Søk på noe

Kampanje for mRNA-vaksiner – nå også i Vitenskapsakademiet

Den 16. november 2023 deltok jeg på et møte i Det Norske Videnskaps-Akademi (Vitenskapsakademiet) (https://dnva). Temaet var mRNA-vaksinen mot covid-19 og den rollen mRNA-teknologien er tiltenkt i beredskapen mot kommende pandemier. Møtet hadde som tittel: Vaccines: mRNA vaccine technology – Cancer, COVID-19 & beyond (Vaksiner: mRNA-vaksineteknologi – Kreft, Covid-19 & så videre). Møtet ble «strømmet» og er å finne på YouTube.

Hovedforedraget ble holdt av dr. med. Özlem Türeci. Hun er medisinsk forskningsdirektør i det tyske bioteknologifirmaet BioNTech, som sammen med farmasigiganten Pfizer utviklet Pfizers mRNA-vaksine. Deretter ble det holdt tre kortere innlegg, det første ved Agnete Brunsvik Fredriksen (forskningsleder i det norske bioteknologiselskapet Nykode Therapeutics), det andre ved John-Arne Røttingen (ambassadør for global helse i det norske Utenriksdepartement) og det tredje ved Richard J. Hatchett, lederen av CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations), som har som oppgave å sikre tilgang til nye vaksiner mot epidemiske og pandemiske infeksjonssykdommer.

Møtet i Vitenskapsakademiet fungerte som en kampanje for mRNA-teknologien og mRNA-vaksiner i den globale beredskapen mot nye pandemiske infeksjonssykdommer, uten rom for kritiske kommentarer eller innvendinger. Det ble ikke nevnt at folk kan beskyttes mot infeksjonssykdommer på andre måter enn ved vaksinering.

Vitenskapsakademiet har i mange år hatt høy grad av troverdighet. Det samme kan sies om komitéen som tildeler Nobelprisen i fysiologi eller medisin. Når institusjoner som disse gir går god for at RNA-vaksinen er både effektiv og sikker, er det ikke lett å få folk til å tro på faktabaserte innvendinger. Nobelpriskomitéen påsto at «vaksinene har reddet millioner av liv og forhindret alvorlig sykdom hos mange flere, slik at samfunn kan åpne og gå tilbake til normale forhold». Påstanden er svært langt fra sannheten, men når den kommer fra Nobelpriskomitéen, vil folk tro på den. Prestisjetunge institusjoner kan slippe gjennom med regelrett løgn og propaganda så lenge dominerende medier utestenger seriøse og faktabaserte forsøk på å korrigere dem. Uriktige påstander fra slike institusjoner vil etter hvert kunne bli til «etablerte sannheter».

Dominerende medier og myndighetene i alle vestlige land, har ikke vært åpne for omtale og drøfting av fakta som ikke stemmer med vaksineindustriens og myndighetenes fortelling om mRNA-vaksinene og covid-19-pandemien. Det er kanskje av frykt for at troverdigheten i kampanjene for massevaksinering kan bli undergravd av fakta. Er mRNA-vaksinene så sikre og effektive som det til stadighet blir hevdet? Dominerende medier i vestlige land stiller ikke spørsmål som dette. De er unnvikende når det gjelder spørsmålet om covid-19-vaksinene kan føre til «uventet og plutselig død» hos unge, friske mennesker. De er tause om den ekstremt høye overdødeligheten i vestlige land de to siste årene (2022–2023), i tiden etter at vaksinasjonen startet. Har covid-19-vaksineringen noe med saken å gjøre? Offentlig tilgjengelige statistikker viser at overdødeligheten har vært høyest i land med høyest vaksinasjonsgrad (ref. 1,2), og at det har vært underdødelighet i land der flertallet ikke har vært vaksinert. Myndighetene må ha visst at mRNA-vaksinen ikke hindrer smittespredning, men i vaksinasjonskampanjene brukte de likevel som viktig(ste) begrunnelse at vaksinen gjør det. Det er besynderlig at godt dokumenterte folkehelseproblemer og feilaktig informasjon fra myndighetene, ikke har vært førstesideoppslag i pressen.

I en tid når toneangivende media forsømmer sin oppgave, burde Vitenskapsakademiet være et sted for åpen og kritisk debatt, basert på fakta. Møtet den 16. november bidro i stedet til en ensidig og totalt ukritisk framstilling av mRNA-teknologien som ble benyttet til produksjon av mRNA-vaksinen mot covid-19, og  av hvor betydningsfull denne teknologien vil være i beredskapen mot nye pandemier

Özlem Türeci beskrev i sitt foredrag hvordan mRNA-teknologien først ble utviklet til kreftbehandling og senere som mRNA-vaksine mot covid-19. Hun hevdet at mRNA-vaksiner er uovertrufne i beredskapen mot nye pandemier fordi de svært raskt vil kunne utvikles mot «nye og neglisjerte infeksjonssykdommer». Türeci nevnte ingen ting om den medisinske risikoen som er forbundet med injeksjon av virus-mRNA i kroppen.

Türeci trakk fram at BioNTech/Pfizer på rekordtid klarte å oppskalere produksjonen fra noen hundretusen injeksjonsdoser til 3 milliarder. Hun nevnte ikke at den masseproduserte mRNA-vaksinen hadde en annen sammensetning enn det mRNA-produktet Pfizer hadde brukt i egne studier av effekt og sikkerhet, og som lå til grunn for hastegodkjenningen av mRNA-vaksinen i USA. Hun nevnte ikke at det er blitt avdekket – ikke av Pfizer/BioNTech – ekstremt store variasjoner mellom ulike produksjonspartier når det gjelder bivirkninger (ref. 3,4), og heller ikke at mRNA-vaksinen inneholdt rester av DNA (gener) fra bakterieplasmider.

