Det norske nettavisen Forskning.no omtalte nylig (juni 2026) en studie publisert i Nature Medicine (1) og som har vist at overvektige som tar et kosttilskudd som inneholder tarmbakterien Akkermansia muciniphila, ikke går opp igjen i vekt etter slankekurer. Dette er godt nytt for overvektige som opplever at slankekurer har kortvarig effekt.
Det har lenge vært kjent at fedmepasienter har lavt innhold av Akkermansia muciniphila i tarmen, og at denne slimhinnebakterien spiller en viktig rolle i å forhindre fedmeutvikling (2). Det er derfor intuitivt fornuftig for folk med fedme å ta tilskudd som inneholder denne bakterien. Kosttilskuddet har svært overbevisende effekt, og fedmeforskere har omtalt studien som et stort gjennombrudd.
Fedmeeksperter råder likevel ikke til å kjøpe kosttilskuddet, til tross for at det kan hindre vektoppgang etter en slankekur, og ikke har negative bivirkninger – slik som slankemedisiner. Det er ikke uventet. I skolemedisinske kretser advares det mot kosttilskudd generelt. Derimot advares det sjelden mot legemidler med tvilsom effekt og alvorlige bivirkninger.
Selv om kosttilskuddet av tarmbakterien Akkermansia muciniphila etter alt å dømme er både effektivt og sikkert, er det ikke tillatt å markedsføre det med henvisning til at det faktisk virker. Ifølge gjeldende regelverk er det ikke tillatt å opplyse om medisinske virkninger av produkter som ikke er godkjent som legemidler, uansett hvor godt den medisinske virkningen er dokumentert i vitenskapelige forsøk.
Forutsetningen for at et nytt produkt med medisinsk virkning kan bli registrert som legemiddel, er at det gjennomgår en godkjenningsprosess som koster milliarder av kroner. Ingen vil påta seg slike kostnader dersom de kommersielle rettighetene til produktet ikke kan beskyttes i form av patenter. Naturprodukter lar seg som regel ikke patentere, og blir derfor heller ikke utviklet som legemidler. Det spiller ingen rolle om naturproduktet er både «sikkert og effektivt». Siden det er lovpålagt forbud mot å informere om medisinsk virkning av et kosttilskudd, vil produktet ikke få den oppmerksomheten det fortjener. Dette er lite motiverende for utforskning av andre og mer naturbaserte løsninger på aktuelle helseproblemer enn legemidler. Grensene for hva som kan hevdes om kosttilskudd med medisinsk virkning, er definert i «Forskrift om endring i forskrift om kosttilskudd og forskrift om tilsetning av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer til næringsmidler» (Helse- og omsorgsdepartementet, 23.03.2026).
Det har kanskje gått hus forbi at kosttilskuddet som er omtalt i artikkelen (1) er pasteurisert. Studien viser med andre ord at virkningen på fedme ikke avhenger av at bakterien er levende. Dette er ikke nytt. Det ble vist i 2019 i en såkalt «proof-of-concept»-studie (3) med kosttilskudd av døde Akkermansia muciniphila mot fedme.
Det blir ofte tatt for gitt at probiotika (f.eks. av melkesyrebakterier) virker positivt på tarmhelsen ved å tilføre levende bakterier til det mikrobielle økosystemet i tarmen. Denne intuitive antagelsen står sterkt, men den har dårlig belegg i eksperimentelle studier. Probiotiske bakterier etablerer seg vanligvis ikke i tarmen, men fortrenger bakterier som hører hjemme der (4).
Det tilsvarende gjelder i noen grad for fekal mikrobiota transplantasjon (FMT). Det blir tatt for gitt at det er de levende bakteriene i feces-preparater som er ansvarlige for virkningen. Men også steril feces virker positivt på pasienter med tarmplager. Det gjør også steril jord. Dette har jeg skrevet om i andre av mine blogginnlegg.
Det er åpenbart forbundet med mindre risiko å kunne erstatte tilskudd som inneholder levende bakterier, f.eks. probiotika og FMT-preparater, med sterile og kjemisk veldefinerte preparater. Kunstig jord («deconstructed soil»), som jeg sammen med forskere på Universitetet i Oslo har utviklet, er et slikt preparat. Det er sterilt og ufordøyelig, og det verken hemmer eller stimulerer tarmbakterier enkeltvis. Men det innvirker på det økologiske samspillet mellom tarmbakterier hos mennesker. Det gjør dette produktet relevant for artikkelen som er omtalt. Produktet fører til oppvekst av Akkermansia muciniphila, slimhinnebakterien som taper terreng i tarmen hos mennesker med fedme.
1) Mount S et al (2026) Pasteurized Akkermansia muciniphila MucT for weight loss maintenance in people with overweight and obesity: a controlled randomized trial. Nat Med, 13. May 2026
2) Everard A, et al. (2013) Cross-talk between Akkermansia muciniphila and intestinal epithelium controls diet-induced obesity. Proceedings of the National academy of sciences of the United States of America. 2013; 110:9066–9071.: 23671105]
3) Depommier C et al (2019) Supplementation with Akkermansia muciniphila in overweight and obese human volunteers: a proof-of-concept exploratory study. Nat Med. 2019 July 01; 25(7): 1096–1103
4) Berstad A, Raa J, Midtvedt T and Valeur J (2016) Probiotic lactic acid bacteria: the fledgling cuckoos of the gut? Microbial Ecology in Health & Disease 2016, 27: 31557 –
