Denne artikkelen ble ikke antatt i Forskning.no. Den omhandler et fortykningsmiddel som forårsaker betennelse og dysbiose i tarmen, men som likevel er godkjent av myndighetene til bruk i ferdigmat. Artikkelen hører hjemme blant mine blogginnlegg om vestlige livsstilssykdommer, det siste om Bondegårdseffekten. Nina Kristiansen er journalist i Forskning.no.
I en kommentar i Forskning.no den 11. januar prøver journalist Nina Kristiansen å forklare hva forskningen viser om fortykningsmidler som tilsettes maten vi spiser (https://www.forskning.no/forskningsmetode-kommentar-mat/er-du- bekymret-for-tilsetningsstoffer-stol-bare-pa-de-usikre-ekspertene/2306040).
Hun peker med rette på at det er selvmotsigende når Vitenskapskomitéen for mat og miljø (VKM) har konkludert at fortykningsmidlet karragenan er trygt, på tross av at komitéen hevder at forskningen konklusjonen bygger på, er for dårlig.
Men hun stoler på «systemet» og på «de grundige forskerne som ser på samlet mengde forskning». De har ikke funnet «grundige og solide studier som viser at karragenan er skadelig».
Nina Kristiansen har derimot ikke tro på ernæringsbiolog Marit Kolby, som i en artikkel fra 2020 (https://bramat.no/kosthold/3325-dette-bor-du-vite-om- karragenan) forklarer hvorfor karragenan kan være skadelig. Men ifølge Nina Kristiansen er det liten grunn til å legge vekt på denne konklusjonen, fordi den baserer seg på enkeltstudier, deriblant én som har vist «at karragenan kan gi tarmbetennelse hos marsvin, kaniner, mus og rotter». Denne studien ble vraket av VKM – av en eller annen grunn.
Nina Kristiansen er systemtro. «Om Vitenskapskomiteens forskere sier at karragenan og de andre stoffene er trygge, velger jeg dem» – skriver hun. Marit Kolby får derimot sitt pass påskrevet: «Å vise til tre små studier på ukjent type karragenan og deretter advare mot stoffet, er verken systematisk eller grundig. Det er heller feilinformasjon som kan skape ubegrunnet frykt».
Det er ikke til å forstå at en journalist uten fagkunnskap på dette området, er freidig nok til å sette seg selv til doms i en sak som ikke kan diskuteres på en meningsfull måte uten dybdekunnskap i kjemi, immunologi og mikrobiologi. Det er ille at en journalist som synser i denne saken, anklager en forsker med et annet syn enn VKM for å spre feilinformasjon som kan skape ubegrunnet frykt i befolkningen.
Dersom Nina Kristiansen hadde hatt forutsetninger for å analysere fakta om fortykningsmiddelet karragenan, ville hun kanskje ha oppdaget at det er Marit Kolby som har rett, og at VKM ikke har fulgt med i vitenskapen på dette området.
Karragenan som brukes som fortykningsmiddel i prosesserte matvarer har vært brukt i eksperimentelle dyrestudier av tarmsykdom, simpelthen fordi karragenan og andre sulfaterte oligo-/polysakkarider forårsaker tarmbetennelse. Allerede i 1992 brukte en av nestorene i norsk gastroenterologi, professor Arnold Berstad, denne modellen for studier av tarmsykdom. Siden den gang har karragenan og dextran-sulfat i alle år vært brukt i tilsvarende eksperimentelle studier.
Karragenan og andre sulfaterte polysakkarider fører til tarmbetennelse fordi disse stoffene skaper ubalanse (dysbiose) i det mikrobielle økosystemet i tarmen (mikrobiomet). Det var Marit Kolby inne på i artikkelen fra 2020.
Det er vanskelig å tro at den norske fagekspertisen som VKM benytter seg av, kan være oppdatert når det gjelder mikrobiom-forskning. Ekspertisen som står bak de nye kostholdsrådene, har valgt å ikke legge vekt på mikrobiomets rolle i ernæringen. Mikrobiomet er overhodet ikke omtalt i kostholdsrådene, til tross for at dette har vært den mest banebrytende utviklingen av ernæringsvitenskapen de siste 10 årene.
