Massevaksinering og stadige «oppfriskningsdoser» av mRNA-vaksinene kan ikke få slutt på covid-19-pandemien, men kan tvert imot forlenge den. Så lenge vaksinen ikke setter fullstendig stopper for viruset, vil den bidra til at det avles fram varianter som vaksinen ikke virker mot. Gjentatte vaksineringer mot covid-19 vil derfor kunne virke mot hensikten og i stedet holde pandemien gående. Det gjelder i høyeste grad for covid-19-viruset som, i likhet med alle andre mRNA-virus, muterer svært hyppig og derfor raskt gir opphav til nye varianter. Det er kanskje dette mønsteret som kommer til syne etter massevaksineringen?
I land med høy vaksinasjonsgrad har nye varianter av covid-19-viruset tatt over etter foregående varianter. I 2020/21 var det delta, om vinteren 2021/22 tok omikron over og på forsommeren 2022 er sub-variantene BA4 og 5 blitt de dominerende. Nye varianter som ikke blir påvirket av antistoffene som den forrige mRNA-vaksinen gir opp hav til, tar derfor over og blir raskt dominerende. Det er umulig å forutsi om nye varianter som avles fram på denne måten, blir mer eller mindre smittsomme og sykdomsfremkallende enn de foregående.
Midtsommers 2022 har vi fått en bølge av nye virusvarianter som til forskjell fra influensavirus og tidligere varianter av covid-19-viruset, fører til sykdom også i sommermånedene. Hva kan forklaringen være?
Myndighetene verden over, med WHO i spissen, tar ikke hensyn til slike grunnleggende økologiske mekanismer. Befolkningen blir tvert imot bedt om å ta oppfriskningsdoser av mRNA-vaksiner som ble utviklet for å stoppe det første covid-19-viruset. Helsemyndighetene verden over holder fast ved den vedtatte vaksineringsstrategien, på tross av at de må vite at mRNA-vaksinen ikke hindrer smittespredning og heller ikke forhindrer alvorlig sykdom av de virus-variantene som nå er blitt de dominerende.
Det er en uhyrlig tanke at massevaksineringen de siste to årene, kan ha fungert som et verdensomspennende avlsprogram for nye og kanskje farligere varianter av covid-19-viruset, med andre ord som et gigantisk «gain of function»-eksperiment. Dersom dette ikke er korrekt, burde det være grei skuring for helsemyndighetene, både nasjonalt og globalt (WHO), å avvise den på faglig grunnlag. I stedet oppleves det som om denne muligheten bare blir neglisjert eller avvist som konspirasjon, noe som er lite tillitsvekkende.
Med støtte fra fagfolk i immunologi har myndighetene fortalt befolkningen at massevaksinering ville føre til flokkimmunitet. Det ble nærmest en samfunnsplikt å la seg vaksinere. De som ikke gjorde det, har vært omtalt i mediene som usolidariske som utsetter andre mennesker for fare. Men – det var i utgangspunktet svakt faglig belegg for antagelsen at mRNA-vaksineringen ville kunne hindre smittespredning og føre til flokkimmunitet. Erfaringene etter massevaksineringen har bekreftet det som hele tiden har vært åpenbart for vitenskapsfolk: For å oppnå flokkimmunitet må viruset stoppes av førstelinjeforsvaret i kroppens overflater, inngangsporten for covid-19-viruset. Det vil ikke injeksjon av mRNA fra covid-19-viruset kunne gjøre.
Dessverre har høyst realistiske muligheter for å sette stopper for covid-19-viruset i kroppens overflater blitt totalt neglisjert av myndighetene overalt i verden, inkludert WHO, og av nyhetsmedia. I stedet har den altoverskyggende fortellingen i alle nyhetsmedia vært fortreffeligheten ved å injisere virus-mRNA i kroppen. Denne fortellingen har praktisk talt ikke møtt kritiske innvendinger eller faglig begrunnet mothold.
Troll sprekker i solen – med tiden.
Les mer: Iver Mysterud og Jan Raa: Dagens Medisin: Kan massevaksinering forlenge pandemien?
