Steril jord reparerer mikrobiell ubalanse i tarmen

Praktisk erfaring og mange vitenskapelige studier har vist at kontakt med jord og jordspising (geofagi) er gunstig for at mennesker og dyr skal holde seg friske. Den vanligste forklaringen er at alle landdyr gjennom evolusjonen er blitt avhengig av kontakt med jord, og at denne kontakten er nødvendig for at immunsystemet skal reagere effektivt på infeksjoner og ikke angripe ufarlige stoffer som forårsaker astma og allergi.

Er det de levende mikrobene i jord som virker sykdomsbeskyttende? Har døde bestanddeler i jord noen virkning?

Det foreligger ikke entydige svar på disse spørsmålene, simpelthen fordi de fleste studier med jord har vært gjennomført uten kontrollgrupper med steril jord. Slike studier forteller derfor ikke om virkningen av jord skyldes levende mikrober eller ikke-levende komponenter. Studiene viser defor heller ikke om virkningen skyldes kombinasjonen av begge deler. Siden det intuitivt har vært mest nærliggende å anta at det er levende jord som er ansvarlig for virkningen, har man oversett betydningen av ikke-levende komponenter. Men det er i ferd med å endre seg.

Det er nylig publisert en studie som har vist at steril jord i fôret til forsøksmus, førte til at både diversitet og balanse i tarmmikrobiomet ble gjenopprettet etter antibiotikabehandling (1). Antibiotikabehandling endret dyrenes adferd, men den normaliserte seg igjen etter at de fikk steril jord i fôret. Skader i tarmbarrieren og feil i mikroglia-cellene* etter antibiotikabehandlingen, ble også reparert av steril jord (*mikroglia-celler er en spesialiserte makrofager som beskytter nervecellene/hjernen mot infeksjon).

Med andre ord: Jord erstatter ikke mikrober som blir slått ut ved antibiotikabehandling, men skaper betingelser for rask gjenvekst av mikrober som fortsatt finnes i tarmen etter behandlingen. Mens tarmmikrobiomet restituerte seg, normaliserte adferden seg hos dyrene og skader på immunceller og tarmfunksjon ble reparert. Den store svakheten ved studien er at jord-preparatet som ble brukt, ikke er beskrevet på annen måte enn at jord ble tatt fra 1 til 10 cm under jordoverflaten og deretter sterilisert ved autoklavering tre ganger. 

Det er velkjent at barn som vokser opp i kontakt med jord og dyr på bondegårder har mindre astma og allergi enn barn i byer. Kontakten med jord virker gunstig på barn i barnehager (2,3,4), forbedrer mental helse (5) og bidrar til «modning» av tarmmikrobiomet (6). Hele fagfeltet som omfatter virkningen av levende jord på tarmhelse, er sammenfattet i en nylig publisert artikkel (7). Steril jord er nevnt noen få ganger i denne oversiktsartikkelen, men blir omtalt som et lovende alternativ til levende jordpreparater. Sitat (oversatt fra engelsk):

Siden nylige studier har demonstrert gunstige egenskaper av inaktiverte jordstoffer in vivo, kan levende jord i fremtiden bli erstattet med inaktivert (jord)stoff.

Dette er ikke bare en fremtidig mulighet, men høyst realistisk i nåtid. Jordmikrober etablerer seg ikke i tarmen hos hverken dyr eller mennesker (8), og tarmmikrober har kort levetid i jord – heldigvis! Autoklavert jord har tilsvarende virkning på forsøksdyr som levende jord (1,9). Mange er likevel fortsatt forblindet av den intuitive antagelsen at immunologisk virkning av jord skyldes levende mikrober, og at jordpreparater må inneholde levende mikrober for at de skal virke.

Levende jordmikrober spiller nokså sikkert en rolle, sammen med døde jordkomponenter. Men siden levende jordpreparater kan inneholde både parasitter og virus med uforutsigelige virkninger på folkehelsen, vil man få problemer med offentlig godkjenning for slike preparater. Det er av samme grunn ikke tilrådelig at folk på egen hånd samler jord til eget bruk. 