Rester av plasmid-DNA i mRNA-vaksinen utgjør en alvorlig helserisiko, nylig beskrevet i en høring i senatet i USA (https://www.youtube.com/watch?v=IEWHhrHiiTY). Risikoen er en konsekvens av produksjonsprosessen og oppstår dersom plasmidrestene ikke blir fjernet fra mRNA-vaksinen.

Plasmider er små, ringformete DNA-tråder som formerer seg inne i bakterier. Når bakterier masseproduseres i fermenteringstanker, blir også plasmidene masseprodusert. I produksjonen av vaksine-mRNA blir plasmider som inneholder DNA-oppskriften for vaksine-mRNA, brukt i den bioteknologiske produksjonsprosessen for vaksine-mRNA. Risikoen for alvorlige helseskader er spesielt høy dersom den ferdige mRNA-vaksinen, i tillegg til mRNA, inneholder DNA-fragmenter som skriver seg fra plasmidene. Det er funnet milliarder av slike fragmenter i enkelte vaksinedoser, hvorav noen er «på- og av»-koder for avlesning av gener Det kan ha uventede, alvorlige og langsiktige biologiske konsekvenser for de vaksinerte dersom disse DNA-fragmentene blir inkorporert i kroppens eget DNA og dermed fører til permanente og arvelige forandringer i menneskets eget genmateriale. Verken Pfizer eller andre har kunnet utelukke denne risikoen, og den ble ikke nevnt i Vitenskapsakademiet.

Men sikkerhetsproblemet er ikke løst selv om produsenten lykkes med å fjerne alle rester av plasmid-DNA i mRNA-vaksinen. Hva skjer med mRNA som injiseres, og hvilke konsekvenser kan det få dersom kroppens egne celler fortsetter å produsere virusprotein (antigen) lenge etter injeksjonen? Overflateproteinet (piggproteinet) som mRNA-vaksinen instruerer våre egne celler til å lage, er i seg selv giftig («spikeopathic»), og vil bli produsert overalt i kroppen så lenge det finnes rester av injisert mRNA. Konsekvensene, som er omfattende beskrevet i ref. 5, ble heller ikke nevnt i møtet. 

Özlem Türeci viste at virus-mRNA i sin naturlige form brytes svært raskt ned etter injeksjon. Kroppen har åpenbart utviklet mekanismer som beskytter mot fremmede gener (RNA/DNA). mRNA-teknologien hopper bukk over denne beskyttelsesmekanismen ved at levetiden for vaksine-mRNA etter injeksjon er blitt forlenget. Det er gjort ved at én av basene (uracil) i naturlig mRNA er blitt byttet ut med en liknende base (pseudo-uracil). Kroppens egne celler produserer likevel virusets piggprotein med det modifiserte mRNA som oppskrift, men derimot reagerer ikke immunsystemet mot modifisert mRNA som et faresignal, slik som det gjør mot naturlig virus-mRNA. Dette er vinn/vinn for mRNA-vaksinen, men ikke for dem som blir vaksinert.

Vaksineprodusentene, helsemyndighetene og pressen har fortalt at rester av injisert mRNA ikke er noe problem. De har hevdet at injisert mRNA blir værende i vevet omkring stikkstedet og at også kjemisk modifisert vaksine-mRNA har kort levetid. Begge deler er feil. Vaksine-mRNA er blitt påvist overalt i kroppen i mange måneder etter injeksjonen. Hvilke immunologiske konsekvenser kan det ha at kroppscellene fortsetter å produsere virusprotein (piggprotein) i lang tid? Det spørsmålet ble heller ikke berørt i møtet.

Både John-Arne Røttingen og Richard J. Hatchett argumenterte for at koordinert internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å kunne utvikle en effektiv beredskap mot framtidige pandemier. De kom ikke inn på om dette samarbeidet bør skje i regi av Verdens helseorganisasjon (WHO) og heller ikke om WHO bør gis myndighet til å bestemme over norsk helsepolitikk. Det er ikke godt nok kjent blant folk flest at WHO er en privatfinansiert, udemokratisk og lukket organisasjon som ikke står til ansvar for noen, bortsett fra til de dominerende finansieringskildene: Farmaindustrien og deres eiere.

Noen referanser:

  1. Aarstad J, Kvitastein OA. Is there a link between the 2021 COVID-19 vaccination uptake in Europe and 2022 excess all-cause mortality? Asian Pacific Journal of Health Sciences 2023; 10: 25-31. https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/handle/11250/3062560
  2. Aarstad J. An update on the link between COVID-19 vaccination and mortality. Preprints 2023: 2023081433
  3. Schmeling M, Manniche V, Hansen PR. Batch-dependent safety of the BNT162b2 mRNA COVID-19 vaccine. European Journal of Clinical Investigation 2023; 53: e13998. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36997290/
  4. Guetzkow J. Rapid Response: Effect of mRNA vaccine manufacturing processes on efficacy and safety still an open question.  BMJ 2022; 378: 1731
  5. Parry et al. ‘Spikeopathy’: COVID-19 Spike Protein Is Pathogenic, from Both Virus and Vaccine mRNA. Review Biomedicines 2023 Aug 17;11(8):2287. doi: 10.3390/biomedicines11082287

Andre innlegg

Jord og tarmhelse

Jan Raa

Skrevet av Jan Raa

Dr. Jan Raa har en doktorgrad i organisk kjemi ved Universitetet i Utrecht. Jan Raa er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Norges Tekniske Vitenskapsakademi, og ble i 2010 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for forskning og utvikling innen den biomarine sektor.