and Risks Associated with Meat Consumption during Key Life Processes and in Relation to the Risk of Chronic Diseases. Foods 11, 2063. https://doi.org/10.3390/foods11142063
- Naimi et al. (2021): Direct impact of commonly used dietary emulsifiers on human gut microbiota. Microbiome 9:66