Problemet med at jord kan inneholde farlige mikrober blir unngått dersom den blir autoklavert (sterilisert). Men det er likevel en avgjørende begrensning knyttet til å bruke sterilisert jord til sykdomsforebygging. Hvilke jordtype(r) egner seg? Hvilke kjemiske analyser vil kunne si noe om biologisk virkning? Kan produktene standardiseres?

For å unngå problemene som knytter seg til slike spørsmål lite, bestemte jeg meg for noen år siden å lage det som ble kalt «konstruert jord». Det er en steril og ufordøyelig formulering av to komponenter som finnes i gammel jord, nemlig et huminstoff som dannes etter lang tids nedbrytning av lignin i planter og et beta-1,3/1,6-glukan av samme type som finnes i mycelsopp i jord. Det viste seg at denne formuleringen – som er patentert (10) – stimulerer gjenveksten av de samme mikrobene som går tapt i tarmen hos mennesker med livsstilssykdommer, samtidig som det hemmer mikrober som blir dominerende. Oppdagelsen ble omtalt i Apollon (UiOs forskningsmagasin) som oppsiktsvekkende (11). Det mest oppsiktsvekkende er at konstruert jord verken stimulerer eller hemmer bakterier enkeltvis, bare når de lever sammen i økosystemet av mikrober i feces. Vi døpte derfor dette nye prinsippet for et «økosøytikum». På samme måte som levende jord, favoriserer vårt økosøytikum veksten av strikt anaerobe tarmbakterier, f.eks. Faecalibacterium prausnitsii (2, 7, 12).

I en kommende artikkel vil jeg prøve å vise at samme tankegangen som ligger til grunn for «konstruert jord» gjelder også for fecal transplantasjon (FMT), og at det også på det feltet har vært gjort antagelser som ikke stemmer med fakta.

Referanser

1. Na Li et al (2024) Sterile soil mitigates the intergenerational loss of gut microbial diversity and anxiety-like behavior induced by antibiotics in mice. Brain, Behavior, and Immunity 115,179–19
2. Roslund et al (2020) Biodiversity intervention enhances immune regulation and health-associated commensal microbiota among daycare children. Science Advances 2020; 6: eaba25789)
3. Newman et al (2024) Childcare centre soil microbiomes are influenced by substrate type and surrounding vegetation conditions. Science of the Total Environment 927, 172158
4. Nga Nguyen, Peter J. Fashing, Pål Trosvik, Eric J. de Muinck and Nils Chr. Stenseth (2024) A Quantitative Comparison of Patterns of Play and Conflict in Nature Preschool and Traditional Preschool Children in Norway International Journal of Early Childhood https://doi.org/10.1007/s13158-024-00394-1
5. Dawud L M et al (2023) Evolutionary Aspects of Diverse Microbial Exposures and Mental Health: Focus on “Old Friends” and Stress Resilience. Curr Top Behav Neurosci; 61: 93-117 doi:10.1007/7854_2022_38
6. Vo N et al (2017) Early exposure to agricultural soil accelerates the maturation of the early-life pig gut microbiota.Anaerobe 2017 Jun: 45:31-39.
7. Roslund M I et al (2024) Scoping review on soil microbiome and gut health—Are soil microorganisms missing from the planetary health plate? People and Nature.2024;6:1078–1095
8. Winfried E H et al (2019) Does Soil Contribute to the Human Gut Microbiome? August 2019, Review Microorganisms Aug 23;7(9):287
9. Kummola L et al (2023) Comparison of the effect of autoclaved and non-

autoclaved live soil exposusure on the mouse immune system. BMC Immunol Sep 9;24(1):29. doi: 10.1186/s12865-023-00565-0

1. Raa J et al (2019/2023) Deconstructed soil composition. Patent (11) 346800 (13) B1
2. https://www.apollon.uio.no/artikler/2019/3_tarmflora.html
3. Roslund M I et al (2022) A Placebo-controlled double-blinded test of the biodiversity hypothesis of immune-mediated diseases: Environmental microbial diversity elicits changes in cytokines and increase in T regulatory cells in young children. Ecotoxicology and Environmental Safety, 242, 113900. https://doi.org/10.1016/j.eco- env.2022.113900