Kan det tenkes at ekspertisen som Nina Kristiansen stoler på, ikke har vært klar over – eller valgt å se bort fra – at karragenan fører til sykdomsdisponerende forandringer i mikrobiomet? Omfattende mikrobiom-forskning har vist at karragenan forstyrrer det finregulerte samspillet mellom mikrobene og slimhinnene i tarmen, og fører til oppvekst av mikrober som forårsaker inflammasjon og tap av anti-inflammatoriske mikrober. Resultatet er mikrobiell dysbiose og tarmbetennelse. Hos bakteriefrie dyr skjer ikke dette. Karragenan er med andre ord ikke giftig i seg selv, men forårsaker sykdomsdisponerende forandringer i mikrobiomet. Konvensjonelle toksisitetsstudier med karragenan er derfor rett og slett meningsløse.
Det er grundig dokumentert at mikrobiell dysbiose og tarmbetennelse er fellesnevneren for alle livsstilssykdommene i den vestlige verden. Man vet dessuten at forekomsten av disse sykdommene har sammenheng med et kosthold som fører til kronisk inflammasjon og mikrobiell dysbiose. Man skulle derfor forvente at myndighetene som har som oppgave å ivareta befolkningens helse, er spesielt opptatt av å redusere bruken av stoffer som forårsaker slike forandringer, herunder bruken av karragenan som fortykningsmiddel i mat som produseres industrielt.
Nina Kristiansen gjør et poeng av at Marit Kolby refererer til studier med karragenan på marsvin, kaniner, mus og rotter. Hva har det med mennesker å gjøre? Om dyrestudiene med karragenan hadde vært pre-kliniske studier (fase I) av et legemiddel, ville oppfølging med kliniske forsøk (fase II) neppe ha blitt godkjent. Resultatene fra de prekliniske studiene ville ha blitt bedømt som altfor foruroligende.
VKM snur kravene til sikkerhet på hodet når de forkaster en studie gjort med dyr, f.eks. én av studiene Marit Kolby refererer til og som dokumenterer skadelig effekt av karragenan. Det er på ingen måte betryggende når myndighetene beslutter at karragenan er trygt for mennesker, på tross av prekliniske data som viser at det ikke er det. Brukt i matvarer vil dette fortykningsmiddelet kunne bidra til å forverre kroniske inflammasjoner som kjennetegner livsstilssykdommene.
Isteden for å harselere med en forsker som kjenner dette fagfeltet, burde Nina Kristiansen derfor utfordre VKM med følgende spørsmål:
- Hvorfor er inflammasjon og mikrobiell dysbiose i tarmen fellesnevneren for alle livsstilsykdommene som har rammet den vestlige verden de siste tiårene?
- Kan det tenkes at proinflammatorisk stoffer i maten vi spiser, er medvirkende årsak til de vestlige livsstilssykdommene?
- Kan det tenkes at kostholdet folk er blitt anbefalt de siste tiårene har bidratt til kroniske tarminflammasjoner som disponerer for sykdom?
Jeg legger ikke ved litteraturreferanser som belegg for denne ytringen, men står til disposisjon for dem som vil ha oppdatering innenfor et av de mest ekspansive områdene i moderne medisin.
1) Kim, H S og Berstad A (1992) Experimental colitis in animal models Scand J Gastroenterol. Jul;27(7):529-37).
2) Wei Wu og fl. (2021) λ-carrageenan exacerbates Citrobacter rodentium- induced infectious colitis in mice by targeting gut microbiota and intestinal barrier integrity. Pharmacol Res. Dec; 174:105940
3) Quingsen S (2017). Carrageenan-induced colitis is associated with decreased population of anti-inflammatory bacterium, Akkermansia muciniphila, in the gut microbiota of C57BL/6J mice Toxicology Letters, Vol 279, 5 Sept p 87-95
